Iseosjøen er langt ifra like kjent som sine norditalienske storesøstre. Nettopp det er god nok grunn til å reise dit.
Den italienske solen steker i en allerede solbrent panne. Svetten siler både her og der. Selv t-skjorta, som er laget av den tynneste merinoull, klarer ikke å ta unna alt.
Men det er heller ikke så rart.
Termometeret viser hetebølge; godt og vel 35 varmegrader og ikke et vindpust. Alle med et snev av vett i skallen ville ha valgt å tilbringe dagen i umiddelbar nærhet av en sjø.
Akkurat det gjør vi også for så vidt. Problemet er bare at vi befinner oss mange, mange meter over den.
Dumt valg, kanskje, men det blir fort glemt.
For i det vi bestiger den siste lille kneika opp til Monte Colombina og kan sette oss ned og nyte den medbrakte lunsjen under det store korset på toppen, er det i selskap med en fantastisk utsikt over Nord-Italias fjerde største sjø.
Iseosjøen, eller Lago d’Iseo.
Iseosjøen – en skjult perle
Iseosjøen er Lombardias fjerde største innsjø og ligger omtrent midt mellom sine mer berømte kusiner, Comosjøen og Gardasjøen, kun en snau times kjøring nordøst for vakre Bergamo.
Ved første øyekast er det ikke store forskjeller, annet enn størrelsen. Det er den samme, vakre naturen. De samme spektakulære omgivelsene. Den samme turkise fargen på vannet.
Men når du ser nærmere etter, er det én ting som er fraværende.
De store turistmengdene.
For av en eller annen grunn har ikke Iseosjøen den samme tiltrekningskraften som sine nabosjøer.
Hvorfor, forstår jeg ikke helt.
Kanskje er det fordi den ikke har de spektakulære små byene med de mange fargerike fasadene. Kanskje er det fraværet av designbutikker. Kanskje er det fraværet av gourmetrestaurantene.
Kanskje er det en kombinasjon.
For Iseosjøen mangler kanskje mangfoldet som spesielt Como og Garda kan by på.
Men går du den nærmere etter i sømmene, finner du vakre byer også her. Iseo og Pisogne har flere sjarmerende trekk med flotte piazzaer og trange, brostensbelagte gater. Lovere er kåret til en av Italias vakreste landsbyer. Og en kort kjøretur unna ligger sjarmerende Bossico, som kan by på flere flotte turmuligheter.
Ikke langt unna ligger også Clusone, som med sin berømte solklokke er vel verdt et besøk.
I sørenden av sjøen finner du også Franciacorta-distriktet, som kan by på noe av Italias beste vin i herskapelige omgivelser.
Tar du bilen eller sykkelen fatt, kan du begi deg ut på pittoreske veier som er hugget inn i fjellet og som byr på en unik kjøre- eller sykkeltur.
Og du kan selvsagt traske rundt i ro og mak på Monte Isola, den største bebodde innlandsøya i hele Europa.
Går det en båt her?
«Unnskyld meg, men går det en båt til Monte Isola herfra?» spør jeg på stotrende italiensk.
Damen kikker på meg mens hun tenker seg om og ser på klokken.
«Hmm, ja, det gjør jo det, men den er nettopp gått. Den neste går ikke før om et par timer.»
Jeg kikker på klokken jeg også. Det blir for sent dersom vi skal få nok tid, tenker jeg for meg selv.
Vi befinner oss i Lovere, helt oppe i den nordvestlige kroken av Iseosjøen. Monte Isola ligger nesten helt i andre enden. Det er riktignok ikke så langt – sjøen er kun 25 kilometer lang – men vi hadde håpet å kunne la bilen stå.
«Vet du om det går båter fra andre steder i nærheten?» spør jeg.
«Ja, prøv nede i Tavernola Bergamasca,» er svaret jeg får.
Vi hiver oss i bilen – en knallblå Alfa Romeo (vi er jo i Italia, tross alt) – og suser sørover. Veiene er trange og snirkler seg langs de bratte fjellsidene mens det turkise vannet speiler seg i solen.
Det er bare 15 kilometers kjøring, men det tar nesten en time. Det hender rett som det er at vi må stoppe helt inntil veikanten for å slippe forbi motgående kjøretøy.
Så trangt er det.
Her er det noe kjent, tenker jeg, før jeg kommer på at deler av actionthrilleren The International med Clive Owen er filmet akkurat her.
Landskapet er ubeskrivelig vakkert og dramatisk. Med ett priser vi oss lykkelige for at vi tok bilen likevel.
Til fots opp Monte Isola
Etter hvert kommer vi frem til Tavernola Bergamasca. Det er en bitteliten landsby som virker å være anlagt nettopp her fordi det tilfeldigvis var plass.
Bare noen hundre meter unna – på andre siden av sjøen – ligger Monte Isola.
