Nordøst i Colombia, langs den karibiske kyst, ligger populære Tayrona Nasjonalpark, et område bestående av grønn og frodig natur, vakre strender, fjell og åser og en luftfuktighet på tett oppunder 100%.
De fleste kommer hit på grunn av strendene, som ligger idyllisk til i dype bukter, ofte beskyttet av palmer og fjellformasjoner. Dessverre er det flere steder umulig å bade grunnet farlige undervannsstrømmer, noe som advares mot med røde flagg.
Tayrona Nasjonalpark kan fint besøkes som en dagstur, men aller mest ut av området får du kanskje ved å ta minst én overnatting – noe som for øvrig viste seg å ikke være så veldig lett å få til.
Denne artikkelen innholder
Fakta om Tayrona Nasjonalpark
Nærmeste by: Santa Marta
Region: Magdalena
Høyde over havet: 900 – 0 moh
Etablert: 1969
Kjent for: Mangfoldig og vakker natur, hjem for over 50 sjeldne dyrearter
Avstand fra Bogotá: Ca 950 km
MIN REISERUTE
Bogotá – San Gil: Buss – Berlinas del Fonce
San Gil – Tunja – Villa de Leyva: Buss – Concorde til Tunja. Minibuss til Villa de Leyva
Villa de Leyva – Bogotá: Buss – Flota Valle de Tenza
Bogotá – Armenia – Salento: Buss – Flota Magdalena til Armenia. Minibuss til Salento
Salento – Pereira – Medellín: Minibuss til Pereira. Buss til Medellín. Flota Magdalena
Medellín – Santa Marta: Fly – Avianca
Santa Marta – Cartagena: Delt taxi/minivan
NÅR REISE TIL TAYRONA NASJONALPARK
Det er én distinkt høysesong i dette området, nemlig fra desember til og med januar. Da er været varmt og stabilt, og solen skinner fra det som kan minne om en skyfri himmel.
Utvilsomt den beste tiden å besøke parken på, men det er det tusenvis av andre som også er enige i. Nasjonalparken er derfor fullt av mennesker akkurat i disse to månedene.
Fra februar til november er det noe bedre. Jeg var her selv i august 2016, og opplevde litt skiftende vær. Det var stort sett bra, men mørke skyer truet i horisonten, selv om det aldri utviklet seg til noe.
Varmt var det, selvsagt. Godt over 30 grader og en luftfuktighet på tilnærmet 100%. Også da var det mange turister her, så den beste tiden er kanskje fra og med september til og med november.
HVORDAN REISE TIL TAYRONA NASJONALPARK
Buss og minibuss
De aller fleste reiser til Tayrona Nasjonalpark med buss, enten fra Santa Marta eller fra Taganga, den lille fiskerlandsbyen rett ved.
Jeg tok selv buss fra Santa Marta. Disse går fra hjørnet mellom Calle 11 og Carrera 15 eller 16 (jeg husker ikke 100%), tar ca en time og koster 7.000 COP per person. Bussen slipper deg av ved hovedinngangen til parken, nære Cañaveral.
Når du kommer frem er det ca fem kilometer til Cañaveral og til selve stien begynner. Det er ingenting å se langs disse fem kilometerne, så jeg anbefaler å sitte på med en av minibussene som venter rett innenfor inngangen, mest av alt for å spare tid. Turen koster rundt 2.000 COP per person.
REISE RUNDT I TAYRONA NASJONALPARK
Det er ikke så mye snakk om å «reise rundt» i Tayrona Nasjonalpark i ordets rette forstand, men det er likevel et A – startpunktet ditt – og et Å – sluttpunktet ditt. Å bare være i Cañaveral er helt fullstendig meningsløst, ettersom det ikke er noe som helst her, ei heller en strand som det er mulig å bade på.
Til fots
De aller fleste tar beina fatt når de først er inne i parken. Det går en relativt godt oppmerket sti helt fra Cañaveral til det mest populære stedet i hele parken, Cabo San Juan. Denne turen tar rundt to timer å gå, men vær oppmerksom på at du kommer til å bli gjennomsvett og du kommer til å bli alvorlig tørst. Ha derfor med nok å drikke.
Hest
Det er flere tilbydere av hesteridning gjennom Tayrona Nasjonalpark, men for å være helt ærlig synes jeg ikke dette så ut som et veldig godt alternativ. Hestene var tynne, så tynne at ribbeina var godt synlige, og det så rett og slett ikke ut som dyrene ble tatt ordentlig vare på.
Jeg gjorde som nevnt ikke dette selv, og vil nok ut i fra hva jeg så, ikke anbefale det heller.
PRAKTISK INFORMASJON
Inngangen
Er du litt sent ute, kan du risikere metervis med kø for å komme inn i selve parken. Du vil sannsynligvis først bli stoppet av noen sikkerhetsvakter som skal se oppi sekken din. Disse snakker (selvsagt) ikke engelsk, men det pleier å gå greit likevel. Merk at alkohol ikke er lov å ha med inn.
Etter sikkerhetssjekken er det dags for litt obligatorisk opplæring. Det blir vist en film med rundt fem minutters varighet, og deretter står det en kar og gir forklaringer og praktisk informasjon om selve parken. Også dette foregår kun på spansk, men vær tilstede. Etterpå får du nemlig en billett, et slags bevis på fullført opplæring, som må vises i billettluka. Du kommer ikke inn i parken uten å vise denne billetten.
En annen ting du må ha med deg til billettluka, er passet. Du kommer ikke inn i parken uten.
