I det du går av bussen i bittelille Barichara på den colombianske landsbygda, kommer du til å tro du befinner deg i en animert eventyrfilm fra Walt Disney.
Beliggende oppe på en høyde med 360 graders utsikt til regnskog og jungel, haciendaer og gårdsbruk, og med sine hvite bygninger akkompagnert av fargerike dører og vinduskarmer, røde teglsteintak og skjeve, brostensbelagte gater, er Barichara kanskje den aller vakreste byen jeg har vært i.
Noensinne.
Barichara er bitteliten, kanskje rundt 10 kvartaler fra topp til tå. Kun 7 000 fastboende skal i følge statistikkene holde til her, men av en eller annen merkelig grunn er svært få av de synlige når man trasker rundt i landsbyens skjeve gater.
Hvor de hadde gjort av seg, fant jeg aldri noe svar på.
Masseturismen glimrer heldigvis også med sitt fravær. Det til tross for at Colombias adrenalinhovedstad, San Gil, ligger kun 45 minutters kjøring unna.
Er man så heldig at man får lov til å besøke Barichara, betyr det at man nesten har hele landsbyen for seg selv.
Utrolig nok.
| Les også: Reiseguide og mine beste reisetips til San Gil og Barichara.
Grunnlagt av spanjolene
Selv om det har vært bosetninger her i flere hundre år, ble Barichara formelt grunnlagt av spanjolene på begynnelsen av 1700-tallet. Med unntak av den typiske arkitekturen fra den tiden er det likevel lite som tyder på akkurat det.
Byen ser nemlig nøyaktig ut som den må ha gjort da siste spadetak ble tatt for 300 år siden.
Selv ikke Colombias geriljagrupper hadde hjerte til å innta og ødelegge Barichara da de herjet som verst i landets jungler.
Husveggene er fortsatt bemerkelsesverdig hvite og de fargerike karmene stråler om kapp med den colombianske solen. Den oransje, rustikke taksteinen og det grønne, frodige landskapet som bakteppe bidrar bare til å sette den enorme prikken over i-en i en by der hvert eneste gatehjørne kunne ha vært et motiv for et postkort.
Den storslagne, nesten overdådige katedralen ligger trygt plassert midt i byen – akkurat slik at den har oversikt til alle Baricharas hjørner og litt til. Den er – ironisk nok, kanskje – byens minst fargerike bygning, selv om den er kledd fra topp til tå i en karakteristiske brunoransje steinen som er typisk for dette området.
Dessuten gjør den opp for seg ved å ha en av Colombias grønneste og frodigste plazaer rett foran seg.
Byens samlingspunkt.
Alt som skjer i Barichara, skjer her. Og alle deltar med det de kan delta med, enten man er 8 eller 80 år.
Fottur til Guane – et Barichara i miniatyr
Barichara utforskes aller helst i fred og ro. Total fred og ro. Ingen forstyrrelser. Ikke noe trafikk, ikke noe mas og kjas. Kun noen få lokale som trasker gjennom de skjeve gatene i sitt helt eget tempo.
Tranquil.
Fra miradoren, byens utkikkspunkt med en imponerende panoramautsikt, starter Camino Real. Den kongelige vei.
Den snaut 10 kilometer lange stien ble opprinnelig bygget av de innfødte for hundrevis av år siden for å knytte de bittesmå landsbyene i området sammen. Deretter ble den forlenget av konkvistadorene slik at den nådde Bogotá, drøyt 400 kilometer lenger sør.
Camino Real snor seg langs kanten av et dalføre, gjennom Santanders grønne, frodige og usedvanlig vakre landskap. De eneste lydene du kan høre er fuglene som kvitrer, kanskje akkompagnert av en geit og kanskje til og med en ku i det fjerne.
Belønningen etter et par timers vandring omgitt av fullstendig ro og balsam for sjelen, er idylliske Guane.
Et Barichara i miniatyr.
Som Barichara har den hvite hus, fargerike karmer, rød takstein og skjeve brostensgater. Og en kirke. Og en plaza.
Her er det så stille at du kan høre maurene – for øvrig en colombiansk delikatesse, aller helst grillet – løpe over veien.
Så, når man er ferdig med å utforske Guane, noe som ikke bør ta lenger enn en times tid, kan man gå tilbake til Barichara igjen. Det er riktignok bare oppover, så heldigvis finnes det en buss som går ca hvert 20. minutt, alternativt når sjåføren finner ut at siestaen hans er over.
Når solen går ned
I det solen går ned og de gamle gatelyktene tennes med et sparsommelig lys, sovner Barichara. Da finnes det ingenting bedre å gjøre enn å sette seg godt til rette inntil en husvegg, under en lampe, og lese en god bok.
Mens gresshoppene spiller i naturen som omringer verdens vakreste landsby.
| Les også: Hvordan du kommer deg til Barichara og flere reisetips til området finner du her.
