Cartagena – den vakre byen med den mørke historien

Ved Det karibiske hav ligger Cartagena, som med sin unike gamleby er en av Colombias og Sør-Amerikas mest populære destinasjoner. Men byens historie er både mørk og dramatisk.

– Stå her og vær helt stille. Hyyyyysj!

Alfonso legger pekefingeren til munnen og i neste øyeblikk er han borte.

Vi blir stående alene. Alene i mørket under tonnevis med stein som virker å omslutte oss sakte, men sikkert. Noen få lysglimt kan skimtes lenger bort i den buede tunnelen, men det er det.

Et lite minutt senere bryter en hviskende stemme stillheten.

– Kan dere høre meg?

Vi kikker oss forfjamset rundt. Lytter. Den eldre mannen, for anledningen kledd i en Liverpool-drakt, kan ikke sees noe sted.

– Dere kan ikke se meg. Jeg står i en sidetunnel, et titalls meter unna.

– Men hvordan…? prøver jeg meg.

– Det var slik soldatene kommuniserte med hverandre når det kom inntrengere. Dere kan høre meg som om jeg sto rett ved siden av, ikke sant?

Utrolig nok, jo. Det er som om han står noen få centimeter unna og hvisker meg rett inn i øret.

En ingeniørbragd

– Kom hit, hvisker han videre. Ta til høyre, så til venstre så ser dere meg.

Vi begir oss videre inn i labyrinten, og etter 30-40 meter møtes vi.

– Aldri i verden om du har stått her hele tiden, utbryter jeg.

Alfonso ler.

– Jo, jeg har stått her hele tiden. Det var slik ingeniørene bygget dette forsvarsverket. Nesten uhørbar kommunikasjon mellom soldatene som var stasjonert her nede i mørket bidro til at de aller fleste forsøk på å innta festningen mislyktes. Når fienden kom, blåste man ut stearinlysene og trakk seg inn i de mørke nisjene i veggen. Derfra angrep man.

Jeg kikker meg rundt. Stasjonert her? tenker jeg, mens svetten renner fra hver eneste pore i kroppen.

Det er nødt til å være godt over 30 varmegrader her nede. Luftfuktigheten er tett oppunder 100%. En minste anstrengelse og kroppen trenger øyeblikkelig påfyll av væske.

Nærkamp med livet som innsats her nede kan ikke ha vært langt unna følelsen av å befinne seg i helvete.

Vi klyver opp gjennom den trange, mørke labyrinten og ut i frisk luft.

Fra toppen av den enorme San Felipe de Barajas-festingen får vi en 360 graders utsikt over Cartagena de Indias, Colombias kanskje mest berømte by ved siden av Medellín.

Blodtørstige spanjoler

– Prøv å se for deg dette stedet for 400 år siden, sier Alfonso. Alt du ser var bare en sump med noen få hundre innbyggere. Spanjolene kom hit og grunnla Cartagena i 1533. De lokale som bodde her ble enten brukt som slaver, fordrevet eller drept.

Ikke nok med det, men spanjolene plyndret også gamle graver for gull og Cartagena vokste kraftig. Byen ble porten til resten av Sør-Amerika der konkvistadorene med velsignelse fra den spanske kongen og den katolske kirke plyndret, kriget, drepte og voldtok på jakt etter gull, sølv og vantro.

Mesteparten av edelstenene ble så fraktet tilbake til Spania med skip fra Cartagena.

– Ryktene gikk om at Cartagena var fylt til randen med gull, sier Alfonso mens han speider utover Det karibiske hav. Derfor kom engelskmenn, franskmenn og pirater og prøvde å innta byen. Av den grunn startet spanjolene byggingen av denne festningen i 1656. Den sto ferdig først over 100 år senere og har stått i mot angrep etter angrep.

Festningen bidro sterkt til at Cartagena vokste til en relativt stor by på den tiden.

I 1811 hadde Cartagena godt over 20.000 innbyggere. I november samme år erklærte de seg uavhengig av Spania og kaos brøt ut i uavhengighetskrigen, som varte i 10 år. Innbyggertallet sank dramatisk og nesten hele byen ble lagt i grus.

Cartagena var blitt en spøkelsesby.