Det koster 42.000 COP per person å komme inn i Tayrona Nasjonalpark (august 2016).
Hva skal du ha med deg?
OK, svaret på dette spørsmålet avhenger selvsagt av én vesentlig ting, nemlig hvor lenge du har planer om å være der.
Skal du på dagstur, anbefaler jeg å ha med en liten sekk med følgende:
- Et par liter vann (man kan også få kjøpt vann inne i parken)
- En liten matpakke (man kan også få kjøpt mat inne i parken)
- Pass (du kommer ikke inn i parken uten)
- Solkrem med høy faktor, gjerne opp mot 50
- Insektsspray
- Badetøy
- Flip-flops (du bør gå i joggesko, da terrenget er ulendt flere steder)
- Kamera
- Kontanter (det er ingen minibanker inne i parken)
Har du planer om å bli en natt eller to, kan det være greit å ha med seg et par ting til:
- En tynn genser
- Silkepose
- Hodelykt
Overnatte eller ikke?
Dette er det store spørsmålet vi stilte oss selv da vi dro til Tayrona fra Santa Marta. Etter å ha gjort litt research, bestemte vi oss for å gå for en overnatting i en hengekøye i Cabo San Juan, og pakket sekkene våre deretter.
Da vi kom frem til Cabo San Juan, fant vi ut at innsjekkingen, det vil si booking av telt og hengekøyer, startet klokken 13:30. Vi var der rundt klokken 13:00, og møtte en kø som var flere titalls meter lang. Allerede her begynte vi å få bange anelser, og det viste seg at vi hadde rett i våre antakelser. Alle hengekøyene var tatt, og det var svært få telt igjen.
Å bo i telt i over 30 varmegrader fristet absolutt ikke, så vi valgte faktisk å reise tilbake til Santa Marta den ettermiddagen.
Det skal understrekes at Cabo San Juan er det mest populære stedet i parken hva gjelder overnatting. Hammockene befinner seg i en liten bygning oppe på en høyde ovenfor stranden, noe som gir en frisk bris inn fra havet om kvelden og natten.
Alternative overnattingssteder
Det er også mulig å overnatte i Arrecifes, rundt en times gange nærmere Cañaveral, men hammockene her så mildt sagt udelikate ut. Om de har vært vasket noensinne tviler jeg på, og attpåtil var det trangt inne i det lille huset de var hengt opp i.
Som nevnt er det også mulig å bo i telt. Du kan enten ha med deg et eget eller leie et telt på stedet. Så vidt jeg forsto får du derimot ikke noe annet «utstyr», annet enn en liten madrass. Du må dermed ha med deg puter, soveposer og slikt selv.
Det er ganske stor pågang på telt også, så det anbefales å være tidlig ute. Det kan derfor være lurt å stille seg i innsjekkingskøen så snart du har mulighet.
Det er også mulig å booke seg inn i en hytte eller i et såkalt eko-hotell. Jeg gjorde ikke mye research på akkurat dette, annet enn at jeg fant ut at det var dyrt, gjerne opp mot og over 100 USD per natt. Det ligger dessverre ikke så mye informasjon om dette på nettet.
Komme tilbake til Santa Marta eller Taganga
Som nevnt så befant vi oss i en situasjon der vi hadde planlagt å overnatte, en plan vi raskt måtte endre på da omtrent alt var fullbooket.
Vi befant oss da i Cabo San Juan, omtrent to timers gange fra inngangen der bussene tilbake til Santa Marta gikk fra. Klokken var på dette tidspunktet rundt 14:00, og siste bussen gikk tilbake klokken 18:00 mener jeg å huske (det var i hvert fall den informasjonen vi plukket opp, her kan det være greit å gjøre litt egen research).
På dette tidspunktet hadde vi enda ikke fått badet og vi hadde enda ikke fått spist lunsj. Vi syntes derfor ikke det var verdens beste plan å måtte heseblese oss tilbake til Cañaveral for å rekke bussen.
Akkurat da kom det en fyr opp til oss og spurte om vi ikke heller ville ta båten. Den gikk klokken 16:00 og ville ta en time til Santa Marta (sa han). Pris? 50.000 COP per person, altså rundt 150 norske kroner.
Alternativet var som sagt å gå tilbake igjen, så vi takket ja.
Det er den verste båtturen i mitt liv. Den kan du forresten lese mer om her.
Ja, det er et alternativ å ta båten til Taganga (ikke til Santa Marta) fra Cabo San Juan, men det er dyrt, ubehagelig og jeg er også usikker på hvor sikkert det er. Sjøen her er røff, og ikke vær overrasket om det er langt flere mennesker ombord enn det båten er dimensjonert for.
MITT TIPS TIL TAYRONA NASJONALPARK
Skulle jeg tatt denne dagsturen igjen, ville jeg ha stått opp enda tidligere og tatt første bussen fra Santa Marta. Jeg ville nok ikke ha gått helt til Cabo San Juan, for selv om det er fint her, er det mye turister som slåss om plassen. Jeg ville nok heller ha satset på lille Piscina, som ligger mellom Arrecifes og Cabo San Juan, rundt halvannen times gange fra Cañaveral.
Her ville jeg ha benyttet dagen, slappet av, lest en bok og badet før jeg hadde gått tilbake til Cañaveral, tatt en av minibussene tilbake til inngangen og lokalbussen tilbake til Santa Marta sånn i 18-tiden.
MIN FULLSTENDIGE REISEGUIDE TIL COLOMBIA
