Reiseguide og reisetips til Kirgisistan

Inneklemt mellom mektige Kina og Kasakhstan, med naboene Usbekistan i vest og Tadsjikistan i sørvest, omringet av de spektakulære Tien Shan-fjellene, ligger vakre, uberørte Kirgisistan.

Landet har vært verdens sentrale midtpunkt helt siden karavanene vandret dovent avgårde langs den trafikkerte Silkeveien for hundrevis av år siden.

Uten kyst, men med vakre innsjøer, høye fjell og en grønn og frodig natur som gjorde at selv Aleksander den store mistet både munn og mæle. Siden revolusjonen i 2010 har landet beveget seg i en demokratisk retning, og er et trygt land å besøke.

Og det beste av alt? Landet er nesten helt uberørt av moderne turisme. Dét, kombinert med alle møtene med lokalbefolkningen – det som kanskje er verdens triveligste mennesker – gjør en reise til Kirgisistan til et minne for livet.

FAKTA OM KIRGISISTAN

Hovedstad: Bisjkek
Innbyggertall: Ca 6 millioner
Språk: Kirgisisk og russisk
Styreform: Demokratisk republikk
Myntenhet: Kirgisiske som (KGS)
Tidssone: UTC +6 (fem timer foran Norge)
BNP per innbygger: Ca 956 USD per år
Grenser til: Kasakhstan, Usbekistan, Tadsjikistan, Kina

ANBEFALT REISERUTE I KIRGISISTAN

Jeg anbefaler tre reiseruter for henholdsvis to, tre og fire ukers reise i dette innlegget.

ANBEFALT LESESTOFF OM KIRGISISTAN

Før du reiser til Kirgisistan bør du gi deg i kast med Erika Fatlands mesterverk av en murstein, nemlig Sovjetistan.

Den inneholder spennende historier fra hele Sentral-Asia – Kirgisistan, Turkmenistan, Kasakhstan, Usbekistan og Tadsjikistan – og gir et unikt innblikk i land som kun blir nevnt i norske medier dersom de blir utsatt for naturkatastrofer, flystyrter eller borgerkrig.

Fatland tar deg gjennom en mildt sagt fascinerende historisk reise, fra da Silkeveien hadde sin storhetstid til det russiske tsarriket til den sovjetiske sosialismen og til frigjøringen på begynnelsen av 1990-tallet, da mange av landene ble overlatt til merksnodige diktatorer.

Sovjetistan er et must, men pass på; jeg garanterer akutt reiselyst!

UTFORSK KIRGISISTAN

Kirgisistan er en skattekiste hva gjelder spektakulær natur, historiske steder og idylliske landsbyer. Med mindre du har en måned å ta av, er det ikke mulig å få med seg alt. Plukk heller ut noe som kan være verdt å få med seg.

Her er mine personlige favoritter.

Altyn Arashan

Altyn Arashan er en liten landsby oppe i Karakol-dalen, rundt 3 000 meter over havet, omringet av et landskap som kunne vært tatt ut av et postkort.

Det er så vakkert her at jeg nesten mistet pusten da jeg så det for første gang.

Det finnes flere måter å nå Altyn Arashan på. Et alternativ er å starte i Ak-Suu, rundt 12 km øst for Karakol, og gå grusveien veien oppover dalen.

Turen er relativt enkel og tar fem, seks timer. Det var denne turen jeg gikk da jeg var her.

Et annet alternativ er å starte i nabodalen lenger vest og gå langs Karakol-elven. Vi skulle egentlig ta denne ruten selv, men dårlig vær hadde medført at deler av infrastrukturen var blitt vasket vekk.

Turen langs Karakol-elven er ganske lang. Du må minimum beregne to dager, kanskje aller helst tre, og du bør ha med eget telt. På denne ruten må du nemlig helt opp til innsjøen Ala-Kul og over Ala-Kul-passet for så å gå ned på nordsiden og videre ned til Altyn Arashan.

Vi snakket med flere som hadde gått denne ruten og som mente den var usedvanlig fin, og til og med enklere enn en dagstur til og fra Ala-Kul fra Altyn Arashan (se under).

Uansett hvilken rute du velger: Naturen her er måpende vakker, så husk å lade batteriene til kameraet!

