Dover – nøkkelen til England

Helt sørøst i England, med utsikt mot Frankrike, ligger Dover. Nærheten til kontinentet, sin spektakulære natur og et enormt slott har gitt stedet tilnavnet «nøkkelen til England».

Hvis du er i Kent og skal kjøre østover mot Dover, har du to valg: Den trafikkerte og kjedelige motorveien A2 eller de mindre, trange, svingete og smale Postman Pat-veiene som bukter seg gjennom det engelske kulturlandskapet via bittesmå landsbyer med tudor-hus, en eldgammel steinkirke og en pub.

Jeg anbefaler på det aller varmeste det sistnevnte alternativet.

Det tar litt lenger tid, men tid skal heller ikke være et problem når du er ute og reiser.

Når du nærmer deg kysten, endrer landskapet seg. Kulturlandskapet går mer over i grønne sletter der gresset er høyt og trærne færre. Dette er det tøffe, værbitte England.

Her tar det bare et øyeblikk fra du ser uværsskyene i horisonten til du befinner deg midt i det.

Nordmenn flest forbinder kanskje Dover med fergen til Calais og den underjordiske tunnelen til samme sted, men her finner man vesentlig kulere ting enn samferdsel.

Slottet i Dover

Ovenfor selve byen – som kun har 30.000 innbyggere – med panoramautsikt til Den engelske kanal og til Frankrike, ligger selve symbolet på Englands historie.

Dover Castle ble påstartet i det 11. århundre av ingen ringere enn Vilhelm Erobreren – hertugen av Normandie som ledet normannerne til seier i slaget ved Hastings, noen mil lenger sør, i 1066 og som like godt ble konge av England.

Romerne hadde bygget noe greier her tidligere, blant annet et fyrtårn, men det var Vilhelm som bestemte seg for at dette var det perfekte stedet å beskytte England mot angrep fra blant annet Frankrike.

Ironisk nok, i og med at Vilhelm selv var fransk.

Likevel var det først 100 år senere, under Kong Henry II, du vet, han som beordret drapet på Erkebiskop Thomas Becket i Canterbury, og oldebarn av Vilhelm, at Dover Castle begynte å ligne på det vi ser i dag.

I dag er slottet Englands største, og hadde i 2010 over 350.000 besøkende.

Vi hadde dessverre ikke tid til å komme oss innenfor de massive murene, men da vet jeg i hvert fall hva som står på lista neste gang jeg skal til Kent.

Men Dover Castle er nok ikke den mest kjente attraksjonen her.

Det er det de hvite klippene som er.

Spektakulære hvite klipper

Dover innehar nemlig noen spektakulære hvite klippeformasjoner som stuper over 100 meter loddrett ned i Den engelske kanal. Grunnen her er av kalk, og erosjonen har gjennom tusenvis av år formet landskapet.

Rundt én cm av klippene forsvinner ut i havet årlig, men det hender at større biter raser ut. For ikke mange år siden raste det ut en bit på størrelse med en fotballbane, så det er ikke helt 100% trygt å vandre langs kanten – som for øvrig ikke er sikret med gjerder.

Men litt eventyrlyst må man jo ha.

Jeg vandrer langs kanten av klippene og kikker ned mot bølgene som slår mot den sorte stranden langt der nede. En falk sirkler over meg. En hare hopper hurtig forbi og ned i hullet sitt.

Den kraftige engelske fralandsvinden treffer meg hardt i ryggen.

Jeg løfter hodet og vender blikket utover Den engelske kanal og mot Frankrike. Jeg ser for meg en en flåte med krigsskip komme til syne over horisonten.

Båtene er lave med én mast, bygget i tre og har flat bunn. Seilet er hvitt med røde og sorte striper. Ombord er tusenvis av krigere kledd i rustninger.

Målet er London. Målet er England.

Slik må det ha vært for hundrevis av år siden.

Det er nemlig her, på det smaleste punktet i Kanalen, fiender opp gjennom tidene har forsøkt å invadere England.

Det må ha sett skummelt ut fra klippetoppene, men minst like skummelt må det ha sett ut fra angripernes perspektiv. Som om ikke slottet var nok så måtte man også forsere disse massive hvite klippene før man i det hele tatt fikk gress under føttene og kunne sette kursen mot hovedstaden.

Mange prøvde. Mange feilet.

Derfor kallenavnet «Nøkkelen til England».

Jeg elsker barsk natur. Jeg elsker historie. Jeg elsker vær og vind.

Dover kan by på alt sammen.

Og ikke nok med det: Her er det bare 90 minutters fergetur over til Frankrike, som også har sin andel med spennende natur og historie.

Denne delen av Europa er dermed en aldri så liten perle. Jeg bare digger det.

Bilferie her kan derfor anbefales på det aller, aller varmeste.

PS: Før Dover besøkte jeg legendariske Canterbury. Les mer om det her.