Tadsjikistan står kanskje ikke høyest på bucketlista til nordmenn flest. Her får du 10 gode grunner til å reise til Tadsjikistan – et land du kanskje ikke vet helt hvor ligger, men som du garantert vil bli glad i på en eller annen måte.
Men aller først: Du lurer kanskje på hvor Tadsjikistan ligger? Vel, det er et såkalt landlåst land inneklemt mellom Afghanistan, Kina, Kirgisistan og Usbekistan. Sånn omtrent midt i Sentral-Asia, langt langt utenfor allfarvei.
Og det er nettopp det som er så fascinerende og spennende med Tadsjikistan. En skulle ikke tro det bor folk der, men det gjør det så definitivt. Det kommer jeg for øvrig tilbake til.
Men aller først, la meg ta deg gjennom 10 gode grunner til å reise til Tadsjikistan i ro og mak.
| Les også: 35 bilder som vil få deg til å drømme om Tadsjikistan.
Fjellene
93 % av Tadsjikistan består av fjell, noe som gjør det til et av de mest «fjellete» landene i verden. Ja, Tadsjikistan gruser til og med Nepal. Hvem skulle trodd det?
Tadsjikistan huser blant annet Pamir- og Fann-fjellene, to fjellområder som tar pusten fra deg – bokstavelig talt. Både grunnet høyden, men også på grunn av den fantastiske utsikten.
Er du på utkikk etter en ferietur som innbefatter fotturer i fjellet, er Tadsjikistan kanskje det tryggeste valget du kan ta.
| Les også: På fottur i de vakre Fannfjellene.
Innsjøene
Tadsjikistan har, i tillegg til masse fjell, også masse elver. Over 900 av de er over en mil lange!
I og med at Tadsjikistan ikke har kyst, må dermed vannet gjøre av seg et sted. Resultatet er en helt overlegen samling av innsjøer. Faktisk dekker innsjøene 2 % av landets areal. Tar vi med oss at 93 % av landets areal er fjell, betyr det at kun 5 % av Tadsjikistan består av det vi kan kalle «normal» geografi.
Ikke nok med at innsjøene er mange, de er vakre også!
Kulikalon-sjøen, Alauddin-sjøen og Iskandarkul …. Oh la la!
Folka
Folk flest vet ingenting om tadsjikere. Folk flest har aldri møtt en tadsjik. Det er kanskje ikke så rart i og med at folk flest ikke har vært i Tadsjikistan.
Sannheten er at tadsjikere er verdens triveligste folk. De er kanskje ikke så stødige i engelsk, men de gjør det de kan for å komme i kontakt med deg. Lære deg å kjenne. De er nysgjerrige på hvem du er, hvor du kommer fra og hvorfor i all verden du har forvillet deg til Tadsjikistan i utgangspunktet.
Vær dog litt reservert mot å spørre om den politiske situasjonen i landet og spesielt presidenten Emomalii Rahmon. Spør heller om alt mulig annet, og de svarer deg gjerne – aller helst over en kopp te eller tre.
De kulturelle forskjellene
Tadsjikistan kan, tro det eller ei, sammenlignes litt med Norge. Her hjemme var folk adskilt i hundrevis av år fordi det var vanskelig å ta seg fra bygd til bygd over fjell, fjorder og daler.
Det er litt det samme i Tadsjikistan; fjellene gjør det vanskelig for folk å komme seg rundt, noe som har resultert i at landet består av flere forskjellige etniske grupper som hver har sin kultur og sitt språk. Folka i nordøst er stort sett innvandrede kirgisere som kom hit lenge før de nåværende grensene ble tegnet opp, og er helt forskjellig fra folka i hovedstaden Dusjanbe for eksempel.
I Tadsjikistan kan du få et kultursjokk av de helt sjeldne.
Verdens mest spektakulære roadtrip
Når vi snakker om Tadsjikistan, kommer vi ikke utenom Pamir Highway. Det går ikke.
Pamir Highway er langt i fra noen «highway» i ordets rette forstand. Tvert i mot er det kanskje den veien med dårligst standard jeg har kjørt på i hele mitt liv. Og det er nettopp det som er hele opplevelsen.
For omkring det som noen steder bare er en halvannen meter bred, hullete og støvete vei, ligger den mest fantastiske naturen du kan tenke deg. Skyhøye fjelltopper, stupbratte skrenter, frådende elver og ikke minst det mytiske Afghanistan omgir deg omtrent hele tiden langs den drøyt 1 000 kilometer lange ruta fra Dusjanbe til den kirgisiske grensen i nordøst.
