Nybegynner på stisykkelen? Jeg føler med deg! Her får du noen gode tips til hva du trenger for å komme i gang, rent utstyrsmessig.
Det sies at når man lærer å sykle, glemmer man det aldri. Vel, det er en sannhet med visse modifikasjoner. For når man skal prøve seg på stisykling for første gang, er sannsynligheten meget stor for at man føler seg som en som aldri har lært å sykle i det hele tatt.
Heldigvis skal det relativt lite til for å føle mestring. Nettopp derfor er stisykling så gøy. Så er det dager som ikke er fullt så gøy, men det snakker vi ikke så høyt om. Iallfall ikke her.
Noen vil kanskje påstå at man ikke trenger så mye utstyr for å komme i gang. «Man trenger liksom bare en sykkel og en hjelm.»
Vel, det er jeg bare delvis enig i.
For én ting er å komme i gang. En helt annen ting er hva du faktisk trenger for å få best utbytte av en idrett som er i ferd med å ta Norge med storm.
Her skal du få noen av mine beste tips.
Dette innlegget inneholder annonselenker.
Sykkel
It goes without saying at man trenger en sykkel for å drive med sykling. Nærmere sagt så trenger man en såkalt fulldemper. Noen er ikke så kravstore, mens andre (les: meg) bruker månedsvis på å gjøre research.
Og her kommer jo strengt tatt advarselen: Begynner man virkelig å sette seg inn i styrevinkler, utveksling, «reach», vandring og alt det der, risikerer man faktisk å bruke mer tid på research enn på sykling, og det vil man jo ikke.
Ja, det er viktig for en som har litt erfaring, men for en nybegynner? Mja, ikke så mye.
Jeg skal ikke komme med noen konkrete sykkelanbefalinger her – det finnes det massevis av andre nettsteder som holder på med – men jeg vil nevne én viktig kommentar jeg fikk fra en som har drevet sykkelbutikk i årevis:
«Det finnes drøssevis av sykler til godt under 40 000,- som gir mer enn nok sykkelglede.»
Pedaler
En ting du derimot skal tenke på, er valg av pedaler. Veldig enkelt forklart kommer pedaler i to varianter: Det første alternativet er såkalte «flats», som er relativt store pedaler med små skruer som skal sikre godt grep mot skoen.
Det andre alternativet er klikkpedaler, som vi kjenner igjen fra spinningsalen og fra landeveisykkelen.
Det er fordeler og ulemper med begge alternativene.
«Flats» gjør det lettere å komme seg ut av pedalene, og tro meg, som nybegynner er det noe man ofte har behov for.
Ulempen er at det er enklere for foten å slippe pedalen når man minst ønsker det. Noen påstår også at man får mindre trykk i tråkket, uten at jeg tror det ligger særlig med empiri bak den påstanden.
Klikkpedaler gir på sin side bedre kontroll på tråkket og man har føttene i fast posisjon hele tiden. Ulempen er naturligvis at det er enda en ting å tenke på når man sliter i motbakkene fordi føttene må vris ut av pedalene. Det er også vanskeligere å klikke seg inn og komme i gang i motbakker.
Jeg valgte selv «flats», og angrer ikke på det, selv om jeg tror jeg kommer til å gå over til klikkpedaler når jeg blir litt mer erfaren.
Sko
Noen sier at man kan sykle sti med «det man har». Vel, det er jeg uenig i. Investér i et par skikkelige sko som er ment for formålet. De har en stivere såle som sitter bedre i pedalen og som dermed gjør tråkket mer effektivt.
Stisko er også mer robuste og tåler litt juling. De er mer beskyttet enn vanlige joggesko, og tro meg, det kommer du til å trenge som nybegynner.
Hjelm
En god hjelm er det mest essensielle utstyret du har. Hjelmen skal beskytte kroppens viktigste instrument. Nettopp derfor er det galskap å ikke investere litt penger på dette punktet.
Heldigvis finnes det mange gode hjelmer på markedet som er spesielt designet for stisykling. De har god beskyttelse, god passform med mulighet for tilpasninger, gjerne i form av Mips-systemet, og de kommer gjerne med en justérbar skygge som gjør det mulig å tilpasse sikten til vær- og føreforhold.
Vær så snill, investér i en god hjelm. Og ikke kjøp brukt. Du vet aldri om hjelmen du kjøper har vært gjennom et sammenstøt med bakken. Det er ikke sikkert den tåler et til.
Briller
Noen trives best uten briller, andre klarer seg ikke uten. Jeg er en av de som ikke klarer meg uten. Briller bruker jeg uansett, selv i vintermørket.
Grunnen er for så vidt enkel. For meg har briller to funksjoner: De skal hindre lysinnslipp, men de skal også holde unna vind, regn, sludd og snø – og insekter.
Alt du kan få i øyet mens du sykler i skogen er nemlig en potensiell fare.
Derfor er gode briller et must.
