Ah, Kirgisistan. For et land! For en natur! Jeg lot meg forføre, forelske og nedlegge – og det lover jeg at du kommer til å la deg gjøre også. Her får du 10 gode grunner til å reise til Kirgisistan. Og du? Reis nå, før turisthordene kommer.
«Til hvor, sa du?»
«Til Kirgisistan!»
«Eh, hvor er det? Og er ikke det farlig?»
Dette var kommentarene den første gangen jeg fortalte at jeg skulle reise til Kirgisistan. Vi nordmenn tror åpenbart at alt utenfor Skandinavia er fullstendig ville vesten, men det er omtrent så langt i fra sannheten man kommer.
Kirgisistan er kanskje et litt ukjent reisemål i skrivende stund, men jeg kan nesten vedde mine siste par sokker på at mange flere enn meg kommer til å snakke om det som et av verdens vakreste land om bare få år.
Benytt muligheten nå. Reis til Kirgisistan. Før alle andre oppdager det.
Her får du 10 gode grunner til hvorfor.
| Les også: Tips til tre reiseruter i Kirgisistan – to, tre og fire uker.
Folka
Noe av det som sitter sterkest igjen i meg etter to uker i Kirgisistan, er møtet med kirgiserne selv.
Til tross for noe manglende språkkunnskaper, spesielt hos den eldre generasjonen; makan til gjestfritt, trivelige og ikke minst smilende folk skal man lete lenge etter.
I Kirgisistan kommer du til å la deg sjarmere i senk av familiene du bor hos. Spesielt barna, som i motsetning til her hjemme i Norge, ikke har smarttelefoner og iPader.
De har dermed evnen til å leke. Til å underholde seg selv. Til å være barn.
Den gleden, den smitter noe voldsomt.
Naturen
Naturen i Kirgisistan er hovedgrunnen til at de fleste velger å besøke landet. Jeg tok meg selv i å måpe mer enn én gang der jeg sto og skuet utover det endeløse, storslagne landskapet foran meg.
Ikke nok med at det er spektakulært, men det er også svært forskjellig fra landsdel til landsdel – og må egentlig bare oppleves.
Tar du med kameraet, er sjansen stor for at du kan starte egen postkortmakerbedrift når du kommer hjem.
| Se også: Stor bildespesial fra Kirgisistan
Kirgisistan er visumfritt
I motsetning til sine -stan-naboer i vest, Usbekistan, Tadsjikistan og Turkmenistan, trenger man ikke visum for å besøke Kirgisistan.
Inntil 60 dagers turistvisum gis på flyplasser og alle grenseoverganger – helt gratis!
Slik får du enkel tilgang til Kel-Suu og Kirgisistans mange andre sjøer – og slik slapp jeg unna et illustrasjonsbilde av et visum til dette punktet også.
| Les også: Slik besøker du Sentral-Asia.
Nesten gratis
Hvor utrolig det enn høres ut; i Kirgisistan er det nesten umulig å bruke penger.
Muligens med unntak av Bolivia, har jeg aldri tidligere vært i et land der ting har kostet så lite. Altså, India er et høykostland i forhold.
Vi snakker under 20 kroner for en middag som kan holde deg mett i dagevis, og vi snakker 30 kroner for å ta offentlig transport tvers over hele landet.
I løpet av 14 dager i Kirgisistan kan det fort være nok å gå i minibanken én gang.
Historien
Kirgisistan ligger midt i historien. Det var nemlig akkurat her den legendariske Silkeveien en gang gikk, på sin tilnærmet uendelige vei fra Kinas østkyst til Middelhavet.
I Kirgisistan har også kjente erobrere herjet på sin ferd mot verdensherredømme, blant annet Djengis Khan og Aleksander den store. Sistnevnte skal etter legenden ha blitt målbundet over Kirgisistans skjønnhet før han visstnok plantet den berømte valnøttskogen i Arslanbob.
Nomadene som red langs Silkeveien med dyrbar silke i lasten bodde i yurter, akkurat som de gjør i dag, og alle kirgisiske barn er født på hesteryggen – akkurat som vi er født med ski på beina.
Yurtene
Intet besøk i Kirgisistan er fullkomment uten å ha tilbragt minst én natt i en tradisjonell yurt, en slags sentralasiatisk versjon av våre egne lavvoer.
Yurtene er stort sett svært så romslige og behagelige, og har alle forutsetningene for å kunne gi en god natts søvn – hvis du da overlever den overdrevne fyringen med yak-møkk som de innfødte setter i gang med rett før leggetid.
