Reiseguide og reisetips til Everest Base Camp

Når du setter deg på flyet til Lukla, startstedet for den drøyt ukeslange vandringen til Everest Base Camp, lurer du på hva i all verden du har begitt deg ut på. De tankene forsterkes når du ser flyplassen du skal lande på, en 600 meter lang rullebane, i oppoverbakke, med et 600 meter høyt stup i den ene enden og en fjellvegg i den andre.

Turen opp til Everest Base Camp er en tur du aldri kommer til å glemme. Sannsynligvis havner den høyt oppe på lister over verdens vakreste fjellturer. Fra Lukla, drøye 2800 meter over havet, går ferden 62 kilometer nordover, gjennom tett vegetasjon og det som kan minne om subtropisk klima, til Namche Bazar, sherpaenes vakre hovedstad, til over tregrensen der været blir mer ugjestmildt og uforutsigbart, til første gang du får øye på de vakre toppene Ama Dablam, Everest, Nuptse og Lhotse, til 4000 meter over havet, der sjansen er stor for at mild høydesyke slår inn.

Når høydesyken er bekjempet, gjenstår siste etappe. Hvert skritt er så tungt, så belastende, så utmattende, at du helt seriøst lurer på hva som fikk deg til å ta denne turen frivillig.

Men så når du Base Camp, 5365 meter over havet, og du får lønn for alt strevet. Belønningen medfører en merkelig mental tilværelse der gleden og gråten slåss om å få trenge seg frem. Du er så stolt over prestasjonen din, samtidig som du er så sliten at du bare vil tilbake til Gorak Shep og legge deg.

En tur til Everest Base Camp er noe alle som er glad i natur og fysiske utfordringer bør gjøre minst én gang i livet.

FAKTA OM EVEREST BASE CAMP TREK

Total lengde: 62 kilometer
Starter i: Lukla
Ender i: Everest Base Camp
Høyde over havet: 2880 (Lukla) – 5365 moh
Antall dager: 12-13 (med to akklimatiseringsdager)
Nærmeste flyplass: Tenzing-Hillary Airport, Lukla
Region: Khumbu-dalen, omringet av Sagarmatha Nasjonalpark

MIN REISERUTE

Varanasi (India) – Lumbini: Buss
Lumbini – Chitwan Nasjonalpark: Buss
Chitwan Nasjonalpark – Pokhara: Buss
Pokhara – Kathmandu: Buss
Kathmandu – Lukla (Everest Base Camp): Fly. Tara Air
Lukla (Everest Base Camp) – Kathmandu: Fly. Tara Air
Kathmandu – Oslo (Norge): Fly. Turkish Airlines

MINE HISTORIER OM EVEREST BASE CAMP

Les om min trøblete ferd til Everest Base Camp her.

ANBEFALT FILM OG LITTERATUR

Er det én historie du bør sette deg inn i før du setter kursen mot Everest, er det katastrofen som inntraff i 1996, da åtte mennesker døde på fjellet mellom 10. og 11. mai grunnet en kraftig snøstorm. Det er ikke en spesielt hyggelig historie, selvsagt, men den viser på best mulig måte at man skal ha respekt for naturen, og spesielt Everest.

Bok: Jon Krakauer – Into Thin Air

Into Thin Air ble skrevet av journalisten Jon Krakauer, som var med på ekspedisjonen der alt gikk galt. Dette er en bok med til dels sjokkerende skildringer av hva som gikk galt, og ikke minst hvorfor det gikk som det gjorde. Into Thin Air gir et unikt innblikk i hva som egentlig kreves for å komme seg til toppen av verdens høyeste fjell, og hvordan kommersialiseringen av Everest gikk på bekostning av sikkerheten.

Film: Everest (2015)

Filmen Everest kom ut i 2015 og er filmatiseringen av Jon Krakauers bok. I tillegg til svimlende realistiske bilder, får vi bli nærmere kjent med den joviale guiden Rob Hall og den litt mer cowboyaktige guiden Scott Fischer – som begge drev firmaer som spesialiserte seg på å få amatører til toppen av verden, Mount Everest. Filmen tar for seg forberedelsene til og selve toppstøtet til Everest, som går så altfor altfor galt.

Dette er en nyinnspilling av filmen Into Thin Air: Death on Everest, som kom i 1997, året etter katastrofen.

