Sukkertoppen i Rio de Janeiro. Et av Brasils mest kjente landemerker. Her er det bare å ta på seg boksehanskene og hive seg uti det.
Etter å ha surret rundt i Ipanema en halv dag, var tiden inne for å besøke et av Rio de Janeiros mest kjente landemerker: Pão de Açucar, eller Sukkertoppen som vi best kjenner den som.
Navnet har den fått fordi den rett og slett ser ut som en sukkertopp, du vet en sånn topp som når du heller alt sukkeret ut av posen på en gang.
Selve formen har den fått fordi den består av granitt. Resten av fjellet som en gang sto der, og som ikke besto av granitt, er vasket vekk av Atlanterhavet. Enkel geologi.
Men vi skulle ikke nøye oss med å bare ta taubanen opp til Sukkertoppen, betrakte utsikten og så dra ned igjen.
Nei, nei.
Vi skulle gå opp.
Ikke hele veien opp – det går ikke, da må du i såfall klatre med skikkelig utstyr og greier, noe mange for så vidt gjør – men til Morro da Urca, det lille fjellet som fungerer som mellomstasjon for den kjente taubanen.
Vi hadde nemlig hørt nyss om at det fantes en mer eller mindre hemmelig sti opp hit.
Og det gjorde det jaggu.
Så da gikk vi.
| Les også: Reiseguide med mine beste reisetips til Rio de Janeiro.
En vanntett plan
Men før vi bega oss ut på ukjente stier, bokstavelig talt, måtte vi planlegge.
For ikke bare skulle vi gå opp til Morro da Urca, men vi ønsket også å få med oss solnedgangen fra Sukkertoppen.
Da, tenkte jeg, er det ikke bare å stikke opp et kvarter før sola går ned og tro at du får de beste plassene. Kanskje du ikke kommer opp i det hele tatt.
Så jeg måtte være lur. Komme de andre turistene litt i forkjøpet.
Heldigvis er folk, spesielt turister, stort sett ganske forutsigbare. Med tanke på at solen begynner å gå ned rundt klokken 17:00 (husk at vi er ved ekvator), er det bare å glemme å ta taubanen opp 16:30. Da er det fullt, rett og slett.
Hva med 15:30, halvannen time før sola dukker ned i vest? Nei, da ville vi få den kjipe plassen helt bakerst.
15:00, kanskje? To timer før sola daler ned i horisonten må da holde?
Da treffer du på de som er der oppe for å oppleve Sukkertoppen, men som ikke gidder å være der helt til sola går ned. Og du kommer før de med kamerautstyr til tusenvis av kroner som fyller minnekortet med 921 bilder av nøyaktig det samme motivet.
Ja, det hørtes ut som en god plan. En vanntett plan!
Samme pris
Vel fremme ved foten av fjellet, stelte vi oss i en ikke-eksisterende kø og kjøpte tur/retur-billetter til taubanen. Den nette sum av 62 reais (rundt 150 NOK) per person skulle de ha for det – selv om vi ettertrykkelig informerte om at vi skulle gå halve veien.
Damen bak luken satte opp strenge-fjeset og informerte pent om at det var samme pris uansett om vi skulle gå eller ta taubane.
Litt snytt følte jeg meg jo, men brasilianske kvinner med strenge-fjeset på tøyser du ikke med, så jeg la ikke opp til noen voldsomme diskusjoner rundt akkurat det.
Stien opp til Morro da Urca er relativt bratt og går gjennom tett skog, men en fin måte å få svettet litt før man kan belønne seg selv på toppen. Turen tar rundt en halvtimes tid, og byr et par steder på en veldig fin utsikt til Botafogo og deler av Flamengo.
Vel oppe på Morro da Urca og superfornøyde med egen innsats, tok vi en is før vi viste våre tur/retur-billetter til full pris og kom oss på taubanen videre til selve Sukkertoppen.
Hit kan du nemlig ikke gå. Du kan klatre, men vi snakker da teknisk klatring – langt utenfor min komfortsone.