Jeg har selv et par med utskiftbart glass. Det betyr at jeg kan bruke helt gjennomsiktige glass når lyset er som dårligst, og jeg kan enkelt skifte til mørkere, polariserte glass når forholdene krever det.
God bukse/shorts
Det finnes hundrevis av bukser og shorts til stisykling ute på markedet. Noen koster flesk og vel så det (hei, Norrøna!), mens andre virker å levere god kvalitet til en fornuftig penge.
Det man skal se etter, er en bukse med god polstring i rumpa, god ventilering, god plass rundt knærne til knebeskyttere, stram passform rundt legger og ankler og en solid knappeløsning i midjen.
Valget mitt falt på Endura SingleTrack II, både i bukse og i shorts. Grunnen til det er at skottene leverer på alle punktene nevnt over, samtidig som de har en fiffig løsning til:
Buksa og shortsen kommer i utgangspunktet uten padding, men man kan kjøpe en såkalt «liner» – en tynn shorts med padding – ved siden av.
Denne «lineren» har 12 små knapper som passer perfekt inn i 12 små knappehull på innsiden av SingleTrack-buksa og -shortsen.
Det gjør at lineren ikke sklir og går sine helt egne veier under sykkelturen.
Genialt!
Endura SingleTrack II bukser kan du kjøpe her (annonselenke).
Endura SingleTrack II shorts finner du her (annonselenke).
Endura 500 liner ser du her (annonselenke).
Knebeskyttere
Jeg er livredd for knærne mine. Å måtte halte rundt resten av livet på grunn av et dårlig kne, i verste fall to dårlige knær, orker jeg ikke tanken på.
Derfor sykler jeg aldri noe sted uten knebeskyttere, uansett lengde på turen.
Her er det naturligvis også mange former og varianter, og du må nesten bare lese deg opp på hva du føler du trenger.
Jeg anbefaler likevel å se etter et par relativt lette beskyttere med god ventilering som ikke sklir og som også har beskyttelse på utsiden av kneet.
Hansker
De fleste fulldempere i en viss prisklasse kommer med gode såkalte «holker», eller håndtak. Disse har som regel meget gode grep, men for mine ømme kontorhender kan det rett og slett bli litt for mye av det gode.
Jeg er derfor avhengig av gode hansker, selv på sommeren.
I de mer tekniske partiene hvor man, tro meg, sitter og tviholder på styret, er nemlig hansker et absolutt must. Det er også veldig praktisk å ha dersom man punkterer og må fylle luft med en CO2-patron (se lenger ned). Disse patronene blir nemlig iskalde – bokstavelig talt.
Man blir ikke så brun på hendene av å bruke hansker, men er det målet, er det tross alt noe som heter landeveissykling.
Rumpetaske
Ja, nå er vi jo liksom ferdige med 1990-tallet, men en god rumpetaske skal man ikke kimse av, spesielt ikke når man skal på sykkeltur i skogen.
Husk at du gjerne skal ha med deg et par ting på turen: Vann, verktøy, en ekstra slange og kanskje litt mat. Ja, og mobiltelefon.
Hvis du ikke liker å sykle med sekk, er en rumpetaske et fint alternativ.
Jeg gikk for Osprey Seral 7, en syv liter stor sak med to relativt store rom, to mindre rom og en medfølgende drikkeblære på 1,5 liter. Drikkeslangen festes rundt midjen med en magnet.
Denne løsningen var jeg, for å være helt ærlig, meget skeptisk til. Jeg så for meg at slangen skulle henge og dingle når jeg aller minst ønsket det, men den fungerer faktisk mye bedre enn forventet.
Det er også god plass til alt jeg trenger å ha med meg på tur, inkludert en liten pumpe.
Det eneste jeg har å utsette på rumpetaske som konsept, er at den fort blir hoppende litt på ryggen når den får litt vekt oppi – noe som fort er tilfelle når man skal ha med seg en full drikkeblære og litt annet «stæsj».
Osprey Seral 7 finner du her (annonselenke).
Sekk med ryggplate
Jeg nevnte over at jeg er redd for knærne mine. Vel, jeg er enda reddere for ryggen min. Jeg har med stor gru drømt om at jeg stuper over styret og lander på ryggen på en spiss stein som gjør at jeg havner i rullestol.
Vel, nå finnes det ingen garanti mot denslags, men det finnes heldigvis utstyr som kan minimere risikoen noe.
Jeg har dermed sett meg nødt til å investere i en ryggsekk med innebygget ryggbeskytter. Disse sekkene er ikke like stive som de man bruker når man kjører alpint, og således er de ganske behagelige å sykle med.
Sekk eller rumpetaske? Der er smaken som baken, men sekk gir iallfall noe mer beskyttelse. Bare det er med på å gjøre en som snart pusher 40 litt tryggere på turen.
Teknisk overdel eller merino
I motsetning til hva folk sier om sko, så er det faktisk sånn at du kan sykle med nesten hva som helst på overkroppen. Unntaket er kanskje bomull, som når det blir utsatt for svette, blir som et vått håndkle.