Ala-Kul (Ala-Köl)

Ala-Kul er en innsjø som ligger på rundt 4 000 meters høyde, seks til ni timers gange i strabasiøst terreng sørvestover fra Altyn Arashan. Hvor lang tid du bruker opp, avhenger av hvor god form du er i og hvor godt du takler høyden.

Ulendt terreng til tross; ikke tenk på å droppe Ala-Kul. Når du endelig kommer deg over det siste fjellpasset, som for øvrig er ubehagelig bratt og vanskelig å forsere, er alt så inderlig verdt det.

Jeg lover.

Song-Kul (Song-Köl)

Song-Kul er en innsjø som ligger sørvest for Kirgisistans største og mest berømte innsjø, Issyk-Kul. Song-Kul er ingen liten pytt det heller, men landskapet rundt er preget av øde steppeland omringet av majestetiske fjell, masse hester, sauer og kyr.

Og stillheten. Den øredøvende stillheten. Den er så deilig at Song-Kul bare må oppleves.

Er du riktig heldig er det relativt enkelt å få øye på Melkeveien også.

Og så kan det jo hende du er så (u)heldig å få se de lokale spille kokboru – spillet der man konkurrerer om en hodeløs geit, fra hesteryggen.

| Les også: Kokboru – spillet om den døde geita.

Tash Rabat -> Chartyr-Kul

Helt sør i Kirgisistan ligger Tash Rabat, en bitteliten landsby som har fungert som overnattingssted for reisende i hundrevis av år.

Her ligger et eldgammelt fort som ble bygget av en lokal konge for å huse trette reisende, og fortet står der fortsatt som en taus beretter av all historien som har foregått akkurat her.

Det mest populære å gjøre i Tash Rabat er å gå eller ri oppover dalen, mot fjellpasset som leder ned mot nok en innsjø, nemlig Chartyr-Kul.

Turen er slående vakker, men ganske tøff opp mot selve passet og ned på andre siden.

Ved Chartyr-Kul er det egentlig ingenting spesielt å hverken se eller gjøre, så jeg vil nok anbefale å ta det som en dagstur tur/retur Tash Rabat.

Vi red for øvrig over passet, ned på andre siden, overnattet i telt, og red så videre østover til vi møtte sjåføren vår som ventet flere kilometer unna for å få en noe enklere vei til neste reisemål, avsidesliggende Kel-Suu.

Den turen bør ikke gjøres uten en lokalkjent guide.

Kel-Suu (Köl-Suu)

Helt nede ved grensa til Kina ligger et så vakkert, uberørt og vilt område at det rett og slett er noe vanskelig å komme hit.

Området heter Kel-Suu, oppkalt etter sjøen med samme navn, som egentlig betyr «sjø med vann» (utrolig nok!).

Hit kommer det nesten ingen turister, så man kan fort få hele området helt for seg selv. Her bor det også en skjønn familie som ikke går av veien for å ha deg på besøk i både to, tre og fire netter.

Om dagen er det nesten et must å leie en hest, ta med en av de lokale ungguttene og sette ut på eventyr.

Vi besøkte både nordenden og sørenden av sjøen, der nordenden var min absolutte favoritt, men rideturen til sørenden var også knallfin.

Har du mulighet, besøk Kel-Suu! Flere av de vi snakket med kom seg hit ved å leie bil og sjåfør i nærmeste by, Naryn.

Tulpar-Kul

Helt, helt sør i Kirgisistan, på grensen til Tadsjikistan, ligger Tulpar-Kul, eller Tulpar-sjøen. Det er kanskje ikke den vakreste sjøen i Kirgisistan, men oh la la, for et landskap!

Her får du blant annet en fantastisk utsikt til Kirgisistans høyeste fjell, Pik Lenin, som rager 7 134 meter over havet, og som er et svært populært reisemål for fjellklatrere fra hele verden.

Har du muligheten, reis til Tulpar-Kul. Og ikke vær redd for å reise videre inn i Tadsjikistan og ta den legendariske Pamir Highway til Dusjanbe. Det er intet mindre enn en makaløs tur.

| Se også: Pamir Highway – roadtrip på verdens tak.

VISUM TIL KIRGISISTAN

Nordmenn trenger ikke visum for å besøke Kirgisistan.

Turistvisum på inntil 60 dager gis kostnadsfritt på alle internasjonale flyplasser og grenseoverganger.

| Les også: Slik besøker du Sentral-Asia.