National Geographic har kåret Pamir Highway til verdens mest episke roadtrip.
Det er fullt fortjent.
| Les også: Pamir Highway – roadtrip på verdens tak.
De episke fjellturene
Jeg har vært inne på det, men det fortjener sitt eget lille avsnitt. Tar du en fjelltur i Tadsjikistan, enten om det er til fots eller til … bils … vil du få en opplevelse som setter spor.
Prøv en snau uke lang fottur i Fannfjellene før du hiver deg utpå Pamir Highway langs den afghanske grensen.
Fjellopplevelsene i Tadsjikistan er intet mindre enn episke.
Historien
Tadsjikistan har i flere hundre år ligget midt i historien. Deler av den legendariske Silkeveien, handelsruten som knyttet Europa og det fjerne østen sammen, gikk akkurat her. Bevisene på det finner man nesten overalt i form av eldgamle fort og handelsstasjoner.
Tadsjikistan har også i flere hundre år vært sterkt influert av perserne, noe som blant annet har resultert i at tadsjikenes klesplagg kan minne veldig om det man ser i Iran.
På 1800-tallet spilte Sentral-Asia, Tadsjikistan inkludert, en viktig rolle i den mindre kjente kalde krigen som ble kalt Det store spillet (The Great Game), der russerne og britene kjempet om landområder fra hver sin kant. Dette spillet er for øvrig imponerende beskrevet i Peter Hopkirks mesterverk The Great Game.
Tar man med den historiske delen der Tadsjikistan var en del av Sovjetunionen og fikk dagens landegrenser nærmest trædd over hodet, samt dagens situasjon med et diktartorisk enevelde, forstår man at den rikholdige historien til Tadsjikistan er grunn nok til å reise i seg selv.
Gjestfriheten
Jeg har allerede nevnt de fantastiske folka i Tadsjikistan. Tar du med det faktum at de er utrolig gjestfrie, og mer enn gjerne gir bort sin siste kopp te og lar deg få sove i den eneste senga de har, forstår du kanskje at Tadsjikistan kan by på ganske unike møter med mennesker. Det er iallfall mye av grunnen til at jeg liker å reise til steder litt utenfor allfarvei.
Vi ble flere ganger invitert på te og middag, og menneskene vi bodde hos gjorde ikke annet enn å smile og ta vare på oss.
Er du glad i barn, er det bare å glede seg. De tilber deg nemlig som en slags gud.
Byene og landsbyene
Tadsjikistan er ikke kjent for sine byer. Snarere tvert i mot. Med rette, egentlig, for ingen av de er «fine» i den forstand vi gjerne tenker oss. Å dra på storbyferie til Tadsjikistan er liksom ikke toppen av kransekaka, om man kan si det på den måten.
Hovedstaden Dusjanbe er derimot en svært fascinerende by. Dusjanbe betyr mandag på tadsjikisk, het tidligere Stalinabad og er bare litt større enn Oslo med sine rundt 800 000 innbyggere.
Byen innehar verdens nest største flaggstang, et overdådig presidentpalass, et enda mer overdådig ordførerpalass (ordføreren i Dusjanbe er for øvrig presidentens sønn) og verdens kanskje mest overdådige bygning, Nowruz-palasset, som i utgangspunktet skulle være et tehus, men som under byggingen ble til et palass. Bygget kan nesten ikke beskrives med ord, det må sees med egne øyne.
Kjører du Pamir Highway, vil du besøke opptil flere trivelige små landsbyer der alt er spartansk og det vi vil kalle for relativt primitivt. Det er en del av den tadsjikiske opplevelsen, og spesielt når du får æren av å kunne overnatte i et ekte Pamir-hus der konseptet overnatting har en litt annen betydning enn det vi er vant til.
Eventyret utenfor allfarvei
Etter all sannsynlighet er en rundreise i Tadsjikistan et annerledes eventyr, et eventyr som ikke ligner noe du har opplevd tidligere. Er du en som meg, en som liker best å reise utenom de store turistattraksjonene der folk med selfiestenger slåss om å ta det beste bildet av seg selv, er Tadsjikistan landet du skal reise til.
Turistene er få, men opplevelsene er mange. Heldigvis.
Lyst til å reise til Tadsjikistan?
Bruk kommentarfeltet eller kontakt meg direkte, så kan jeg hjelpe deg.
Spørsmål? Fyr løs!
| Les også: Reiseguide med mine beste reisetips til Tadsjikistan.
