Eventurer
  • Hjem
  • Reiseblogg
  • Reiseguider
  • Om
  • Work with me
Eventurer
Eventurer
  • Hjem
  • Reiseblogg
  • Reiseguider
  • Om
  • Work with me
Salar de Uyuni, Bolivia
  • Bolivia
  • Sør-Amerika

Salar de Uyuni – verdens største saltslette

  • 5. august 2020
0
0
4
0
0

Bli med til Salar de Uyuni og Atacama-ørkenen, et område som er så annerledes og så spektakulært at man nesten må gni seg i øynene.

Saltsletter, rød- og grønnfargede innsjøer, flamingoer, øde ørkenlandskap og vulkaner.

Det er stikkord som kjennetegner Salar de Uyuni og Atacama-ørkenen, helt sørvest i Bolivia. Her, over 3 000 meter over havet, er landskapet så fascinerende at du like gjerne kunne befunnet deg på Mars.

Jeg dro selv hit i juni, et tidspunkt der vinteren tar tak i de mektige Andesfjellene for alvor.

Med bilder av sol, sommer og lettkledde mennesker hjemme i Norge på netthinnen, tok jeg på meg alle klærne i sekken, ignorerte frostskadene på marg og bein og hev meg uti det som må være et av verdens mest øde og spennende områder.

Det skulle likevel ta noe tid før høydepunktene åpenbarte seg. Først måtte vi nemlig takle 10 timer på nattbuss fra La Paz, over altiplanoen (høysletten) og over til den lille, gudsforlatte byen Uyuni, rundt 600 kilometer lenger sør.

| Les også: Reiseguide og mine beste reisetips til La Paz.

Undertegnede lot seg selvsagt ikke vugge i søvn av humpete bolivianske veier, og sjanglet omtrent ut i Uyunis øde gater morgenen etter. Delvis grunnet lite søvn, delvis grunnet kulden og delvis grunnet høyden.

Der registrerte jeg umiddelbart én ting:

Hadde det ikke vært for saltsletten Salar de Uyuni, hadde definitivt ikke denne byen eksistert.

Ikke i dag.

Togkirkegården i Uyuni

Tidligere var Uyuni “hovedstaden” i Bolivias minedistrikt. Frem til langt utpå 1800-tallet ble det utvinnet malm og andre mineraler akkurat her. Fordi Bolivia på det tidspunktet hadde tilgang på Stillehavskysten, var det også relativt enkelt å eksportere.

Så, i 1879 ble man uvenner med naboen Chile. Det uvennskapet endte til slutt med Salpeterkrigen. Dumt var det, for noen år senere hadde Chile røsket til seg Stillehavskysten og en stor slump av Atacama-ørkenen. En del av Perú stakk de av med også.

Likevel var Chile sjenerøse nok til å gi bolivianerne adgang til kysten. Derfor inviterte den bolivianske presidenten Aniceto Arce noen engelske ingeniører.

Kunne de bygge en toglinje til den chilenske (tidligere bolivianske) kystbyen Antofagasta, kanskje?

| Les også: Slik skapte engelske jernbanearbeidere bowlerhatt-moten for bolivianske kvinner.

Akkurat det likte ikke lokalbefolkningen i Bolivia, som med jevne mellomrom saboterte hele prosjektet. På 1940-tallet, da flere av gruvene gikk tomme for mineraler, døde hele mineindustrien ut.

Togene ble overflødige.

Et svært så synlig bevis på dette kan sees et par, tre kilometer utenfor selve Uyuni. Der ligger nemlig det som må være verdens største togkirkegård.

Togkirkegården i Uyuni, Bolivia

Salar de Uyuni – verdens største saltslette

Uyuni måtte derfor finne en annen måte å overleve på. Da passet det jo fint at verdens største saltslette, Salar de Uyuni, lå rett utenfor stuedøra.

Salar de Uyuni dekker over 10 000 kvadratkilometer og ble dannet for 40 000 år siden. Før det lå området nesten nede ved havnivå, og besto av en enorm innsjø som ble kalt Minchin.