Gå til toppen

NÅR REISE TIL KIRGISISTAN

Kirgisistan er et stort land med et variert landskap, og klimaet varierer naturlig nok deretter. På generell basis kan man likevel si at det er best å reise hit mellom midten av juni og september.

I juli har snøsmeltingen i de opp mot 7 000 meter høye fjellene gitt seg, det er mindre vann i elvene og været er relativt stabilt. Det er også i dette tidsrommet det er flest turister i Kirgisistan. De er likevel såpass få at man ikke lar seg plage av akkurat det.

I vest, mot naboene Usbekistan og Tadsjikistan, ligger lavlandet. Temperaturene her kan bli voldsomt høye, og enda høyere dersom du vurderer å reise inn mot Samarkand for eksempel. Disse stedene er det anbefalt å besøke på våren eller om høsten.

I nord, sør og øst ligger den mektige Tian-Shen-fjellkjeden, og her, som i alle andre fjell, kan vær og temperaturer snu på et øyeblikk. Morgenene er likevel stort sett klare, mens det fort kan snu etter lunsjtider.

På dagtid kan temperaturene komme opp i 25 grader, om nettene kan det fort synke ned til frysepunktet.

Gå til toppen

HVORDAN REISE TIL KIRGISISTAN

Kirgisistan kan relativt enkelt nås med fly via Moskva eller Istanbul. Landets hovedflyplass ligger i Bisjkek, heter Manas International Airport og ligger rundt 30 kilometer nordvest for byen.

Fra Oslo er det kanskje best å fly Aeroflot via Sheremetyevo i Moskva. Flytiden er rundt seks timer totalt og man får billetter fra i underkant av 6 000 kroner tur/retur. Jeg har selv fløyet Aeroflot de gangene jeg har besøkt Kirgisistan, og jeg må si jeg ble positivt overrasket over komforten og servicen de kunne tilby.

Alternativt kan man fly Turkisk Airlines eller Pegasus via Istanbul, men da jeg gjorde min research betød det avreise og ankomst på ganske ugunstige tidspunkter av døgnet.

Det går også direktefly fra nabolandene Kasakhstan (Air Astana fra Astana og Almaty), Usbekistan (Uzbekistan Airways og Air Kyrgyzstan fra Tashkent) og fra Tadsjikistan (Tajik Air fra Dushanbe).

Gå til toppen

REISE RUNDT I KIRGISISTAN

Kirgisistan er ikke så voldsomt stort, men infrastrukturen er så som så. Det å komme seg fra A til B kan derfor oppleves som en noe strevsom opplevelse.

Skal du reise rundt på egen hånd anbefaler jeg på det varmeste å kontakte CBT – Community Based Tourism – som er en turistorganisasjon som jobber med lokalbefolkningen rundt omkring i hele Kirgisistan.

CBT har rundt 15 kontorer rundt omkring i landet, ofte på de større stedene som Bisjkek, Osh, Naryn, Karakol etc, og er mer enn behjelpelige med å skaffe transport, tak over hodet eller rett og slett bare informasjon.

Du finner mer informasjon om CBT her (ekstern lenke).

Hest

Når du først er i Kirgisistan, nomadenes hjemland, kan du nesten ikke unngå å dra fra punkt A til punkt B på hesteryggen. I Kirgisistan er det hester absolutt overalt – sterke og snille hester – som ikke går av veien for å bære deg langs øde gressletter, opp bratte fjell, ned bratte fjell eller over frådende elver.

I Kirgisistan er hesten din aller beste venn, uansett tidligere erfaringer. Husk bare at du kommer til å bli sår i rumpa, men det er strengt tatt bare en del av moroa.

I alle fall når man tenker på det i ettertid.

Reise arrangert

Kirgisistan kan oppfattes som noe utfordrende å komme seg rundt i, uansett tidligere reiseerfaring. Språkbarrièren er én av grunnene til det.

Ønsker du å få med deg mest mulig av det Kirgisistan har å by på, kan det være aktuelt å reise arrangert.

Jeg har selv benyttet meg av Kalpak Travel ved to anledninger. Kalpak er et lite sveitsisk selskap som virkelig er på vei opp og frem grunnet deres unike kunnskap og mange kontakter rundt omkring i hele Sentral-Asia.

Eierne, ekteparet Luca og Aijan, er superhyggelige og ofrer det lille ekstra som skal til for at du får en helt nydelig ferie med de beste opplevelsene.

