Backpacking i Sør-Amerika: Mine beste tips

Backpacking i Sør-Amerika er et eventyr som jeg anbefaler alle å sette ut i livet dersom man har mulighet. Her er mine beste tips.

Backpacking i Sør-Amerika i X antall uker eller måneder krever definitivt hakket mer planlegging enn å reise to uker til Mallorca. Da jeg satt kursen mot Montevideo, Uruguay, i april 2016, hadde jeg planlagt turen i nesten ett år.

Noen vil kanskje kalle det overplanlegging. Jeg vil tvert i mot si at jeg planla akkurat passe godt nok.

Her er mine beste tips.

Lær spansk

Før du foretar deg noe som helst, er min soleklare anbefaling å melde deg på et spanskkurs. I Sør-Amerika er engelsk svært lite utbredt, og du kommer ikke langt uten å ha mulighet for å kommunisere med de lokale – enten du skal finne et toalett, kjøpe mat eller bestille en bussbillett.

Jeg vil gå så langt som å si at det å lære litt spansk før du drar er essensielt for å få noe glede av reisen i det hele tatt.

Meld deg på et kurs minst seks måneder i forveien og sug til deg så mye kunnskap som overhodet mulig. Du kommer aldri til å angre.

| Les også: Lær spansk med appen Duolingo.

Tenk på årstidene

Store deler av Sør-Amerika befinner seg sør for ekvator og har derfor motsatte årstider av Norge. Jo lenger syd du kommer, jo større forskjell er det på sommer og vinter. Du skal ganske langt ned før det merkes, men fra Uruguay og sørover har årstidene helt klart noe å si.

Det samme gjelder i høylandet i og rundt Andesfjellene.

Skal du backpacke deg rundt i Sør-Amerika, er årstidene helt klart en faktor som må tas med i planleggingen.

Planlegger du en fottur i Patagonia for eksempel (noe du absolutt bør), kan det være lurt å gjøre dette mellom januar og april. I mai setter vinteren inn for alvor, temperaturene synker til langt under null og snøen kan bli knehøy fra juli og utover.

I motsatt fall er for eksempel Machu Picchu best å besøke fra og med mai. Da er været best og mest stabilt.

Sjekk disse tingene nøye når du planlegger slik at du unngår bomtur(er).

Sett av nok tid

Tid til rådighet er selvsagt et av de viktigste spørsmålene å få svar på før man begynner den ordentlige planleggingen. Sør-Amerika er et enormt kontinent, nesten dobbelt så stort som Europa, og det er umulig å få med seg alt med mindre man har uendelig med tid til rådighet.

Jeg planla å bruke litt over fire måneder fra Montevideo i Uruguay til Cartagena i Colombia, og da var ikke Brasil, Paraguay, Venezuela og de tre små landene oppe i nordøst en del av reiseruten.

Nå endte jeg med å ta en liten snartur hjemom grunnet akutt hjemlengsel, og misset derfor store deler av Chile, men fikk likevel drøye tre måneder til rådighet. Det var egentlig akkurat passe, selv om jeg gjerne skulle hatt med meg mer av Peru underveis. Jeg valgte nemlig å prioritere vekk deler av inkaenes hjemland til fordel for mer tid i Colombia – en beslutning jeg aldri angret på.

Jeg valgte også å prioritere vekk Ecuador helt. Grunnen var kostnadene og den relativt knappe tiden jeg hadde til rådighet.

Svaret på spørsmålet om hvor lang tid man bør sette av er derfor individuelt, og selvsagt avhengig av flere faktorer. Likevel, skal man få tid til å bli kjent med kontinentet og oppleve mest mulig, er min anbefaling at man setter av minimum tre måneder, og selv da er det mye som må nedprioriteres.

Hvordan få nok tid?

Dette er nok spørsmålet de aller fleste stiller seg.

Tid til rådighet avhenger selvsagt av situasjon rundt jobb eller studier og ikke minst økonomi. De aller fleste velger å gjøre en slik reise når man befinner seg mellom to jobber, eventuelt mellom studier og jobb, men det er også mulig å søke om permisjon fra jobben for å gjennomføre den store reisedrømmen.