Jeg hopper ut av bilen og spør den unge gutten i luka på den lille båtterminalen.
«Nei, det går ikke noe båt herfra før om halvannen time,» sier han.
Skillet mellom Iseosjøen og Comosjøen, som vi besøkte for en ukes tid siden, fremstår plutselig som ganske tydelig.
Båtene kjører ikke oftere fordi det rett og slett ikke er nok turister her.
Vi starter bilen igjen og putrer langs de smale veiene videre sørover. Plutselig er vi i Sarnico, helt i sørenden, helt åpenbart en trivelig liten by med hyggelige piazzaer, koselige pizzeriaer og en fin havnepromenade.
Turen går via Iseo by og forbi Pilzone helt til vi er fremme i Sulzano, bokstavelig talt et steinkast unna Monte Isola.
Der går det definitivt en båt, nærmere bestemt hvert 10. minutt, og ikke lenge etter går vi av på kaia i bittelille Pischiera Maraglio.
Vi går gjennom den lille fiskerlandsbyen, gjennom trange smug på ujevn brostein, og finner til slutt skiltet med påskriften Madonna delle Ceriola.
Sekunder senere renner svetten idet vi begir oss oppover stien som klamrer seg fast langs den frodige fjellsiden.
Langt der nede dukker Isola di San Paolo opp, den private øya som har huset alt fra munker til fiskere og som i dag består av en fasjonabel villa.
Bade, bade, bade
Etter en strabasiøs ferd i varmen, når vi til slutt den eldgamle kirken som er bygget på øyas høyeste punkt.
Den byr ikke på de store arkitektoniske opplevelsene, men den byr derimot på en fantastisk utsikt over Iseosjøen. Den medbragte lunsjen – selvsagt bestående av ferskt brød, tomater og mozzarella – nytes på en benk i skyggen.
Etter en velfortjent pust i bakken, beveger vi oss nedover på andre siden av øya.
Vi vandrer gjennom åkre der oliventrærne strekker seg tappert mot den varme italienske solen og der husene stikker seg frem med sine karakteristiske terrakottarøde takstein.
Øya er tilnærmet bil- og turistfri, så det hersker en deilig stillhet her. Det eneste vi hører, er bladene som rasler lett i den nesten umerkbare brisen.
Det er på steder som dette jeg innser hvor vakkert Italia er.
Hit kan jeg faktisk reise hvert eneste år, tenker jeg. Kanskje jeg skal kjøpe meg en liten gård? En liten oliven- eller vingård der jeg kan traske rundt med en stråhatt, en sigar og et glass med iskald hvitvin?
Så kjenner jeg hvor svett jeg er, og lar tanken ligge. I alle fall inntil videre.
I stedet setter jeg meg et nytt mål.
Å finne et sted å bade.
Vi er jo tross alt på en øy, så det byr ikke på store vanskeligheter.
Endelig kan jeg kave meg rundt i det lunkne vannet – desperat etter å gjenskape gamle kunster.
Dessverre begynner tiden å gå fra oss, så vi må bevege oss tilbake mot Pischiera Maraglio, der båten går fra.
Vi rekker likevel å passere et par vakre landsbyer til, hvis kulørte fasader bader i den lave ettermiddagssolen.
Hvordan reise til Iseosjøen
Iseosjøen ligger omtrent midt mellom Como- og Gardasjøen, drøyt 100 kilometer nordøst for Milano.
Veistandarden fra du tar av motorveien opp mot Iseo er ikke allverden, så du må regne med opp mot tre timers kjøretid fra Lombardias hovedstad.
De to byene som ligger nærmere, og som er vel verdt et besøk i seg selv, er Bergamo og Brescia. Fra begge byene kommer du deg opp til Iseo på en liten time med bil.
| Les også: Bergamo – et italiensk mesterverk.
Planlegger du å ta toget, må du regne med å reise innom Brescia. Derfra tar du R3 retning Breno eller RE_3 retning Edolo, som vil ta deg opp langs hele sjøens østlige bredde. Da velger du jo helt selv om du vil hoppe av i Iseo, i Pilzone, i Sale Marasino eller om du vil reise helt opp til Pisogne og eventuelt komme deg videre til Lovere derfra.
Togene i Italia – spesielt hurtigtogene – er stort sett effektive og til å stole på, men jeg anbefaler likevel å leie bil. Da har man mye større frihet til å utforske områdene rundt også.
Lander du i Milano, er det flust av utleieselskaper på Malpensa-flyplassen.
Hvordan reise rundt (på) Iseosjøen
Iseosjøen er ikke voldsomt stor – faktisk er det bare 70 kilometer rundt hele greia. Det betyr at det er et ypperlig utgangspunkt for en flott biltur, eventuelt, om du er sprek, en enda flottere sykkeltur.