På UNESCOs verdensarvliste

– Den verdensberømte gamlebyen er ikke fra 1500- og 1600-tallet som mange tror. Hele byen ble lagt i ruiner på begynnelsen av 1800-tallet, men ble heldigvis bygget opp igjen etterpå, sier Alfonso.

Gamlebyen, som ble oppført på UNESCOs verdensarvliste i 1980, er utvilsomt Cartagenas store trekkplaster.

Området inneholder en unik samling av fargerike bygninger, kirker, katedraler, plazaer og monumenter – og ikke minst Las Murallas, den enorme bymuren som ble bygget etter at Sir Francis Drake inntok, plyndret og forlot Cartagena i 1586.

– Helt utrolig, sier Alfonso og gestikulerer med hendene. Spanjolene kunne jo bare ta tilbake Cartagena uten motstand! Engelskmennene hadde jo reist videre nordover.

Så bryter han ut i latter.

– Dumme engelskmenn. De kom tilbake i 1741 med 30 000 mann og nesten 200 skip, men da var jo bymuren og denne festningen ferdig. Det oppsto også et voldsomt utbrudd av gulfeber, og engelskmennene tapte klart.

Alfonso forteller historien om Cartagena på en måte som gjør at man føler man er tilstede i begivenhetens sentrum.

Han nedstammer selv fra afrikanske slaver, og er sånn sett en viktig del av stedets historie – dog kanskje uten å være det bevisst.

Lærte engelsk som 60-åring

Spanjolenes herjinger vil han ikke snakke så mye om. Han mener det er viktig å nyte nåtiden og se fremover.

– Jeg er 70 år gammel. Da jeg var 60 bestemte jeg meg for å lære meg engelsk og vise turistene byen min. Fortelle historien vår. Mange turister kommer hit og bruker masse penger, men kommer hjem og har ikke lært noe som helst. Det er litt trist, sier han.

Med det lille hjertesukket må Alfonso videre. Nye turister venter.

– Tusen takk for at dere besøker Cartagena, sier han. Jeg har satt stor pris på å vise dere en del av vår stolte historie.

Vi sier farvel under det enorme colombianske flagget – hvis farger symboliserer landets forekomster av gull og andre rikdommer (gult), landets grenser til Stillehavet og Det karibiske hav (blått) og blodet som ble spilt i kampen for uavhengighet (rødt) – som vaier dovent i den karibiske vinden.

Alfonso forsvinner nedover festningsmuren.

Vi betrakter utsikten i stillhet før vi setter kursen mot gamlebyen.

Fargerike Cartagena

Først gjennom Getsemaní, Cartagenas eldste bydel, som bare for få år siden var herjet av narkotika og prostitusjon, men som i dag har steget opp av asken og kan by på kule boutique-hoteller, trendy restauranter og kule puber.

Videre vandrer vi inn i selve hjertet av byen, forbi det berømte klokketårnet, og inn blant fargerike bygninger, kirker og små palasser fra en svunnen tid.

Fargerike er også innbyggerne, som kan skilte med DNA fra alle verdenshjørner. Svært mange, inkludert Alfonso, er etterkommere av afrikanske slaver som ble fraktet hit i overfylte båter for flere hundre år siden.

Smeltedigelen Cartagena

Vi klyver opp på den enorme bymuren i det solen synker ned i Det karibiske hav. De gamle kanonene er tause vitner av en dramatisk historie som er vanskelig å beskrive.

Heldigvis kan ingen krigsskip skimtes i horisonten i det himmelen går fra blå til oransje og så til mørk.

Fullmånen klatrer opp på den mørke nattehimmelen og lyser opp Cartagenas trange gater. Spiret fra byens katedral tegner sin skygge mot stjernene.

Lydene fra byen høres tydelig: Hestehover, turister, barer, restauranter, gatemusikanter og -selgere – alt i en spennende cocktail som gjør denne byen til en kulturbombe av de helt sjeldne.

Nok en kveld kaster vi oss uti Cartagenas fascinerende mylder.

Vi passerer det gamle inkvisisjonspalasset som skal ha vært åsted for rundt 1 000 henrettelser siden starten av 1600-tallet. Alle sammen i Guds navn.

Overalt finner vi bevis på Cartagenas voldsomme og dramatiske historie.

Men det er tross alt historien som er ryggraden i det som er en av Sør-Amerikas vakreste byer.

| Les også: Komplett reiseguide og mine beste reisetips til Cartagena.