LIVET ETTER JORDSKJELVET I 2015

Området opp mot Everest Base Camp ble hardt rammet av det store jordskjelvet som slo til i april 2015. Blant annet døde et titalls mennesker på selve Base Camp, og flere av veiene opp hit raste ut. Som om ikke det var nok, ble flere hundre hus i de små landsbyene oppe i fjellet ødelagt.

En massiv dugnad har medført at alt dette er bygget opp igjen. Det er nå svært lite som minner om den enorme katastrofen som rystet Nepal disse dagene da hovedskjelv og etterskjelv sto på som verst.

Turismen er i gang igjen for fullt og alt av turer går som planlagt.

NÅR REISE TIL EVEREST BASE CAMP

Det er to «vinduer» å ta denne turen på. Den første er på høsten, etter monsunen. Etter en periode med heftig regn er luften klar og temperaturen perfekt for oss nordmenn. Dette er kanskje den beste perioden. Dette er dog høysesong, så regn med mye turister og noe høyere priser.

Våren, altså fra februar til mai, kalles «den andre høysesongen». Bladene på trærne springer og været er (stort sett) varmt og godt. Været blir gjerne dårligere på ettermiddagen, da skyer fra lavlandet trekker opp i høyden.

Jeg gikk selv turen i april 2015, og opplevde det jeg vil kalle variable værforhold: Shorts og genser på 3000 meter og snøstorm og full påkledning på 5000 meter. Merk at fjellene er uforutsigbare og fortjener stor respekt. Selv om dette er anbefalte tidspunkter å reise på, kan været fort slå helt om og by på forhold som krever hurtig omkledning og lange ventetider – spesielt i Lukla.

HVORDAN REISE TIL EVEREST BASE CAMP

De fleste som går Everest Base Camp velger å gjøre det med en guide eller en turoperatør. Jeg reiste selv med G Adventures, noe jeg var svært fornøyd med, men underveis møtte jeg også overraskende mange Hvitserk-grupper med tilsynelatende svært dyktige (norske) guider.

Å reise arrangert gjør at du kan fokusere på selve turen, og jeg anbefaler det sterkt, spesielt om det er din første gang. Da er du sikret en sengeplass i landsbyene oppover i fjellet, alt av bærere er fikset og du kan bare tenke på å sette den ene foten foran den andre.

99% av alle arrangerte turer til Everest Base Camp starter i Katmandu. Herfra flyr man til Lukla, 2860 meter over havet, og går de seks milene til Base Camp, 5365 meter over havet.

Merk at Tenzing-Hillary Airport regnes som en av verdens farligste flyplasser, men pilotene er trent til fingerspissene, så det er svært sjelden det skjer ulykker. Se på det som et litt over middels spennende eventyr!

BO

Å gå Everest Base Camp og tilbake igjen tar rundt 14 dager, med akklimatiseringsdager. Du kommer til å bo på flere såkalte «tea houses», små «hoteller» som kjennetegnes av en varmestue med en tilhørende restaurant og flere små rom uten oppvarming. Det er derfor ekstremt viktig at du har med deg godt med klær og en god sovepose.

De aller fleste «tea housene» har vestlige toaletter, men jo høyere opp du kommer, jo større er sjansen for at du møter en klassisk «squat», altså et «høl i gølvet», som vi sier på norsk. Dusjer forekommer, men merk at dette er noe du må betale for, og noe jeg anbefaler å ikke gjøre mer enn nødvendig, da gass og ved her oppe er mangelvare.

MAT

Alle landsbyene har flere små restauranter i forbindelse med rommene de tilbyr. Menyen er enkel og kan f.eks bestå av «dal bhat» – et lokalt måltid bestående av ris, linser, et slags flatbrød og suppe – ihjelkokt spaghetti bolognese, pommes frites, ostesmørbrød og på enkelte steder kan du være så heldig å få servert pizza. Frokosten består som regel av grøt, toast eller lignende.

Det er med andre ord ingen høykulinarisk opplevelse å ferdes i Himalaya. Men mat er likevel viktig, for du brenner mellom 4000 og 6000 kilokalorier om dagen ved å vandre i en slik høyde. Næringsinntaket er derfor essensielt for at du skal nå målet.

Tips: Pakk masse energibarer og sjokolade i Katmandu. Slik har du noe å fylle på med mellom måltidene.

DRIKKE

Vann, vann og atter vann. Kjøp deg en tre-liters Camelbak som du har i daypacken og fyll på med vann hver morgen. Du får kjøpt flaskevann, men det anbefales ikke av miljømessige hensyn. Derfor tilbyr de fleste «tea housene» kokt vann som du kan helle på om kvelden slik at det er drikkbart om morgenen.