Fyringen medfører temperaturer på opp mot 50 varmegrader og en lukt man med fordel kunne klart seg uten.
Kulturen og tradisjonene
Den kirgisiske kulturen er unik og sterkt preget av historien kirgiserne er stolte etterkommere av. De aller fleste kirgisere er muslimer, men det finnes også en god porsjon av russisk-ortodokse kristne, og det snakkes både kirgisisk og russisk i en salig blanding du uansett ikke kommer til å skjønne et kvekk av.
Det sies at det er 40 kirgisiske klaner i landet, derav de 40 solstrålene i solen i flagget. Senteret av solen i samme flagg har for øvrig det samme mønsteret som taket i en yurt.
Kirgiserne er opptatt av kulturen og tradisjonene, spesielt ute på landsbygda, og de gjør hva som helst for å ta vare på det.
De går heller ikke av veien for å gi turister unike innblikk i hvordan de lever, blant annet ved å spille klassiske nomadespill som som kokboru – et spill der man kjemper om skrotten til en hodeløs geit.
Kort reisevei
En skulle kanskje tro at det tar evigheter å komme seg til Kirgisistan fra Norge, men det er faktisk riv ruskende feil.
Med Aeroflot, som jo er blitt tryggheten selv i motsetning til hva det var før, kommer du deg nemlig til Bisjkek på rundt seks timer i effektiv flytid med mellomlanding på Sheremetyevo-flyplassen i Moskva.
Ikke er det spesielt dyrt heller: Under 6 000 kroner tur/retur per person.
Hesteridning
En svært viktig del av det kirgisiske samfunnet er hestene, som gjennom alle tider har fungert som viktige bruksdyr – både som arbeidere, men også som mat. I dag serveres det fortsatt hest, men kun til store anledninger.
Det skal derimot mye til for å ikke få seg en ridetur mens man er i Kirgisistan. Hestene er overalt, og de tar deg mer enn gjerne ut på en seks, syvtimerstur langs grønne sletter, over frådende elver og over bratte fjellpass.
Husk bare vaselin, for du kommer til å bli sår bak.
Fraværet av turister
Kirgisistan har nettopp begynt å satse på turisme, derfor visumfri innreise, men fortsatt er det relativt uoppdaget og uberørt. Man møter jo selvsagt turister, men de store mengdene drar åpenbart fortsatt på ferie andre steder.
Forstå det den som kan.
Jeg har likevel en følelse av at det ikke tar mange år før folk flokker til dette vakre landet i Sentral-Asia, så jeg vil anbefale å benytte sjansen til å reise hit nå.
Før hordene kommer.
Frister det med en tur til Kirgisistan nå?
| Les også: Komplett reiseguide og mine beste reisetips til Kirgisistan.
| Les også: Stor bildespesial fra Kirgisistan.
8 comments
For et sted! Da bør man vel liste opp dette på reiseønskelisten. Har hørt at dette kalles for Asias Patagonia.
Asias Patagonia! Den likte jeg, for det stemmer. Ala-Köl ga umiddelbare assosiasjoner til den noe strabasiøse turen opp til Laguna de Los Tres og Fitz Roy.
Jeg tror faktisk min neste reise «utenom det vanlige» skal gå hit… Aller øverst står «Krysse Svalbard på ski», og når den er gjennomført tror jeg Kirgisistan må komme øverst på denne lista.
Du, av alle, må jo bare reise til Kirgisistan! 🙂
Takk. Nå ble jeg enda mer sikker enn jeg allerede var på at jeg må til Kirgisistan, og aller helst med en eneste gang!
Kombinasjonen av storslagen natur og lite turisme er nok til å overbevise meg, og når du i tillegg sier at det ikke vil svi i lommeboken så lurer jeg bare på hvorfor jeg ikke har vært der allerede. Dessuten trives jeg mye bedre på hesteryggen enn med ski på beina, så dette må jo være reisemålet for meg! 🙂
Baaaaare hyggelig! Regner med å lese dine historier herfra neste år 🙂
Nå er det bestemt. Tar med gode sko og fiskestang. Turen går til Kirgisistan. Når på året var du der?
Gratulerer med beslutningen! Du kommer ikke til å angre. Jeg har vært der to ganger, begge ganger i juli. Det er kanskje den beste tiden. Husk ullundertøy og en god sekk i tillegg til skoene og fiskestanga 🙂