Mange arbeidsgivere er positive til dette, men man må søke god tid i forveien. Størst sjanse for å få en slik permisjon innvilget er ved å søke om fri i de periodene det er minst å gjøre, det vil si fra juni til og med august.

Selv benyttet jeg muligheten i forbindelse med en nedbemanningsprosess hos min gamle arbeidsgiver som medførte at jeg takket for meg i mars 2016 og altså reiste avgårde måneden etter.

Gjør din research

Jeg ser flere og flere av de «kule» reisebloggerne velger å skippe Lonely Planet, Rough Guides og andre reisehåndbøker og bare reiser uten en plan.

Det er nå i hvert fall det de sier. Hvorvidt det faktisk stemmer, vet jeg ikke. Men jeg har mine tvil.

Sannheten er at denne type verktøy er svært hjelpsomme for de aller fleste av oss. Det er ikke uten grunn at det er verdens mest solgte reisehåndbøker. Disse oversvømmes ikke av flashy bilder og annet tjafs, men gir svært så konkret informasjon om reisemålene, hvordan man kommer seg dit, hva man bør se og så videre.

Jeg bruker disse verktøyene i kombinasjon med internett. Finner jeg et sted som høres interessant ut, er Google min beste venn. Det er alltid en eller annen blogger eller lignende som har skrevet om stedet, i tillegg til at man alltid finner bilder. Et kjapt søk bør derfor være nok til å avgjøre om det havner på listen over steder som må besøkes eller listen over steder som kan besøkes.

Merk deg også at du kommer til å gjøre endringer på reiseruten din underveis. Dette kan skyldes flere faktorer, men det mest vanlige er knapphet på tid eller at man møter folk som overtaler deg til å reise et helt annet sted enn du i utgangspunktet hadde tenkt.

| Les også: Mine åtte favoritter i Sør-Amerika.

Prioritér, prioritér, prioritér

Problemet med å ha kronisk reiselyst er at man vil ha med seg absolutt alt. Den triste sannheten er at det rett og slett er umulig. Man må prioritere. Og man må prioritere hardt.

Jeg måtte, som nevnt, prioritere vekk Ecuador da jeg reiste rundt i Sør-Amerika – og det var landet jeg gledet meg mest til å oppleve etter Colombia. Etter mye frem og tilbake, fant jeg isteden ut at jeg kan reise tilbake hit senere og kan nyte landet i fred og ro uten å måtte tenke på å haste videre.

Slike prioriteringer er man nødt til å gjøre hele tiden. Noen kan gjøres allerede i planleggingsfasen. Andre må tas underveis.

Start med å sette opp en liste over de stedene du må besøke.

Deretter skriver du en ny liste, denne gang med steder du kan tenke deg å besøke, men som ikke er noe absolutt must. Ikke begrens deg, la inspirasjonen flomme og skriv så blekket, eventuelt tastene, spruter.

Når de to listene er skrevet, bør du finne frem et kart og se hvor disse stedene ligger i forhold til hverandre.

Dersom flere steder ligger relativt nære hverandre, bør det ikke være noe problem å slå opptil flere fluer i én smekk. Da blir neste steg å finne ut hvordan man kommer seg fra A til B til C og så videre. Her finnes det gode verktøy for å gjøre grundig research.

Rome2rio er ett av de (ekstern lenke).

Plutselig sitter du med et utkast til en reiserute. Du ser omrisset av hvor du skal og hvordan du skal komme deg mellom de forskjellige stedene. Da gjelder det bare å finne ut hvor man skal starte – og hvor man skal avslutte turen.

| Les også: Reiseguider med tilhørende reiseruter for landene jeg besøkte i Sør-Amerika.

Hvor starter og avslutter man?

Svaret på dette spørsmålet er selvsagt også helt individuelt og avhenger av flere faktorer. Sannsynligheten er stor for at du kommer med fly fra Norge, og da kan det jo lønne seg å starte i en by som har en flyplass med direktefly til Europa, gjerne i nord eller i sør dersom du har planer om å reise enten nordover eller sørover på kontinentet.