Da to tektoniske plater langt nede i jordskorpa plutselig bestemte seg for å møtes, skapte det et så voldsomt lurveleven at hele landskapet ble løftet opp til nesten 4 000 meters høyde.

Minchin ble etter hvert tømt for vann og tilbake lå en tilsynelatende endeløs slette bestående av omtrent 10 milliarder tonn salt. Det er vel derfor unødvendig å si at saltproduksjon har tatt over som en av de viktigste næringene i området.

I tillegg anslår man at mellom 50 og 70 % av verdens litiumreserver ligger akkurat her – et grunnstoff som blant annet blir brukt til batteriproduksjon.

Saltproduksjon i Uyuni, Bolivia
Det er ikke så veldig mange moderne hjelpemidler som skal til for å produsere salt når man allerede har salt tilgjengelig utenfor stuedøra.

Salar de Uyuni ligger i et av verdens tørreste områder. Likevel, når regntiden setter inn i desember, strømmer det vann inn fra omkringliggende innsjøer som skaper verdens største speil.

Nettopp derfor er januar og februar kanskje den aller beste måneden å reise hit. Bare husk slagstøvler.

Så skuffa

Utenom regntiden får du stort sett varmt og godt vær, med en knallblå himmel som skaper en voldsom kontrast mot den kritthvite bakken.

Jeg sier stort sett, for da jeg var der i juni, var det overskyet, vindfullt og kaldt. Været var så hustrig at selv guiden vår kunne ikke tro sine egne øyne.

Dessverre medførte det at vi ikke fikk tatt de typiske Salar de Uyuni-bildene.

Skuffende.

Faktisk ekstremt skuffende. Deprimerende. Selvmor…

Neida.

Sånn livet er noen ganger.

Et fåfengt forsøk på å etterligne … et eller annet var alt jeg fikk til.

Salar de Uyuni, Bolivia

Midt uti saltørkenen fant vi plutselig en øy bestående av masse kaktuser.

Og en lama.

Det hjalp litt.

Men likevel, på grunn av den ekstreme uflaksen med været, sank humøret til undertegnede omtrent til bunns.

Da hjalp det i alle fall med en god klem.

Salar de Uyuni, Bolivia
Salar de Uyuni, Bolivia
Salar de Uyuni, Bolivia

Så, i det solen var i ferd med å gå ned og vi var i ferd med å forlate Salar de Uyuni, klarnet det selvsagt opp.

Natten ble tilbragt i et salthotell, helt uten isolasjon. Med temperaturer ned mot 10 minusgrader ble det en såkalt uforglemmelig opplevelse.

Ikke nødvendigvis av de rette grunnene.

Salar de Uyuni, Bolivia

Mot Chile, mot Atacama

Morgenen etter, da vi kjørte ut av Salar de Uyuni, klarnet været opp og solen skinte plutselig fra skyfri himmel.

Selvsagt gjorde den det.

Ferden gikk videre sørover mot Chile, og landskapet forandret seg dramatisk.

Borte var en helt vannrett saltslette. I stedet beveget vi oss inn i verdens tørreste ikke-arktiske ørken, Atacama, der vulkaner, merkelige sjøer og ikke minst llamaer poppet opp som paddehatter.

Atacama, Bolivia

Vi passerte blant annet Laguna Colorada og Laguna Verde, to kjente innsjøer som skulle være henholdsvis rød og grønn.

Grunnet kulden var sjøene isbelagte, så derfor fikk vi ikke nyte det 100% heller.

Selvfølgelig.

Men hvem vet, plutselig står man midt i en sprell levende vulkan på 5 000 meters høyde som spytter ut svært så illeluktende svovel i stedet.

Natten ble enda kaldere enn den forrige, ned mot 15 minusgrader, men da var det i hvert fall to ting som hjalp noe fryktelig:

Solnedgangen og plasking i varme kilder, vann som holdt over 40 varmegrader, under en stjernehimmel man ikke finner maken til noe annet sted.

