«Hvordan kan du reise så mye?»

Jeg får ofte spørsmålet om hvordan jeg kan reise såpass mye som jeg gjør. Svaret er enkelt.

– Fader, hvor mye ferie har du, a?
– Åssen har du råd til all den reisinga, a?
– Du er jo aldri hjemme, du.

Dette er typisk tre av spørsmålene eller kommentarene jeg får når jeg sier at jeg skal på tur eller nettopp har kommet hjem fra et eller annet sted. Svaret på spørsmålene er enkelt:

Prioriteringer.

For til tross for at folk synes jeg reiser mye, skulle jeg selv ønske jeg kunne reise mye, mye mer. Dessverre lar ikke det seg kombinere med en fulltidsjobb, så jeg må være kreativ der jeg kan.

Men her er det jeg gjør for å kunne reise så mye som mulig:

Sparer penger

Jeg har, helt fra jeg var liten, alltid vært flink med penger. Jeg har aldri svidd av tusenvis av kroner på klær, sko eller på byen. Er jeg ute i godt lag, tar jeg nattbuss istedenfor taxi. Jeg spiser sjeldent eller aldri ute. Jeg synes det gir for lite valuta for pengene. Sorry, norsk restaurantbransje.

Ved hver lønning trekkes det automatisk faste beløp som overføres til en diverse kontoer. En av disse kaller jeg bare for «Reisekontoen». Så lever jeg på resten. Jeg lever dog relativt billig, slik at jeg alltid har penger til overs når neste lønning kommer. Og sånn sparer jeg jaggu der også.

Og sånn går månedene. Jeg kan kanskje høres ut som en kjip type, men når alt kommer til alt så belønner jeg meg selv med en fet reise til et eller annet spennende reisemål når kontoutskriften og ferieoversikten tilsier at det lar seg gjøre.

1-0 til meg.

Sparer ferie

Jeg må si én ting før jeg utdyper denne; jeg er ekstremt heldig som jobber der jeg gjør.

Hos oss har vi nemlig automatisk fri i romjul og i påskeuka, noe som medfører en del «gratis» feriedager. Blant annet derfor kunne jeg reise til India og Nepal i påsken i år og bare bruke en brøkdel av feriedagene jeg ellers ville ha gjort.

Samtidig er jeg ekstremt gnien på feriedagene mine. Jeg tar aldri ut en eller flere feriedager dersom jeg ikke skal noe spesielt. For meg er en feriedag der jeg bare sitter hjemme og ikke gjør noen ting helt fullstendig bortkastet.

Derfor er de 25 feriedagene jeg har hvert år, pluss jul og påske, pluss helger, gull verdt for meg. Jeg tyner de maksimalt og planlegger ned til minste detalj med tanke på hvor mange feriedager jeg har igjen, hvor mange jeg bør bruke og så videre. Har jeg feriedager til gode mot slutten av året, overfører jeg de til året etter, selvfølgelig – hvis jeg ikke skal noe sted i romjula, da.

Prioriterer drømmer

Jeg lever bare én gang. Min største drøm har alltid vært å loffe rundt i Sør-Amerika og fordype meg mer i dette fantastiske, mytiske kontinentet. Men å backpacke her kommer med en pris: For det første er det ikke gratis. For det andre er det ikke gjort på en måneds tid.

Derfor har vi nå søkt om tre måneders fri neste år for å kunne realisere denne drømmen – to av de uten lønn. Når man da sitter med leilighet og faste kostnader her i Oslo, fantes det egentlig bare ett alternativ: Avdragsfrihet på boliglånet.

Jepp. Jeg sparer for tiden ikke i boligen.

Jeg sparer i en drøm jeg har hatt i mange, mange år.

Jeg har prioritert. Jeg har prioritert det jeg føler er viktig for meg. For meg betyr det nemlig mye mer å bruke 100.000 kroner på å oppleve et annet kontinent, en annen kultur, en annen historie, enn å ha tilsvarende beløp mindre i boliglån.

God planlegging

Når jeg planlegger en reise, planlegger jeg helt sjukt mye. Altså, det er helt på grensen til hva som sannsynligvis er normalt. Spesielt dreier det seg om flybilletter, der differansene kan være enorme. Jeg har lært meg et par triks, som jeg skriver om her, og som bidrar til at det jeg «sparer» går tilbake i reisekassa og kan brukes ved en senere anledning.

Jeg bruker i tillegg rabattkoder og bonuspoeng der det lar seg gjøre. Blant annet medførte det at jeg kunne to bo netter på verdensberømte Copacabana Palace Hotel i Rio de Janeiro nå i august til godt under halv pris.

Bor billig

Når jeg er på tur prøver jeg å benytte så lite tid som overhodet mulig på hotellrommet eller i Airbnb-leiligheten. Jeg er ute og opplever. Suger inn inntrykkene. Lærer nye kulturer å kjenne. På rommet sover jeg. Kun det. Kanskje jeg unner meg en dusj også. Kanskje.

Dere tar poenget.

Derfor gidder jeg rett og slett ikke å «kaste bort» massevis av penger på et fire- eller femstjerners hotell med personlig dørvakt, en blendende vakker kvinne i resepsjonen, fancy nøkkelkort og myke filttøfler stående ved senga.

– Ja, men nå snakker du mot deg selv, tenker du kanskje. Under forrige punkt skriver du jo at du bodde på luksushotell i Rio de Janeiro.

Ja, det er sant. Men så betalte jeg kun 3000 kroner for to netter også – godt under halv pris. Dessuten veiet det opp at jeg bodde to netter i en hengekøye i Pantanal en uke senere.

Kort fortalt: Bo billig. Du skal ikke være på rommet mer enn nødvendig. Bruk det du «sparer» på å reise mer.

Reiser utenom fellesferien

Jeg unngår så langt det lar seg gjøre å reise i juni eller juli. Da er nemlig flybilletter og hotell på sitt aller dyreste stort sett uansett hvor du reiser. Jeg har ikke barn, og kan sånn sett planlegge min ferie utenom dette tidsrommet – så lenge det passer for arbeidsgiver, selvfølgelig. Mitt mantra er at alt lar seg gjøre med litt god planlegging.

Derfor er sjansen størst for å treffe på meg på Gardermoen andre eller tredje uka i august hvert år.

Har du andre ting som burde vært med på denne listen? Kom gjerne med de!