Samtidig er det lurt å se startpunktet i sammenheng med de stedene du kunne tenke deg å besøke. Dersom lista di består av Peru, Ecuador og Colombia er det meningsløst å fly til Buenos Aires fordi flybillettene hit var litt billigere.

Ei heller er det lurt å fly til Quito, som ligger midt i mellom de to landene.

Når det er sagt så er de beste startpunktene på kontinentet for eksempel Bogotá, Lima, São Paulo og Buenos Aires, som alle har relativt god tilknytning til Europa med både Lufthansa og KLM.

Samme logikk gjelder for avslutning av turen. Prøv å avslutte i en by der det er enkelt (og «billig») å komme seg hjem.

I og med at du sannsynligvis kommer til å starte og avslutte to forskjellige steder, er trikset å finne to byer som har tilknytning til samme flyselskap. KLM flyr eksempelvis både til Lima og Bogotá, og vil gjøre en tur/retur-billett vesentlig billigere enn om du må fly et kontinentalt flyselskap i tillegg.

Sparing og pengebruk

Man kommer naturlig ikke noe sted uten penger. Det betyr gjerne også at man bør sette opp et budsjett, og gjerne dele det opp på dagsbasis. 500 kroner dagen er gjerne et fint sted å starte, og det skal inkludere overnatting, mat, transport og eventuell shopping.

På tre måneder utgjør det 45 000 kroner totalt, ekslusiv fly tur/retur Norge.

Et slikt budsjett avhenger selvsagt av hvilken standard du ønsker å legge deg på, hvor mye du skal fly (det er dyrt å fly i Sør-Amerika) og hvilke aktiviteter du tenker å være med på.

Sør-Amerika er med noen få unntak et billig kontinent å ferdes rundt på, både med tanke på overnatting, mat og transport, men pengene flyr fort avgårde uansett.

Man må også ta hensyn til at det er store prisforskjeller fra land til land. Bolivia er eksempelvis vesentlig billigere enn Peru.

| Les også: Oversikt over hva jeg brukte på min rundreise i Sør-Amerika (infographic).

Pakk smart

Jeg kan ikke understreke hvor viktig pakking er. Jeg delte min tur opp i to etapper, og ved begge anledninger hadde jeg med meg en Osprey 105 L ryggsekk pluss en 36 L dagssekk og en liten sammenleggbar Fjällräven Kånken-sekk på 16 L.

Oj, tenker du kanskje nå.

Ja, det kan du si.

På første etappe hadde jeg med meg altfor mye. Det skyldtes to ting: Jeg skulle ned i Patagonia og ante ikke hva som ventet meg her, og tanken var ikke at jeg skulle en snartur hjemom Norge underveis.

Jeg hadde derfor pakket klær for fire måneder, og var klar for alt fra 15 minusgrader i Patagonia og i Atacama-ørkenen til 35 varmegrader i Colombia.

Ikke gjør det.

Pakk det aller mest nødvendige, og kjøp heller ting underveis. Tenk også på at du kommer til å vaske klær underveis, så ikke pakk hele skapet ditt ned i sekken. Pakk akkurat nok til å klare deg i et par uker, og knapt nok det.

Når man er ute og reiser på denne måten, bruker man ikke klær som hjemme. Undertøy, sokker og t-skjorter byttes kanskje annenhver eller i verste fall hver tredje dag, og da er det ikke noe poeng å ha med seg 25 truser eller boxershortser. Det tar bare opp unødvendig plass.

| Les også: Min unike matematiske pakkeformel og min ultimate pakkeliste for backpacking.

Nå hadde jeg med meg en del elektronisk utstyr som Mac, kamera, en haug med ladere og lignende som tok ekstra med plass, men skal jeg komme med en anbefaling, er en sekk på mellom 60 og 80 liter mer enn nok. Kånken-sekkene til Fjällräven er også geniale, all den tid de kan pakkes sammen og dyttes ned i den store sekken.

Savner du noe? Bruk gjerne kommentarfeltet.