Drømmer du om å reise til Patagonia, er en fottur til Laguna de los Tres ved foten av Monte Fitzroy et absolutt must.
13 kilometer nordvest for den bittelille landsbyen El Chaltén i Patagonia ligger Laguna de los Tres, De tre sjøer, vakkert til ved foten av det majestetiske Monte Fitzroy.
Selv dro jeg hit nærmest på impuls – et valg jeg aldri skulle komme til å angre på, selv om jeg reiste ned utenfor den såkalte høysesongen.
Skal du til Patagonia, anbefaler jeg at du setter denne fotturen øverst på den såkalte bucketlista.
La meg forklare – og ikke minst vise – deg hvorfor.
| Les også: Fottur til Laguna Torre og Cerro Torre.
| Les også: Reiseguide og reisetips til Patagonia.
El Chaltén – midtpunktet i ødemarken
For å komme deg til Laguna de los Tres og Fitzroy, må du først komme deg til den bittelille landsbyen El Chaltén.
Og for å komme deg til El Chaltén, må du sannsynligvis komme deg til den litt større landsbyen El Calafate, omtrent 200 kilometer lenger sør.
El Calafate har nemlig det som ikke så mange andre steder i denne delen av Argentina har.
En flyplass.
Men etter en tre timer lang flytur fra Buenos Aires etterfulgt av en like lang busstur, ankommer du en av Argentinas beste destinasjoner for fotturer i Patagonias ville og vakre natur.
El Chaltén betyr Røykende fjell og ligger kun 400 meter over havnivå. Når man vandrer rundt i dette området, trenger man med andre ord ikke å bekymre seg for tynn luft, svimmelhet eller andre klassiske symptomer på høyde.
Man kan kun fokusere på omgivelsene.
En skuffende start
Jeg ankom El Chaltén sent etter en lang reise fra Buenos Aires.
Etter en like lang, men vesentlig kaldere, natt på hostellet, der fem snorkende franskmenn holdt meg mer eller mindre våken, sto jeg opp i otta, tok på meg det jeg hadde med meg av ull, rasket med meg en matpakke og et kart og kom meg ut i El Chalténs øde gater.
Kalenderen sa slutten av april. Definitivt lavsesong. Halve byen var stengt. Halvparten av innbyggerne var borte. Forduftet. Reist til andre steder.
Landsbyen var helt musestille.
Kulda traff meg som en vegg. Seks, syv minusgrader, minst. Og i det mørket begynte å slippe taket, registrerte jeg at skydekket lå tett og lavt over dalføret.
Nei, nei, nei, tenkte jeg. Dette blir ingen dag for historiebøkene.
Skuffet men fattet trasket jeg likevel langs den øde og forlatte Avenida San Martín, helt til enden, der skiltet som varslet om at jeg var på rett vei sto.
Sendero al Fitzroy.
Stien til Fitzroy.
Kort og konsist.
Så ga jeg meg i kast med første stigning.
Etter en halvtimes tid tok jeg meg tid til å stoppe for å nyte utsikten.
Og så jeg feil, eller var skydekket i ferd med å lette?
Så, etter en times tid, begynte solen for alvor å spre sine stråler gjennom skydekket.
Kunne det bli en fantastisk dag likevel?
Første møte med Fitzroy
Beviset på at det skulle bli en fantastisk dag fikk jeg akkurat i det jeg rundet en liten knaus og fikk mitt første glimt av målet med hele dagen.
Monte Fitzroy.
Det øyeblikket måtte selvsagt foreviges.
Det kriblet i magen, så vakkert var det.
Og etter hvert som jeg kom nærmere målet, ble det bare bedre og bedre.
Høstfarger, sol, blå himmel og majestetiske fjell som reiser seg som kirkespir i horisonten.
Kan det bli bedre?
Etter rundt fire timers vandring i Patagonias vakre natur, der smilet ble bredere og bredere for hvert minutt som gikk, nådde jeg dagens virkelige manndomsprøve.
Stigningen opp til Laguna de los Tres.
Strevsom adkomst
Laguna de los Tres er tre små innsjøer som ligger ved foten av Fitzroy og som er det vanligste målet for fotturistene som går denne ruten.
Også for meg.
