Vurderer du å reise til Patagonia, bør du sette en fottur til Laguna Torre ved foten av Cerro Torre på bucketlista.
Nede i Patagonia, tidlig en morgen, står alle fjellene så pent på rad.
OK, det er kanskje ikke akkurat sånn sangen er, men det var disse strofene jeg nynnet på da jeg bega meg ut på nok en vakker fottur i vakre Patagonia.
For, etter å ha tilbragt dag én i det sørlige Argentina ved å gå opp til Laguna de los Tres og foten av Monte Fitzroy, var tiden inne for å begi seg ut på en ny tur.
Denne gang til nok en innsjø ved foten av nok et fjell.
Laguna Torre og Cerro Torre.
Tårnsjøen og Tårnfjellet.
| Les også: På fottur til Laguna de los Tres og Fitzroy.
| Les også: Reiseguide og reisetips til Patagonia.
Bitende kaldt
Igjen står jeg opp i otta, lenge før de andre turistene som hadde funnet veien hit på denne tiden av året. Igjen slår minusgradene mot meg som en vegg i det jeg åpner døra på hostellet.
Jeg retter på lua, drar opp kragen på ullgenseren og begir meg uti det. Til forskjell fra morgenen før, ser dagen ut til å bli finfin allerede fra start. Mørket er i ferd med å lette og en gnistrende blå himmel begynner å komme til syne i horisonten.
Og ikke et eneste vindpust å spore.
Men El Chaltén, den lille landsbyen jeg bodde i, er like øde som dagen før. Mutt putt alene trasker jeg langs hovedgaten for å finne stien jeg skal gå.
I et gatekryss møter jeg en hund av rasen «uviss gatemiks» som, i tillegg til meg selv, er på utkikk etter selskap. Mer skulle ikke til før vi blir venner, og vi tar følge helt opp til skiltet som markerer hvor stien begynner.
Senda a Laguna Torre.
Stien til Laguna Torre.
Første møte med Cerro Torre
Stien er flat. Overraskende flat. Det er for så vidt greit, for jeg har drøyt 25 kilometer i beina fra dagen før.
Jeg følger dalføret langs Fitzroy-elven, og det tar ikke mange minuttene før jeg får et første glimt av Cerro Torre, langt der borte. Fitzroy, målet fra gårsdagens tur, kan også skimtes til høyre i horisonten i det solen er i ferd med å få tak i det rimkledde landskapet.
Det er få utfordringer langs denne ruten. Småkupert, ja, men noe annet kan man knapt forvente når man er på fottur i et landskap som nesten utelukkende består av fjell og dalfører.
Minusgradene er sakte men sikkert i ferd med å slippe taket i det jeg nærmer meg Laguna Torre, skritt for skritt.
Jeg har all tid i verden, så jeg benytter meg av muligheten til å ta pauser for å beundre landskapet som omringer meg.
Så, etter drøye tre og en halv time mutt putt alene i Patagonias enorme villmark, når jeg målet mitt for dagen.
Laguna Torre.
Bunnfrost
Jeg får beviset på at vinteren er på vei, for sjøen er isbelagt. De bittesmå isfjellene – resultatet av at isbreen på motsatt side kalver med jevne mellomrom – er frosset fast.
Omgitt av fantastiske omgivelser, gjør jeg som jeg stort sett alltid gjør.
Jeg setter meg ned. Og bare nyter.
Jeg nyter en deilig matpakke, smurt av betjeningen på hostellet, før jeg nyter utsikten litt til. Angrer på at jeg ikke tok med meg skøyter hjemmefra, selv om det ville ha kostet meg dyrt med tanke på overvekten.
Jeg trener i stedet på gamle kasteferdigheter (jeg har fortsatt, så vidt jeg vet, skolerekorden i liten ball fra barneskolen) og pælmer et par store steiner ut på isen.
Den holder.
Sjøen er bunnfrossen.
Så vender jeg snuten tilbake mot El Chaltén.
Jevnlig snur jeg meg og kikker tilbake på de mektige fjellene i vest.
Etter en slik dag er det en aldri så liten nedtur å komme tilbake til øde og forlatte El Chaltén. Jeg vurderer å ta en kort fottur til ved å følge en av de mange andre stiene som går herfra, men lar det bli med tanken.
I stedet bestemmer jeg meg for å reise tilbake til El Calafate for å få med meg det som burde vært en av verdens sju nye underverker.
Perito Moreno-isbreen.
Tips hvis du skal gå til Laguna Torre og Cerro Torre
Skal du gå denne turen, noe du jo selvsagt bør, er det et par praktiske tips som kan være greit å ta med seg.
Lengde
Ca 19 kilometer tur/retur.
Vanskelighetsgrad
Lett til middels, avhengig av hvilken form du er i. Turen går i relativt lett terreng, men er samtidig relativt lang.
Anslått tidsbruk
Er du i god form, klarer du denne turen på rundt åtte timer – med pauser.
Høydeforskjell
Ca 250 meter.
Pris
Det koster ingenting å gå denne turen – heldigvis!
Start turen
Start tidlig, aller helst mellom 7 og 8 på morgenen, spesielt i høysesongen.
Ta på/med deg
- Lunsj
- (Masse) vann
- Cap/solhatt
- Solbriller – gjerne med polariserte glass
- Solkrem med høy faktor
- Vanter
- Vind- og vanntett jakke
- Vindtett bukse
- Varm (ull)genser
- Stillongs
- Solide, stabile fjellsko
- Hodelykt (i tilfelle du bestemmer deg for å se den fantastiske solnedgangen)
Når på året?
Høysesongen er omtrent fra november til begynnelsen av mars. Da er været best, men det kan være en god del vind. Det er også på denne tiden flest turister reiser hit, så du må i såfall regne med å gå i kø.
Skuldersesongen er i slutten av mars, april og i oktober. Færre turister, men kjøligere vær.
Jeg var her selv i slutten av april, altså sent på høsten, og angrer ikke et sekund. Været var relativt kaldt, men gnistrende bra og helt vindstille. Og det beste av alt?
Nesten ingen turister.
Overnatting
I høysesongen bugner det av liv i El Chaltén og omkringliggende landsbyer. Du bør dermed være relativt tidlig ute med å bestille overnatting.
Det bør du strengt tatt være om du reiser ned i skuldersesongen også, for da kan de beste stedene fort fylles opp tidlig.
El Chaltén byr på flere overnattingsmuligheter, alt fra mer luksuriøse hoteller med spa-avdeling til hosteller, som riktignok er av god standard.
Jeg bodde selv på et hostel som heter Condor de los Andes og var svært fornøyd med det.