Jeg hadde med vannrensetabletter av typen Katadyn Micropur Forte, som tar knekken på det meste av bakterier, virus og andre baselusker. Du dytter i én tablett per liter vann, venter en times tid og så er det bare å drikke i vei. Merk at vannet kan få en litt emmen smak, men det er nå en gang bedre enn å få giardia eller lignende.

Utover vann, kan du få kjøpt cola og annen type brus. Jeg prøvde så langt det lot seg å gjøre å unngå det, også det av miljøvennlige hensyn, men enkelte ganger bet jeg i det sure eplet og lot meg falle for fristelsen.

PAKKELISTE TIL EVEREST BASE CAMP

Jeg husker jeg brukte ekstremt mye tid på å vite hva jeg skulle pakke til min tur til Everest Base Camp i april 2015. Pakkelisten under dekket mitt behov – og vel så det.

Undertøy

Gode bomullsboxershorts: Gjerne med lange ben for å unngå gnagsår mellom lårene (spesielt for oss menn, kanskje?). Jeg bruker utelukkende Bjørn Borg, men her er smaken som baken – bokstavelig talt.
Ullboxershorts: Det kan bli kaldt i fjellet. Ta med deg et par ullboxere av typen Devold eller lignende. Du vil ikke angre.

Sokker

Ullsokker: Ta med deg to, tre par med gode ullsokker av varierende tykkelse. Ull holder deg varm, transporterer fukt (altså fotsvette) og lukter ikke før etter et par, tre dager.
Liners: Liners er tynne ullsokker som enten kan brukes for seg selv eller under en tykkere sokk. Fint å bruke på varme dager, men også fint å ha innerst på foten når det er iskaldt.
Bomullssokker: Rett og slett en fin avveksling på kveldstid

Superundertøy

Over- og underdel: Jeg hadde med to par litt tynnere superundertøy og to par litt tykkere – alt i ull, selvsagt. Sånn sett kunne jeg alltid kle meg etter gjeldende forhold pluss at jeg hadde muligheten til å ta på meg to lag dersom det ble ekstra kaldt. I tillegg er det godt å ha et «favorittskift» på kveldstid. Devold, Ulvang og Helly Hansen er mine favoritter.

Genser

Fleece eller lignende: Fleece er digg å bruke på kvelden, men er også bra å ha på seg på dagtid. Det finnes også andre alternativer til fleece – blant annet har Norrøna en del fine plagg i Falketind-kolleksjonen som kan være verdt å ta en kikk på. Jeg brukte gjerne en om dagen og en annen om ettermiddagen da dagens etappe var unnagjort.
Tykk ullgenser: Min favorittgenser er av typen Berg fra Ulvang og passer godt når man går i tillegg til på kveldstid dersom det er litt kaldt.

Bukse

Turbukse: Jeg kjøpte meg ny turbukse rett før jeg dro til Nepal, en Fjällräven Keb Trousers – en svært slitesterk, fleksibel og behagelig turbukse. Denne kan i tillegg tas av til shorts slik at du sånn sett får to-i-en og kan bruke den uansett om det er varmt eller kaldt.
GoreTex overtrekksbukse: Dersom du blir utsatt for regn eller snø, er det greit å ha med seg en vanntett overtrekksbukse som enkelt kan trekkes over turbuksa og som holder deg tørr. Disse finnes i mange varianter og i mange prisklasser. Jeg kjøpte en fra North Face til rundt 500 kroner. Husk at det kan være greit å investere i noe som puster.
Joggebukse e.l.: Når dagens etappe er ferdig, er det ganske ålreit å dra på seg en «kosebukse» av et eller annet slag.

Jakke

Skalljakke: Jeg gikk ofte kun med fleece på dagtid, men dersom det kom litt vind eller ble litt kaldere, passet jeg alltid på å ta på meg min Norrøna Falketind jakke. Denne er ikke foret, men er både vind- og vanntett og veldig fin til all slags vær – spesielt når du er i aktivitet. Husk bare å ha riktige lag med ull under.
Dunjakke: På ekstra kalde dager og på kveldstid er det godt å ha med seg en tykk dunjakke. Disse finnes i mange varianter og prisklasser. Vet blant annet at Norrøna og Bergans har gode alternativer.