Jeg sverger som regel til merinoull fordi det transporterer svette best og lukter minst. Ulempen er at merinoull ikke er så veldig slitesterkt.
Heldigvis finnes det gode alternativer i teknisk stoff. Det er slitesterkt, behagelig å ha på og det puster relativt greit.
Jeg har testet ut to overdeler fra kolleksjonen til Fox, og er foreløpig meget fornøyd med det.
Trøyekolleksjonen til Fox finner du her (annonselenke).
Verktøy og ekstradeler
Er det virkelig noe du aldri kan få nok av, så er det verktøy og ekstradeler. Du trenger verktøy til litt mekking i boden eller i garasjen, men du trenger også å ha med deg det mest essensielle dersom uhellet skulle være ute på tur.
Er du smart, pakker du alt sammen inn i en liten pakkepose. Da vet du hvor du har det, og du slipper at alt hopper og spretter rundt i sekken eller rumpetaska.
Multiverktøy
Et godt multiverktøy er din aller beste venn på en sykkeltur. Det gjelder kanskje spesielt i skogen i og med at syklene blir utsatt for relativt voldsomme påkjenninger.
Multiverktøy kommer i mange forskjellige varianter og prisklasser. Jeg anbefaler å investere i en type som har det du tror du trenger – pluss litt til.
Plutselig står du der med en løs skrue som er litt utenom det vanlige. Eventuelt så ryker kjedet og du trenger noe som kan holde det sammen mens du fester kjedelinken.
Kjøp et multiverktøy som har alt. Du kommer til å trenge det.
Ekstra slange
Uansett om du kjører med eller uten slange (slangeløst, eller «tubeless); en ekstra slange bør alltid være med på tur. Kjører du med slange og punkterer, er det liksom ingen tvil. Slangen må byttes med mindre du vil trille sykkelen hjem.
Kjører du slangeløst, skal «guffa» i utgangspunktet klare å tette punkteringen. Noen ganger er likevel punkteringen for omfattende, og da er en ekstra slange veldig greit å ha.
Lappesaker (slangeløst)
Kjører du slangeløst, er det ikke sikkert at «guffa» klarer å tette en eventuell punktering. Det kan være fordi punkteringen sitter i dekkets sidevegg, eller fordi hullet rett og slett er for stort.
Derfor er det meget hendig å ha med seg et lite sett med lappesaker på tur. Da snakker jeg ikke om en plasterlapp og litt lim, men en liten flik med gummi og en nål som kan brukes til å plugge hullet – akkurat som man gjør på bilen.
CO2-patron
Dersom uhellet er ute og du punkterer, er det mye jobb å få nok luft i dekket med en liten håndpumpe. Heldigvis finnes det CO2-patroner.
Disse kobles på en egen liten hylse som så settes på dekkventilen. Når forseglingen på patronen brytes, fylles dekket med luft på et øyeblikk.
Patronene kommer i forskjellige varianter avhengig av hva slags dekk du bruker. Og husk å bruke hansker, for patronene blir iskalde!
Jeg anbefaler Muc-Off sine patroner. De er både brukervennlige og til å stole på.
Du finner CO2-settet til Muc-Off her (annonselenke).
Kjedelenke
Det har skjedd meg to ganger at kjedet på sykkelen har røket. Ikke nok med det, men det virker å skje når man er lengst mulig hjemmefra.
Derfor er en ekstra kjedelenke fint å ha med seg.
Med egnet multiverktøy og en slik lenke, er det en relativt smal sak å få kjedet på plass igjen slik at du slipper å måtte gå hjem.
Ta et kurs
Selv om jeg har syklet tusenvis av kilometer på landeveien i flere år, var det å begynne med stisykling litt som å lære seg å sykle på nytt.
Sykkelen er annerledes, terrenget er annerledes, teknikken er annerledes og det stiller helt andre krav til utholdenhet.
Derfor anbefaler jeg varmt å melde seg på et sykkelkurs hos noen som kan stisykling. Her lærer du helt elementære teknikker som er fint å ha med seg i skogen når alt virker håpløst.
For håpløst kan alt virke, nemlig. Tro meg. Det kommer nemlig dager hvor man ikke kommer opp en eneste bakke. Ikke nok med det, men det gjør det ikke enklere når makspulsen får hjertepumpa til å dundre.
Ta et kurs, lær teknikk og få morsommere opplevelser på sykkelen.
Avslutningsvis
Stisykling tar tid å lære seg. En ting er teknikk og mestring, en annen ting er å tørre nok til å gyve løs på terrenget. Det er nemlig slik at de gangene man feiger ut, så tryner man.
Tro meg. Jeg har lært det på den minst ønskelige måten.
I skrivende stund er jeg fortsatt ikke bitt helt av basillen. Jeg tror det handler om at jeg synes det er så forbaska vanskelig. Spesielt tekniske klatringer blir jeg sur bare av å tenke på.
Men jeg prøver igjen. Og igjen. Og igjen.
For det er nå en gang slik at øvelse gjør mester.
Det gjelder i høyeste grad på stisykkelen også.