Sjøene ligger oppe på et platå. For å komme helt opp, må man forsere en drøyt 400 meter høy stigning i bratt og til tider svært så ulendt terreng.
Selv en selvutnevnt fjellgeit fra Norge, attpåtil i god form, måtte jobbe opp her.
Men opp kom jeg.
Og på toppen mistet jeg både munn og mæle.
For utsikten til det 3 405 meter høye, majestetiske, mektige og hakeslippende Fitzroy var noe av det mest spektakulære jeg har sett.
Jeg tok frem den hjemmelagde matpakka, satt meg ned i steinura og ble bare sittende.
I halvannen time. Og bare nøt.
Stillheten, omgivelsene, fjellene, fargene. Ja, alt sugde jeg inn og lagret i den mentale harddisken, der det har blitt liggende siden.
Men så var det på tide å vende tilbake. Hodelykt hadde jeg ikke med meg, så jeg måtte nesten nå tilbake til El Chaltén før mørket falt på.
På veien ned fikk jeg også med meg Laguna Sucia, som lå og speilet seg i de voldsomme granittformasjonene.
Så bar det nedover den bratte manndomsprøven igjen. Den viste seg å være verre å gå ned enn opp, men heldigvis var helt nye, stabile fjellsko verdt investeringen.
Og ikke nok med at turen opp bød på spektakulær utsikt.
Nå som skyene var borte, kunne også nedfarten by på det samme.
Tilbake i El Chaltén hadde jeg forsert nesten 25 kilometer på drøyt 10 timer – riktignok med snaut to timers pause.
Og jaggu bød Fitzroy på et fantastisk skue også her. I det solen gikk ned bak de mektige Andesfjellene, ble hele fjellet farget i gull.
Gull fant jeg, tro det eller ei, også i El Chaltén. En av svært få åpne restauranter kunne nemlig by på et bedre pastamåltid og en flaske med litt ekte argentinsk rødvin.
Sjelden har vel det vært mer fortjent.
Tips hvis du skal gå til Laguna de los Tres og Fitzroy
Skal du gå denne turen, noe du jo selvsagt bør, er det et par praktiske tips som kan være verdt å ta med seg.
Lengde
Ca 25 kilometer tur/retur.
Vanskelighetsgrad
Med tanke på turens lengde og stigningen for å komme opp til Laguna de los Tres, vil jeg si denne har medium vanskelighetsgrad.
Anslått tidsbruk
Er du i god form og samtidig effektiv, kan du klare turen på åtte, ni timer. Jeg brukte nesten 11 timer, men det var med nesten to timers pause underveis.
Høydeforskjell
Ca 700 meter.
Pris
Det koster ingenting å gå denne turen – heldigvis!
Start turen
Start tidlig, aller helst mellom 7 og 8 om morgenen.
Ta på/med deg
- Lunsj
- (Masse) vann
- Cap/solhatt
- Solbriller – gjerne med polariserte glass
- Solkrem med høy faktor
- Vanter
- Vind- og vanntett jakke
- Vindtett bukse
- Varm (ull)genser
- Stillongs
- Solide, stabile fjellsko
- Hodelykt
Når på året?
Høysesongen er omtrent fra november til begynnelsen av mars. Da er været best, men det kan være en god del vind. Det er også på denne tiden flest turister reiser hit, så du må i såfall regne med å gå i kø.
Skuldersesongen er i slutten av mars, april og i oktober. Færre turister, men kjøligere vær.
Jeg var her selv i slutten av april, altså sent på høsten, og angrer ikke et sekund. Været var relativt kaldt, men gnistrende bra og helt vindstille. Og det beste av alt?
Nesten ingen turister.
Overnatting
I høysesongen bugner det av liv i El Chaltén og omkringliggende landsbyer. Du bør dermed være relativt tidlig ute med å bestille overnatting.
Det bør du strengt tatt være om du reiser ned i skuldersesongen også, for da kan de beste stedene fort fylles opp tidlig.
El Chaltén byr på flere overnattingsmuligheter, alt fra mer luksuriøse hoteller med spa-avdeling til hosteller, som riktignok er av god standard.
Jeg bodde selv på et hostel som heter Condor de los Andes og var svært fornøyd med det.
