På onsdag kveld dro jeg på travbanen. Der har du noen ord jeg aldri trodde jeg kom til å si, men for en opplevelse det var å være ringside på Happy Valley Racecourse i Hong Kong.
Bjerke Travbane ligger under et kvarters kjøring fra der jeg bor, men det har aldri vært en eneste celle i kroppen min som har hatt lyst til å reise dit for å se noen hester løpe rundt på en grusbane drassende på en vogn med en kar iført et fargerikt klovnekostyme.
Jeg har hørt gode ting om galoppbanen på Øvrevoll, men har heller aldri stått høyt oppe på lista mi, om det har vært inne på lista i det hele tatt. Oppstasa menn og kvinner som spiser kanapeer og drikker champagne mens det fyker noen hester rundt på gresset er ikke min kopp te.
I Hong Kong, derimot, der fant jeg plutselig ut at jeg skulle på travbanen. Det skjer et eller annet med deg når du er på reise. Det som ikke er spennende hjemme blir plutselig kjempespennende der du er.
Merkelige greier.
Nå var det ikke hvilken som helst travbane vi skulle på heller, da. Vi snakker tross alt Happy Valley Racecourse, en av verdens kanskje mest berømte veddeløpsbaner. Og hør bare på det vakre navnet.
Happy Valley.
Omringet av skyskrapere, bratte åssider og gravlunder ligger den, attpåtil badet i fantastisk flomlys.
Herregud, det kunne jo ikke bli annet enn bra.
| Les også: 14 ting du må gjøre i Hong Kong.
Enorm omsetning
Happy Valley Racecourse ble bygget i 1845, opprinnelig for å tilfredsstille britenes behov.
I dag, 170 år senere, tar banen drøye 50 000 tilskuere og tilfredsstiller fortsatt folks behov for hesteveddeløp. Nå er det derimot de innfødte som nærmest løper ned inngangsportene.
Innbyggerne i Hong Kong er nemlig helt ville etter hester. Og etter gambling.
Ja, i snitt brukte hver hongkonger 500 amerikanske dollar på gambling i 2013. Det er snaut 5 000 kroner med dagens kurs.
Per innbygger.
I snitt.
Smak litt på den.
Og som om ikke det var nok: Omsetningen på Happy Valley fort kan overstige 100 millioner norske kroner på én kveld.
Omsetningen til non-profit-organisasjonen Hong Kong Jockey Club, som eier banen og som arrangerer alt av hesteveddeløp i byen, var i 2013 på svimlende 115 milliarder norske kroner bare på hesteveddeløp – og tallene er stigende.
Likevel, for kinesere handler ikke gambling om moro slik som vi her i vesten tenker. Kineserne drikker seg ikke dritings og satser pengene sine på hva som helst bare fordi de kan.
Kultur, flaks og nøysomhet
Det handler om kultur. Det handler om nummer og flaks, men mest av alt om å kunne analysere seg frem til de gode resultatene med kunnskap og nøysomt arbeid.
Og hit skulle vi, to gjerrigknarker fra Oslo som presterte å spille bort svimlende én dollar da vi var i Las Vegas for tre år siden.
Vi tok beina fatt fra hotellet, en spasertur på et kvarters tid. Vi var litt usikre på veien, men vi skjønte fort vi hadde gått riktig av to årsaker:
1: Flomlyset som lyste opp himmelen halvveis til Beijing
2: Lokale som omtrent snublet i egne bein fordi de var mer opptatt av å lese hestesidene i dagens avis enn å se hvor de gikk
Et viktig punkt til var selvsagt at vi var langt i fra de eneste som skulle på hesteveddeløp denne kvelden. Faktisk virket det som om halve Hong Kong skulle det samme.
På vei bortover langs tribunen så vi stivpyntede menn og kvinner og et minst like stivpyntet personale. Det var VIP-klubber og losjer så langt øyet rakk. Plutselig føk det forbi en illrød Ferrari også.
Og vi? Vi var kledd så casual som det gikk an å være. Kom vi til å komme inn i det hele tatt?
Plutselig kom det bort en svært så smilende kineser som så at vi mildt sagt var lost in Hong Kong og fortalte at joda, det finnes en hovedinngang for vanlige folk også.
Puh, tenkte vi, og fant etterhvert inngangen på enden av tribuneseksjonen.
For usle 10 HK (1o kroner) i inngangspenger, hadde vi likevel den beste utsikten der vi sto bare få meter unna de topptrente hestene som føk forbi i rundt 60 km/t mens den velkjente, dunkle lyden av hester i full galopp mot friskt gress kilte i øregangene.
Hest sju!
Så måtte vi jo sette penger vi også, da. Og det var så enkelt at det nesten var skummelt.
Rett bak oss var det en bod med to mennesker i. Her var det bare å gå bort med penger i hånda og fortelle hvilken hest man ønsket å satse på, og så fikk man en kvittering tilbake igjen. Aldri har jeg brukt kortere tid på å kvitte meg med 20 HKD (20 kroner)
Minste innsats var nemlig 20 HKD per kupong. Best odds får du ved å gå «all inn» på om din utvalgte hest skal vinne. Satser du på at hesten «din» kommer blant topp 3, gir så vidt tilbake pengene dersom bongen går inn.
Hest sju var alltid min favoritt. Min bedre halvdel var litt mer fleksibel i sin tipping, men til tross for at vi prøvde så godt vi kunne i fire race, tapte vi pengene våre.
Ikke alle, da. Heldigvis. Noe gikk til Tsingtao også, det relativt gode kinesiske ølet.
Og det er det veldig mange andre som kommer hit for også. Ølet. Drinkene. Maten. Og ikke minst festen. Unge hongkongere elsker nemlig å feste.
Slik blir Happy Valley Racecourse et heidundranes Kinder-egg og en opplevelse som anbefales for alle som er i Hong Kong.
| Les også: Komplett reiseguide til Hong Kong.