Dessverre er det ikke flust av muligheter for sykkelutleie i den nordlige delen av sjøen, men jeg vet det finnes et par gode alternativer i Iseo og i Sarnico.
Du kan selvsagt også komme deg rundt med båt. Merk deg dog at avgangene ikke er like hyppige som i Como- og Gardasjøen. Merk deg også at det ikke går bilferger på Iseosjøen – kun passasjerbåter.
Du finner kart og rutetider her (ekstern lenke).
En italiensk innsjø med ordentlig respekt for seg selv tilbyr selvsagt også båtutleie. Iseosjøen er i så måte intet unntak. Jeg gjorde ikke dette selv – jeg valgte heller å gå fotturer i fjellene rundt sjøen – men mye skal til om ikke det er en fantastisk opplevelse.
Informasjon om båtutleie finner du her (ekstern lenke).
Hvor bør man bo ved Iseosjøen
Hvor man skal bo ved Iseosjøen kommer an på hvem man spør. De lærde strides, som man gjerne sier.
Jeg bodde selv oppe i Lovere, i den nordvestlige kroken av sjøen. Lovere er en av Nord-Italias mest sjarmerende landsbyer, og den ligger i umiddelbar nærhet til flere fantastiske turområder, som var viktig for meg da jeg skulle velge base.
Dersom du ikke er så opptatt av å svette rundt i fjellene, kan det være verdt å sjekke ut Sarnico i motsatt ende. Her er aktivitetene og mulighetene flere, og det er kort vei til Monte Isola.
Liker du vin, ville jeg ha sjekket ut området som ligger rett sør for Clusane. Her ligger noen av Italias beste vingårder, og de tar deg mer enn gjerne imot på besøk – også over natten.
Det er selvsagt også mulig å bo på et av de sjarmerende overnattingsstedene på Monte Isola. Bare husk å ha med nok euro.
Utflukter fra Iseosjøen
Blir du lei av å henge rundt Iseosjøen, trenger du ikke å fortvile. Snarere tvert imot, for det finnes flust av spennende steder å besøke i umiddelbar nærhet.
Forutsetningen er bare at du har tilgang på bil.
Fottur fra Bossico til Monte Colombina
Dersom det klør i føttene, anbefaler jeg å ta den lille kjøreturen opp de smale hårnålssvingene til den lille, sjarmerende landsbyen Bossico.
Herfra finnes det et lite knippe med deilige fotturer der jeg nesten kan garantere at du ikke vil møte en levende sjel, kanskje med unntak av et par hunder og en ku eller to.
Jeg gikk selv turen fra Bossico (865 moh) opp til Monte Colombina (1 459 moh) og tilbake igjen. Den turen anbefales på det varmeste.
Den første delen går gjennom skogen, litt som å gå i marka her hjemme. Etter hvert kommer du over tregrensen og kan nyte en fantastisk utsikt til den sørlige delen av Alpene før du bestiger selve toppen og får en 360 graders panoramautsikt over hele den nordlige delen av Iseosjøen.
Fantastisk!
Husk masse, masse vann, en solid matpakke og gode sko.
Clusone og Gromo
Setter du deg i bilen og kjører nordover, opp Val Seriana, kommer du først til den eldgamle byen Clusone. Nå er det nok av eldgamle byer i denne delen av Italia, men Clusone, den er ganske spesiell.
Her finner du gamle, trange gater, trivelige butikker, skjeve bygninger og, ikke minst, den nesten 500 år gamle Fanzago-klokken, som fortsatt fungerer, og som fort kan få deg til å bli stående i en liten evighet, stum av beundring.
Clusone er helt klart verdt et par timer av din tid.
Kjører du en halvtime videre opp i dalen, kommer du til Gromo. Den bittelille landsbyen er som tatt rett ut av middelalderen, og er et sånt sted der du fort forventer å se menn i sverdkamp rundt hvert eneste hjørne.
Det tar ikke lange tiden å gjøre unna lille Gromo, men det er en trivelig avkobling likevel.
Fottur til Cascate del Serio
Nå skal jeg gjøre noe som egentlig strider imot mine prinsipper, men jeg gjør det likevel: Jeg anbefaler noe jeg ikke har gjort selv.
Grunnen er så enkel at samtlige fra området jeg snakket med, inkludert turistkontorene, anbefalte oss å besøke Cascate del Serio, det som skal være et fantastisk fossefall helt øverst i Seriana-dalen.
Vi forsøkte alt vi kunne å komme oss opp dit, men et regnvær jeg aldri har sett maken til stoppet oss.
Dessverre.
Men er du i området, sjekk ut muligheten for å ta bilen opp til Valbondione, snør turskoene, ta på sekken og legg ut på turen oppover dalen.
NB! Fossen er kun «åpen» fem ganger i året, da den er demmet opp.
Mer informasjon og «åpningstider» finner du her (ekstern lenke).