Det var først her jeg virkelig skjønte hvorfor det heter Melkeveien.

Dessverre hadde jeg ikke med meg et godt nok kamera til å forevige det hele.

(Klikk på bildene for større versjon).

Atacama, Bolivia
Atacama, Bolivia
Atacama, Bolivia
Sett det berømte bildet til Salvador Dalí?
Atacama, Bolivia
Her, i de varme kildene midt ute i ingenmannsland, satt vi og plaska med utsikt til Melkeveien.
Atacama, Bolivia
Atacama, Bolivia
Atacama, Bolivia
Atacama-ørkenen
Atacama, Bolivia
Vulkan på 5 000 meters høyde.
Atacama, Bolivia
Midt i ørkenen, en landsby med en kirke, en port, et tre og det hele.
Atacama, Bolivia
Atacama Bolivia
Mysil Bergsprekken!
Atacama, Bolivia
Laguna Colorada – ikke akkurat rødfarget da vi var der.
Laguna Verde, Atacama, Bolivia
Laguna Verde – Den grønne innsjøen – som selvsagt var isbelagt og langt ifra grønn da vi var der.

Makaløst

Landskapet i denne delen av Bolivia er intet mindre enn makaløst. Det er så annerledes, så spektakulært, så fascinerende at det ikke lar seg beskrive med ord.

Derfor lar jeg bildene overta.

For selv om kulda var bitende og omtrent rev gjennom det som var av marg og bein, var det enkelt å glemme når landskapet rundt en ser ut som det er tatt rett ut fra et eventyr.

Gracias, Bolivia!

| Les også: Reiseguide og mine beste reisetips til Salar de Uyuni og Atacama-området.

| Les også: Reiseguide og mine beste reisetips til Bolivia.

Atacama, Bolivia
Del 0
Tweet 0
Pin 4
Del 0
Send 0
Emner
  • atacama
  • natur
  • salar de uyuni
Kanskje du også vil lese
Solnedgang fra Sukkertoppen i Rio de Janeiro
Les nå
  • Brasil

14 ting å gjøre i Rio de Janeiro

  • 19. desember 2019
Macchu Picchu i Peru
Les nå
  • Peru
  • Sør-Amerika

Machu Picchu – ikke hva du tror det er

  • 25. april 2019
Lares Trek Peru
Les nå
  • Peru
  • Sør-Amerika

Lares Trek – “bakveien” til Machu Picchu

  • 4. april 2019
2 comments
  1. Ingeborg / Hamacareise sier:
    14. juli 2016, kl. 20:09

    Kult! Dit skal jeg snart også! Det ser jo helt rått ut!! Visste ikke at det var så fryktelig kaldt der da. Fant dere bare en lokal turoperatør som tok dere med ut dit, eller kjørte dere selv?

    Svar
    1. Anders sier:
      15. juli 2016, kl. 01:25

      Hvis du skal kjøre selv skal du ha bra med is i magen, for der er det lett å kjøre seg vill. Anbefaler en 3-dager/2-netter guidet tur. Vi reiste med Red Planet Expeditions og var veldig fornøyde med det. God tur til Sør-Amerika!

      Svar

Legg igjen en kommentar Avbryt svar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Fire dager, 65 km vandring i vakre Rondane, som er i ferd med å ikle seg årets høstfarger. Selv med alle gnagsårs mor (på begge føtter) var turen med Zenta helt upåklagelig. Nå venter noen dager med fortjent hvile for begge to.
Sliten gordonsetter etter nesten 20k vandring i Rondane. Kanskje ikke så rart 🥱😴
Beste måten å utnytte en planleggingsdag i barnehagen på; komma seg ut i skævven 🍂🍂🍂
Ikke noe fisk å få, men å få niser så tett på er bare 😍🐬
Store gleder for både far og sønn 🎣🥰
Stisykling i Telemark. Eller bekkesykling om du vil.
Eventurer

Skriv inn det du leter etter og trykk Enter