Comosjøen er gravd ut av isbreer gjennom tusenvis av år og resultatet er Italias dypeste og kanskje vakreste innsjø.
I det jeg hiver meg utfor det 1 100 meter høye Pian del Tivano-passet, angrer jeg. Angrer på alt.
På Italia, på Comosjøen og ikke minst på at jeg bega meg ut på en sykkeltur med en total klatring på nesten 2 000 høydemeter i over 35 varmegrader.
Lårene skjelver og hendene jobber febrilsk med bremsene for å klare hårnålsvingene. Gjør jeg en feil her, havner jeg over autovernet og ut den totale uvisshet.
Men etter en snau halvtimes utforkjøring, forbi Fiater, scootere og små lastebiler i førstegir, glemmer jeg alt.
Jeg er nede ved Nesso.
Nede ved Comosjøen hvor det turkise vannet glitrer skamløst i den italienske solen.
Turen tilbake til Bellagio snor seg langs smale veier, gjennom små, pittoreske landsbyer med bygninger i alle regnbuens farger. På den ene siden, sjøen. På den andre siden, bratte, skogkledde fjellsider
Nå angrer jeg ikke på noenting lenger.
Langt derifra.
Bellagio – innsjøens midtpunkt
Jeg suser på min turkise Bianchi-sykkel, for anledningen leid, langs Italias tredje største innsjø – kun slått av sin mer kjente fetter, Gardasjøen og storebroren som ligger noen få mil lenger vest, Maggioresjøen.
For lenge siden var det isbreene som skar sjøen ut av Lombardias vakre landskap og formet den som en omvendt Y med den lille byen Bellagio som et spektakulært midtpunkt.
Og det er i nettopp Bellagio jeg triller rolig inn etter en lang dag på sykkelsetet.
«Did you like it?» spør Luca, eieren av sykkelbutikken BikeIt, mannen som sannsynligvis har utforsket enhver liten krok av Comosjøen fra sykkelsetet.
Jeg klarer ikke å svare. Jeg er for utmattet. Men jeg nikker og smiler. Selvfølgelig likte jeg det. Til tross for smerten, elsket jeg det!
Etter å ha vrengt av meg de svette sykkelklærne, takker jeg Luca for ypperlig service og sjangler tilbake til sentrum av den lille vakre byen som ligger på tuppen av den omvendte Y-en.
Om høsten, når lufta er som klarest, kan man se de snøkledde toppene i Alpene herfra.
Om sommeren, med temperaturer på midten av 30-tallet, er området dekket av en tynn varmedis. Derfor er ikke Alpene synlige i dag.
Dag har gått over til ettermiddag. De største turisthordene har forlatt byen med en av de mange båtene som kjører frem og tilbake på Comosjøen, hundrevis av ganger daglig.
Jeg trasker gjennom trange smug, opp og ned bratte kneiker, omringet av de tradisjonelle bygningene i rødt, gult og oransje.
Det er her Bellagios 85 fastboende bor.
En gang var dette en liten festningsby som har vært i hendene på romere, milanesere, tyskere, franskmenn og spanjoler opp gjennom historien.
Ja, selv Napoleon har vært på besøk her.
Den mest berømte skikkelsen som trakterer byen i disse dager, er George Clooney.
Kanskje er det ikke så rart at byen tiltrekker seg turister fra både fjern og nær; hvem vil vel gå glipp av muligheten til å knipse et bilde eller to av en av Hollywoods mest kjente – og kjekkeste – menn?
Jeg ser ingen George Clooney. Jeg ser derimot designerbutikker som ligger vegg i vegg med kaféene nede ved havnen, der espressoen er dyr og der folk primært sitter for å se på andre folk.
Etter å ha inhalert to cola og en pizza, trekker jeg opp på rommet. Jeg åpner sprossene og ser de siste turistene forlate Bellagio for dagen.
En kjapp dusj og et klesskift senere, er jeg klar for en ekte italiensk gnocchi og litt lokal hvitvin i en av Bellagios bratte smågater.
Menaggio og vandremulighetene
På motsatt side av Bellagio ligger Menaggio. Med syren fra gårsdagens sykkeltur fortsatt brusende i beina, tar vi båten over fjorden og bestemmer oss for å utforske den vestlige delen av Comosjøen.
Ved første øyekast er ikke Menaggio så veldig ulik Bellagio:
Den har bygninger i alle regnbuens farger, den har trivelige Piazza Garibaldi med trivelige restauranter, den har en liten basilika som har vært byens sentrum siden tidenes morgen og den har fargerike fiskebåter som ligger og klukker lett i vannet langs havnepromenaden.
Den har også luksushoteller og Comosjøens eneste vandrerhjem for den klassiske backpackeren. En strand har den også. Der koster det penger å komme inn, men rett bortenfor ligger en nesten like fin strand som attpåtil er gratis.
Der kler vi av oss og kaster oss ut i Comosjøens lunkne vann.
