Hadde jeg trodd på Gud, hadde jeg vært sikker på at han hadde en finger med i spillet da vi dro opp på Victoria Peak i Hong Kong.
(Se bilder nederst)
Jeg har aldri opplevd maken til elendig vær som det jeg hadde da jeg tilbrakte en uke i Hong Kong i påsken. Selv ikke da jeg bodde et halvt års tid i verdens regnhovedstad, Bergen, i 2004 opplevde jeg vær som var i nærheten av like elendig.
Det viktigste å ha med seg ut av hotellet om morgenen var ikke penger eller mobiltelefon. Det var paraply.
Makan.
Været kan selvsagt være med på å sette en stopper for selve gleden med å være på tur, og jeg merket flere ganger at jeg var på god vei ned i kjelleren. Da gjelder det å ta seg sammen og heller se lyspunktene.
Det gjorde jeg, bokstavelig talt, på Victoria Peak – Hong Kongs kanskje mest kjente attraksjon.
| Les også: 14 ting du må gjøre i Hong Kong.
Den som venter på noe godt
Jeg hadde drøyd og drøyd og drøyd besøket på Victoria Peak i håp om bedre vær, men tåka lå kronisk tjukk som grøt og regnet silte konstant ned fra den mørke himmelen. Et besøk på den 552 meter høye toppen i slikt vær, ville ha vært fullstendig meningsløst.
Men så, etter at jeg hadde vært en tur nord i Hong Kong og kikket på noen templer i øs pøs regnvær, rett etter at jeg gikk ut av metroen i sentrum, ble det plutselig et hull i skylaget.
Det var ikke stort, men stort nok til at man kunne se antydninger til blå himmel og en stor, rund, gul kule ikke langt unna.
Sola.
Jeg tok beina på nakken og løp opp til stedet der trikken opp til The Peak går. Der fikk jeg rasket med meg en billett og slang meg på første tog opp den bratte fjellsiden.
Da jeg ankom toppen etter den snaut 10 minutter lange turen, kom jeg akkurat tidsnok til å se at tåka lettet fra den enorme byen nedenfor oss. Fullstendig måpende av å se hvordan skyskraperne langt der nede ble avdekket, ble jeg stående og bare nyte synet av Hong Kong fra oven.
Folk kom nærmest løpende til utsiktspunktet fra alle mulige kanter.
Endelig fikk folk bildene sine.
Et fem minutters vindu
Men så, omtrent fem minutter etter at den forsvant, med et lite vindpust som bare sa SVOSJ!, og før jeg i det hele tatt rakk å ta en selfie, var tåka tilbake. Det gikk så fort at selv Usain Bolt ville vært sjanseløs i en sprintduell.
Jeg ble stående, like måpende, og se hvordan byen igjen ble dekket til av en tjukk, grå masse før jeg brøt ut i latter. Det skal altså ikke være mulig.
Jeg rakk de fem minuttene den uka der Hong Kong by var synlig fra Victoria Peak.
Litt flaks skal man tross alt ha.
Se bare selv hvor sjukt fort det gikk.
Bilde 1 – tatt 23. mars klokken 16:11
Bilde 2 – tatt 23. mars klokken 16:14
Bilde 3 – tatt 23. mars klokken 16:15
Bilde 4 – tatt 23. mars klokken 16:23