Taubanen sto, utrolig nok, ferdig så tidlig som i 1912, og er en snau kilometer lang. Selve turen er unnagjort på et par minutter, men det rekker å kile litt i magen på vei opp til den 396 meter høye toppen.
Stappet med turister
Akkurat som planlagt, gikk vi av taubanen litt før klokken 15. Drøye to timer igjen til ting skulle begynne å skje for alvor, og stedet var allerede stappet med turister. Selvfølgelig.
Nå var gode råd dyre.
Spørsmål 1: Hvordan i all verden skulle vi slå ihjel to timer på denne lille toppen, som kun inneholder to utkikksplattformer, en liten butikk og en enda mindre, dog overpriset café?
Spørsmål 2: Hvilken strategi er den beste for å få best mulig utsyn til solnedgangen, og som gir de beste fotomulighetene?
Spørsmål 1 besvarte vi rimelig kjapt: Øl.
Spørsmål 2 tok litt lenger tid å finne svar på, men til slutt fant vi jaggu en tom benk som pekte akkurat i riktig retning med tanke på hva som skulle skje senere på ettermiddagen.
Vi okkuperte dermed benken i tre timer, til stor forargelse for gamle damer, gamle menn, unge damer, unge menn og alt annet som kunne krype og gå og som prøvde å snike seg til en sitteplass.
Ikke pokker!
Ølen gjorde oss litt vindskeive der oppe, men det gikk fort over da tilførselen ble kuttet grunnet store menneskemengder som etter hvert trengte seg på bakfra.
Klokken var 17. Kampen om de beste plassene hadde for alvor begynt.
Kampen om plassene
Vi tviholdt på benken vår, selv om enkelte forsøkte å trenge seg innpå. Foran føttene mine satte jeg kameraet, som medførte at jeg dermed hadde låst alle muligheter for å få noen rett foran meg. Idet noen snek seg inn fra høyre, ga jeg de en liten kakk på leggen, pekte iltert på kameraet og så var sikten fri igjen.
Som turist skal jeg nyte belønningen for å ha vært en god planlegger. Punktum finale.
Sola dalte fort som fy ned bak horisonten (igjen: vi er ved ekvator). Det var nesten så jeg ikke fikk det med meg en gang.
I det sola ble borte, var det noen som klappet og plutselig var 60 % av folkemengden borte. De hadde fått bildene sine.
Amatører.
Det de ikke vet, er at hemmeligheten med en god solnedgang er å holde ut en halvtime, tre kvarter til. Det er da det virkelig spektakulære dukker opp.
Bildene taler egentlig for seg selv.
Tips hvis du skal opp på Sukkertoppen
Komme hit
Sukkertoppen ligger mellom Copacabana og Botafogo og er enkelt å nå med buss. Vi tok 511, som går fra Ipanema, gjennom Copacabana og ender ved stedet der du kjøper billetter. Bussen tilbake heter 512.
Billetten koster 3,70 reais per person én vei, altså rundt 10 norske kroner.
Er du nervøs for offentlig transport, kan du koste på deg en taxi. Den vil loppe deg for rundt 25-30 reais til Copacabana og nærmere 40 reais til Ipanema, vil jeg tro.
Gå opp til Morro da Urca
I stedet for å ta taubanen hele veien, anbefaler jeg å gå opp til Morro da Urca. Det er en fin liten tur.
Stien starter borte ved den lille stranden som ligger til høyre når du ser på Sukkertoppen fra billettluka. Selve turen tar en drøy halvtime å gå, litt avhengig av formen du er i.
Husk vann – og husk å kjøpe billett til taubanen før du går. Det er nemlig ikke mulig å gjøre oppe på selve Morro da Urca.
Vær tidlig ute
Vær tidlig ute! Skal du se solnedgangen, vær der tre timer før. Seriøst.
Har du ingen ønsker om å få med deg at sola går ned – noe den jo gjør hver dag – anbefaler jeg å dra opp tidlig om morgenen for å unngå de store menneskemengdene.
| Les også: Reiseguide og mine beste reisetips til Rio de Janeiro.