Kalpak Travel får min definitive anbefaling.

Og du? Hils fra meg og få 5 % rabatt!

Du finner mer informasjon om Kalpak Travel og turene deres her (ekstern lenke).

Fly

Det er ikke så fryktelig mange flyplasser i Kirgisistan, så det å fly innenlands er i skrivende stund ikke noe reelt alternativ. Unntaket er hvis du skal fra Bisjkek til Osh eller motsatt. Air Kyrgyzstan kan fly deg denne turen, som tar rundt 40 minutter, for rundt 300 norske kroner.

Buss

Det finnes noen få busser som kan ta deg fra A til B i Kirgisistan, men de kjører ofte i privat regi av et turistselskap. Det finnes ingen bussterminal der du kan gå i luka, kjøpe en bussbillett og forvente en stor, komfortabel buss med store, romslige seter og aircondition.

Glem det. Til det er veiene for dårlige. Blant annet.

Minibuss (marshrutkaer)

Det mest vanlige kollektivalternativet i Kirgisistan er delte minibusser, såkalte marshrutkaer. Disse minibussene er stort sett av ganske god standard, men spesielt i Bisjkek ofte overfylte så det holder. Likevel er marshrutkaer et populært (og eneste!) alternativ for å komme seg fra A til B – også i mer øde og grisgrendte strøk.

Glem komforten, dog.

Delt taxi

I likhet med marshrutka er delt taxi et godt og effektiv alternativ i Kirgisistan. Man betaler en viss sum per sete og venter på at bilen skal fylles opp før man suser avgårde. Det kan være greit å vite at bilene stort sett ikke oppfyller siste EU-standard, og det kan fort være minimal plass til bagasje, men for en rask tur fra A til B kan delt taxi være et godt og billig alternativ.

Leie bil med sjåfør

Et populært alternativ til kollektivtransport i Kirgisistan er å leie en egen, privat sjåfør. Spesielt kan dette være greit om man skal til steder som ikke nås av marshrutkaene.

Skal du for eksempel til øde og utilgjengelige Kel-Suu, kan dette være et godt alternativ fra Naryn, men ofte leier man bil og sjåfør for minimum én natt, og da blir det fort et relativt dyrt alternativ.

Jeg hørte rykter om priser på 1000 som, men dette vil variere fra sted til sted, hvor man skal, hvor mange som vil være med på turen og hvor lenge man skal være borte.

Man organiserer bil og sjåfør gjennom CBT – din kilde til informasjon i Kirgisistan.

Gå til toppen

KOSTNADER

I Kirgisistan bruker man som, forkortet KGS. 100 KGS utgjør omkring 12 norske kroner (mars 2019).

Det fine med Kirgisistan for oss nordmenn er at landet er så billig at det nesten er umulig å bruke penger.

En fire timers tur med en marshrutka koster ikke noe særlig mer enn 30 norske kroner. En bedre middag på restaurant med drikke koster rundt 20 norske kroner og en flaske med halvannen liter vann koster et par norske kroner.

Overnatting varierer, selvsagt. En natt på et hostel koster ned mot femtilappen mens en natt i en yurt koster det dobbelte, inkludert frokost, noen ganger også middag, litt avhengig av hvor man er.

I Bisjkek er det minibanker overalt, og det er også minibanker med jevne mellomrom i Karakol og Naryn. Det er det også i Osh. Vær dog oppmerksom på at det er kontanter som gjelder ute på landsbygda, så sørg for å ha nok av det når du reiser rundt.

Gå til toppen

MAT OG DRIKKE

Det kirgisiske kjøkken er ikke det mest avanserte, og det kan godt hende du rekker å bli ganske matlei innen oppholdet ditt i Kirgisistan er over. Maten er inspirert av russiske, tyrkiske og sentralasiatiske tradisjoner og varierer noe fra landsby til landsby avhengig av ressursene man har tilgjengelig.

Tilbehør til absolutt alle retter – uansett – er hvitt brød med syltetøy og te. Masse te. Alltid te. Du rekker aldri å drikke opp teen din før noen er der og heller oppi mer. Sier du nei takk, er det nesten som en fornærmelse å regne. Ta derfor høyde for at du trenger en te-pause når du kommer hjem.

Merk deg også at kaffe er ganske uvanlig i Kirgisistan. Dyrt er det også. Det kan derfor være en idé å gå innom et supermarked og kjøpe med en liten krukke med pulverkaffe som du kan ha med deg. Da er alt du trenger litt varmt vann og vips! så drikker du kaffe i stedet for den hersens teen.