Men rundt Menaggio ligger grønnkledde fjell og åser, og de er perfekte for en dagstur dersom man ønsker seg vekk fra de store folkemengdene.
Vi kjører opp til den lille fjellandsbyen Breglia, 749 meter over havet, smører oss inn med solkrem og setter kursen mot Sant’Amate.
Etter å ha gått opp og opp og opp, når vi endelig det lille kapellet, bygget for hundrevis av år siden, på toppen av Comosjøen, 1 623 meter over havnivå.
Utsikten er fantastisk. Den medbrakte lunsjen, som selvsagt består av ferskt brød, tomater og mozzarella, smaker himmelsk.
På veien ned går vi innom Rifugio Menaggio, en av de mange fjellhyttene i området. Sitronbrusen vi får servert der smaker som den beste champagne i godt over 30 varmegrader.
Varenna – kanskje den vakreste
På dag nummer tre tar vi båten til Bellano og begir oss ut på Sentiero del Viandante, en eldgammel handelsrute som går mellom sypresser og oliventrær.
Den ender opp ved eventyrslottet Castello di Vezio, hvis opprinnelsesdato er ukjent.
Her står skumle gipsskulturer laget av frivillige som skuer utover Varenna langt der nede, og selvsagt utover den østlige delen av Comosjøen.
Langt der borte skimter vi også Bellagio, på tuppen av den omvendte Y-en.
Vi venter til turisthordene har forlatt Varenna før vi beveger oss ned i den fargerike lille byen, som ligger vakkert til i en liten bukt med bugnende hager som lener seg utover terrassene.
Hadde jeg vært postkortmaker, hadde jeg brukt dette som motiv, tenker jeg.
Hvordan kommer man seg til Comosjøen
Har du planer om å besøke Milano, kan Comosjøen være et hett alternativ å sette på lista over ting å gjøre.
Fra Milano Centrale, Milanos vakre sentralbanestasjon, er det nemlig bare en times togtur til Como, sjøens «hovedstad».
| Les også: Reisetips til Milano – Nord-Italias hovedstad.
Fra Como kan du enten kjøpe dagspass på båten, noe som lopper deg for rundt 20 euro, eller ta bussen opp til Bellagio og eventuelt ta båten videre derfra.
Fra Milano kan du også ta toget til Lecco og videre til for eksempel Varenna. Det går også tog til og fra Bergamo, også det med togbytte i Lecco.
Kommer du med bil, er Bellagio kun 70 kilometer unna Milano sentrum. Lugano i Sveits ligger rundt 40 kilometer vest for Menaggio, og Bergamo ligger omtrent 60 kilometer sørøst for Varenna.
| Les også: Bergamo – et italiensk mesterverk.
Hvordan reise rundt på Comosjøen
Vel fremme ved selve Comosjøen, kan du komme deg rundt med både bilferger og vanlige passasjerferger. I høysesongen går de på kryss og tvers absolutt hele tiden, spesielt mellom de mest besøkte byene.
Prisene er ikke helt rett frem å forklare; det avhenger litt av hvor du skal reise fra, hvor du skal reise til, hvilken del av sjøen du ønsker å besøke og hvor lenge du ønsker at billetten skal vare.
En viss oversikt over billetter og rutetider finner du her (ekstern lenke).
Du trenger ikke å kjøpe billetter på forhånd, det kan du gjøre «i luka». Skal du ta bilferga, er det en god idé å være tidlig ute, for fergene fylles fort opp.
Hvor bør man bo ved Comosjøen
Stiller man 100 personer dette spørsmålet, vil man sannsynligvis få 100 forskjellige svar. Alt avhenger av hva du er ute etter.
Jeg bodde selv i både Bellagio og Menaggio, og må si jeg likte førstnevnte best av de to. Når det er sagt; det finnes hundrevis av små landsbyer som omkranser sjøen, så her er utvalget enormt.
Men, og det må sies, i Menaggio bodde vi sannsynligvis på det råeste stedet på hele rundturen i Lombardia. Det stedet het Villa Giuliana Guest House, og er nettopp det; et gjestehus, men med et makaløst rom, en makaløs frokost og en fantastisk fin hage, var det en veldig fin opplevelse.
Jeg vil nok likevel anbefale å bo sør i innsjøen – altså rundt Bellagio-området. Der er båtavgangene flest, og det er kortest vei til de stedene som er verdt å sjekke ut.
I Bellagio kan jeg for øvrig anbefale Hotel Florence, som ligger helt nede ved vannet. Der kan du få oppleve litt vaskeekte Como-luksus.
Como og Lecco, Comosjøens største byer, kjørte jeg bare gjennom. Det lille jeg så, innbød derimot ikke til noe grundig besøk, så det vil jeg nok anbefale å bruke som et pit-stop dersom du kommer med tog fra for eksempel Milano eller Bergamo.
Har du flere tips? Kommentarer? Mangler det noe? Bruk gjerne kommentarfeltet!