Sko

Fjellsko: Jeg undersøkte veldig mange alternativer før jeg valgte ut paret som skulle ta meg opp til Everest Base Camp. Du trenger et par stabile sko som blant annet må sitte godt rundt ankelen for å unngå at du vrikker de når du bærer tung sekk. I tillegg må du selvsagt sjekke at de ikke gir gnagsår. Et par sko jeg trygt kan anbefale, er Crispi Skarven (finnes også i damemodell).
Joggesko: Ta med deg et par joggesko for bruk på ettermiddags- og kveldstid.

Hode/ansikt

Lue: Jeg brukte lue nesten 24 timer i døgnet. Både fordi det er digg, men også fordi det holder deg varm – og fordi det skjuler den dårlige hårdagen du har fordi det er lenge siden du har dusja.
Cap: De dagene det er varmt og du trenger litt skygge fra solen, er det greit med en tynn cap. Vet at North Face blant annet har gode alternativer.
Bøff: Ta med deg en eller to bøffer. Disse kan både brukes på hodet, i halsen eller til å dekke til store deler av ansiktet grunnet f.eks solbrenthet eller lignende.
Solbriller: Ta med deg et par gode solbriller som dekker så mye av øynene dine som overhodet mulig. Ha også med et godt glass som gir 100% UV-beskyttelse. Selv har jeg et par Oakley-briller med polariserte glass. Anbefales på det varmeste.

Hender

Hansker/votter: Ta med deg et par romslige hansker eller votter. Helst bør de tåle vind og gjerne også litt vann. Ikke vær redd for å investere litt i akkurat dette. Å fryse på hendene er noe av det verste som finnes.
Vanter/liners: Jeg hadde med meg et par tynne hansker i fleece fra Bula – de brukte jeg både for seg selv, men også under en tykkere hanske/vott.

Sovepose

Sjansen er liten for at du får utdelt sengetøy dit du skal, så sovepose er et must. Du bør ha en pose som tåler ned mot 20 minusgrader. Vi leide soveposer i Katmandu, så her har jeg dessverre ingen egne anbefalinger.

Duffelbag

Duffelbag er et must. De kommer i flere størrelser, tåler en trøkk og er vanntette. I tillegg kan de bæres på ryggen som en vanlig ryggsekk. Jeg har tre stykker i forskjellige størrelser fra North Face. Anbefales på det varmeste.

Daypack

Du kommer ikke langt uten sekk. En dagssekk på 30-50 L bør være mer enn nok. Husk at du skal ha denne på deg i flere timer om dagen i to, tre uker i strekk, så vær nøye med å teste den på forhånd. Jeg hadde med meg en Osprey Stratos 36L, og er veldig fornøyd med den. God å bære, romslig og praktiske løsninger.

Drikkesystem

Folk har forskjellige oppfatninger rundt om drikkesystemer er tingen eller ikke. Jeg hadde en Camelbak 3L i sekken hver dag, og var superfornøyd med den. Det at du til enhver tid har et «sugerør» hengende ved siden av ansiktet ditt, gjør at du husker å drikke og dermed unngår høydesyke. Ulempen med Camelbaken er at den er sensitiv for kulde, spesielt drikkeslangen, så ha med deg ekstra drikkeflasker. Blant annet har Nalgene flasker som tåler en hel del.

Vannrensetabletter

Vannrensetabletter er et must når du er i fjellet. Du slipper å være avhengig av kokt vann, og du slipper å søple til naturen ved å kjøpe vann på plastflasker. Micropur Forte fra Katadyn er veldig ok, selv om de setter smak. Husk derfor å ta med litt smakstilsetning.

Solkrem

For all del, ta med solkrem. Jo høyere du kommer, jo sterkere er solen. Da vi gikk på 5000 meters høyde i Himalaya, ble jeg så solbrent som jeg aldri har vært før – selv om sola aldri skinte helt gjennom og selv om jeg smurte meg med solfaktor 50. Solkrem med (svært) høy faktor er dermed et must!

Hodelykt

Jo høyere du kommer, jo mindre strøm er tilgjengelig. Ha dermed med deg en solid hodelykt som tåler litt av hvert, og som har god batterilevetid.

Hygieneartikler

Antibac: Et must! Det er sannsynligvis ikke innlagt vann overalt dit du skal, og derfor ingen mulighet for å vaske hendene etter toalettbesøk osv.
Deodorant: Ta på litt deo annenhver dag eller noe. Litt for din egen skyld, men mest for andres.

MIN FULLSTENDIGE REISEGUIDE TIL NEPAL