Frokosten består ofte av semulegrøt, pannekaker, stekte egg eller suppe. Med hvitt brød. Og te.

Lunsjen kan variere noe, men er ofte varmmat i en eller annen form. Med hvitt brød. Og te.

Middagen er kirgisernes festmåltid og består stort sett alltid av kjøtt fra sau, okse eller hest. Merk likevel at tilbehøret alltid er hvitt brød. Og te.

Oromo

Oromo er egentlig dumplings, av mangel på et bedre norsk ord, som består av kjøtt og grønnsaker og hva enn kokken finner det for godt å fylle de med. Serveres mest hjemme hos kirgisiske familier, ikke så ofte på restaurant.

Beshbarmak

Lam, nudler, løk og saus i en salig blanding. Perfekt etter en lang dag ute i naturen.

Lagman

Ikke helt ulik beshbarmak, egentlig. Retten består av kjøtt i en eller annen form, nudler og grønnsaker og serveres sammen med buljong. Perfekt når kvelden faller på og yurten begynner å bli kald.

Plov

Ikke opprinnelig kirgisisk, men man skulle tro det, for man får det servert overalt. Plov består av kjøtt, ris og grønnsaker og er både mettende og godt.

Shashlyk

Nam! Grillspyd med kjøtt du selv velger akkompagnert av tilbehør du også velger helt selv. Ikke så ofte det serveres dersom du bor hjemme hos en familie, men nesten alle restauranter har det.

Drikke

Drikken i Kirgisistan består av te, te og atter te. En gjennomsnittlig kirgiser kan fort drikke seks, sju kopper te til et måltid. Hvis du ikke ønsker å være på te-kjøret er ikke alternativene så fryktelig mange, egentlig.

Ute i ødemarka har du jo selvsagt vann, hvor spennende det måtte være. Du kan jo også be om en liten kopp med kumis, fermentert hestemelk fra ei merr – ofte med en liten dæsj alkohol i. Ikke er det godt og du må drikke ganske mye for å bli beruset, så det er ikke å anbefale det heller. Selv om du selvsagt må prøve.

På restauranter er det fullt mulig å få tak i flere typer brus, øl og andre drikker vi kjenner godt fra her hjemme.

Gå til toppen

HELSE

Nordmenn som reiser til Kirgisistan møter svært sjeldent på helsemessige problemer. Den største risikoen er nok et mildt anfall av høydesyke dersom du beveger deg opp i fjellene, og kanskje en matforgiftning eller to. Likevel er ikke høydesyketabletter nødvendig.

Det du derimot kan få bruk for er flytende kull (!) som motvirker en uggen mage. Flytende kull er vesentlig bedre og mer effektivt enn for eksempel Imodium. Det er iallfall min erfaring.

Utover det anbefales det å ta de vanligste vaksinene for å være på den sikre siden.

Anbefalte vaksiner er:

• Hepatitt A og B
• Difteri, stivkrampe, kikhoste og polio
• Rabies
• Tuberkulose
• Tyfoidfeber

Se for øvrig vaksiner.no for mer informasjon.

Gå til toppen

SIKKERHET

Kirgisistan er på generell basis et trygt land å ferdes rundt i. Landet opplevde en revolusjon tilbake i 2010, der presidenten/diktatoren Kurmanbek Bakiyev etter hvert ble styrtet og måtte flytte til Hviterussland.

Rundt 2 000 mennesker døde i strabasene, men i dag er landet rolig og demokratisk uten de store urolighetene.

De største farene når man ferdes rundt i Kirgisistan er råkjøring. Veiene er dårlige, og det samme er mange biler. Sjåfører også, for så vidt. Kirgisisk politi er blitt flinke til å foreta fartskontroller med laser, spesielt på de store veiene, men ta likevel forholdsregler der du kan.

Politiet i Kirgisistan er heller ikke kjent for å være mors beste barn. Det verserer blant annet historier om at de kan finne på å bøtelegge turister uten skjellig grunn. Pengene, de går rett i lomma.

I Kirgisistan er det påbudt å ha passet med seg til enhver tid. En generell regel er likevel å ikke gi det fra seg til politiet på gata. Be heller om å ta det praktiske på politistasjonen.

Gå til toppen