Her hjemme er rafting noe man gjør når man er på teambuilding med jobben. Rafting på Nilen er liksom 10 hakk fetere.
Fra fjellgorillaer i Bwindi gikk turen tilbake til Kampala og videre til Jinja – stedet som regnes som Nilens kilde. Campingplassen lå idyllisk til ved Nilens bredder og vi benyttet første ettermiddag til å prøve SUP (stand up board) og kajakk – samt et såkalt «booze cruise».
Idet vi ikledde oss badeklær og stakk tærne i det brune, lunka vannet for første gang, var det langt i fra uten skepsis. Vi tenkte alle nøyaktig det samme; krokodiller. Til tross for at vi ble fortalt at det aldri var blitt observert krokodiller i området, klarte ingen av oss å slappe helt av. For konkrete garantier ble ikke gitt, det var bare sånn at det ikke var observert noen her tidligere. Derfor var det helt trygt. Ferdig med det. Afrika, ass.
Etter å ha SUP’a, padla og bada, var det tid for «sunset cruise», eller «booze cruise» som det het på folkemunne. $20 og all drikke inkludert. Ingen så ut til å registrere solnedgangen i det hele tatt. Men moro var det.
Jinja + rafting = moro
Uansett hvor moro man kan ha det med kajakker og SUP’er og booze cruise; Jinja er kjent for noe helt annet: Rafting. For drøyt $100 får du rundt seks timer i en gummibåt på Nilen der ferden, som er på drøyt 20 km totalt, tar deg gjennom åtte graderte stryk.
Rafting er gradert fra 1 («lettest») til 6 («skumlest»). Grade 6 er det ingen andre enn profesjonelle som får lov til å begi seg ut på, så det alternativet var for oss uansett utelukket. Det du derimot kan velge mellom i Jinja, er grade 3 og grade 5. Jeg hadde aldri raftet før, og visste dermed egentlig ikke hva jeg kunne forvente, men fart og spenning er moro, så jeg gikk for grade 5.
Tilfeldighetene ville selvsagt ha det til at jeg havnet i båt sammen med fem jenter der jeg var den mest nervøse. Guiden startet også med å presentere seg og si at det var hans andre dag på jobb. Vi lo. Først litt sånn uten å vite helt hvorfor, så den mer nervøse varianten fordi vi ikke visste om han kødda eller ikke. Vi var tross alt i Afrika. Det viste seg etterhvert at han var på elva fem, seks dager i uka og hadde gjort dette i flere år.
Han hadde heller ikke sett krokodiller i området, men kunne ikke helt garantere at det ikke var noen der. Vi lo igjen. Denne gang usikkert fra første millisekund.
Vi startet med å tørrtrene (eller våttrene?) på blant annet å komme oss opp i båten hvis vi skulle «flippe» (gå rundt) pluss at vi fikk litt innføring i hvordan vi skulle agere nedover et heftig stryk. I og med at Nilen er en elv som renner nedover (!), og vi skulle samme vei, kom vi underveis i treningen nærmere og nærmere det første stryket. Buldringen fra vannet ble kraftigere og kraftigere jo mer vi gled nedover. Hjertet dunket fortere og fortere.
De som hadde valgt grade 3, måtte gå rundt det første stryket. Og mens jeg observerte dette og nesten ville gå av, var vi plutselig klare for å sette utfor. Guiden ga kommandoer, vi fulgte de etter beste evne og plutselig var vi midt uti det. Like plutselig var vi ferdige. Jeg kikket meg tilbake på de frådende vannmassene og deretter på de andre i båten. Plutselig satte vi alle i å juble av pur glede og med kroppen full av adrenalin.
Strykene nedover elva ble mer og mer heftig og vi i båten ble tøffere og tøffere. Etter å ha holdt oss unna flipping i de sju første strykene, bestemte vi oss for å flippe med vilje i den åttende og siste. Vi satte utfor uten frykt og ventet på at båten skulle flippe og at vi alle skulle havne under vann og bli dratt nedover de ville strykene ned til stilla 200 meter nedenfor.
I neste sekund ser undertegnede toppen av en bølge, padler for harde livet og rett etter spretter jeg opp av båten og befinner jeg meg i løse luften. Jeg ramler ned i vannet, men klarer på en eller annen måte å få fatt i tauet på siden av båten og holder meg fast. Jeg klarer å dra meg opp såpass at jeg registrerer at resten av «mannskapet», altså samtlige jenter, har klart å holde seg ombord mens de ser på meg og ler. Ler gjør jeg også, kaster åren opp i båten, slipper tauet og blir med vannmassene videre nedover.
Rafting i Nilen er et must-do. Litt kjedelige partier mellom strykene, men det gjør ingenting. Får du sjansen, ta grade 5. Det er ikke farlig. Det skal veldig mye til å flippe. Som oftest gjør guiden det med vilje. Sier man i fra på forhånd at flipping er uaktuelt, skjer det heller ikke.
Her kan du for øvrig se en film som tar for seg alle strykene:
Jeg har dessverre ingen bilder fra selve raftingen, da speilrefleks og mobil ble lagt igjen i teltet.
2 comments