Mysteriet Påskeøya

Bli med 3500 kilometer og seks timers flytur vestover fra Chile, til mystiske Påskeøya! Øya er et av verdens mest isolerte og myteomspunnede steder, gjort kjent av legenden Thor Heyerdahl. Men hva var det egentlig som skjedde her? Hva er greia med steinstatuene? Og hvor kom øyboerne egentlig fra?

Da den nederlandske admiralen Jacob Roggeveen ankom Påskeøya som første europeer 1. påskedag 1722, oppdaget han et samfunn bestående av mellom 2 000 og 3 000 innbyggere med en unik kultur, et unikt språk og sine unike steinstatuer.

Av mangel på bedre alternativer, ga Roggeveen øya navnet Påskeøya. Da han seilte videre utover det tilsynelatende endeløse Stillehavet, var det et tilnærmet paradisisk samfunn han forlot.

I alle fall i følge ham selv.

Men da øya ble besøkt av et engelsk skip 50 år senere, hadde det skjedd noe.

Paradiset var borte.

Flere av øyas steinstatuer var veltet. Innbyggerne oppførte seg aggressivt. Hva hadde skjedd?

Moai-mysteriet

Påskeøyas steinstatuer kalles for moaier, og det finnes 887 av de på Påskeøya. Samtlige er hugget ut av et eldgammelt steinbrudd i den gamle vulkanen Rano Raraku.

Fortsatt kan man se et titalls uferdige statuer i selve fjellet, omringet av hundrevis av ferdige moaier. Man kan bare se hodene deres, men under bakken har man gjort utgravinger som viser at de er hugget ut med hele kropper, noe som gjør de opp mot 20 meter høye.

Man tror at statuene ble laget for å hedre viktige, døde mennesker. Etter å ha blitt hugget ut fra fjellet, ble de fraktet til et egnet sted på øya der de ble reist på en spesiell plattform – en ahu – gjerne med ryggen mot havet, med ansiktet vendt mot øya, som for å beskytte dens innbyggere.

Det er her usikkerheten blant forskerne oppstår. Hvordan frakter man flere tonn tunge og flere meter høye steinstatuer flere kilometer avgårde uten moderne hjelpemidler? Og hvordan får man plassert de oppe på ahu-en?

Flere teorier har vært lansert, blant annet av vår egen Thor Heyerdahl, men nå tror man at man har funnet svaret på gåten: Moaiene «gikk» fra steinbruddet til sin endelige posisjon.

Påskeøya – befolket fra øst eller vest?

Man tror at Påskeøya ble befolket så sent som en eller annen gang mellom 700 og 1100 e.Kr.. Det sene tidspunktet skyldes selvsagt øyas mildt sagt øde lokasjon, midt ute i Stillehavet, 2075 kilometer unna nærmeste befolkede sted, Pitcairnøyene (med hele 56 innbyggere).

Hvordan man klarte å finne denne nåla i høystakken med datidens navigasjonsmetoder, er et spørsmål undertegnede ikke har klart å finne noe svar på. Etter all sannsynlighet var det bare flaks, som jo alle oppdagelser egentlig er.

Utrolig er det uansett.

Hvem som kom hit først, og hvordan, er også et ubesvart spørsmål. Bortsett fra at det er rimelig åpenbart at man kom sjøveien.

Versjonen som har bredest støtte er at Påskeøya ble befolket fra vest – altså fra Polynesia. Teorien er at Polynesia igjen ble befolket fra Asia.

Thor Heyerdahl, derimot, mente at Stillehavsøyene ble befolket fra øst mot vest, altså fra Sør-Amerika. Det vitenskapelige miljøet var ikke enige, og da bestemte like gjerne Heyerdahl seg for å bevise det.

Derfor bygde han Kon-Tiki og seilte vestover fra Perú 28. april 1947.

Ekspedisjonen nådde land 101 dager senere. Riktignok ikke Påskeøya, men en liten atoll i Fransk Polynesia. Heyerdahl mente derfor at Påskeøya meget vel kunne ha blitt befolket fra Sør-Amerika, men de profesjonelle vitenskapsmennene (Heyerdahl var strengt tatt en amatør) var fortsatt ikke overbevist.

DNA-prøver har senere vist at Påskeøyas innbyggere har store likhetstrekk med folk fra Polynesia. I 1999 beviste man også at man kunne nå Påskeøya i en rekonstruert polynesisk farkost på under tre uker.

Likevel har man ikke konkludert 100% med hvor Påskeøyas opprinnelige innbyggere egentlig kom fra.

Paradisets slutt

Storhetstiden til Påskeøya – i den grad man kan si at et så lite samfunn hadde en storhetstid – er anslått til å ha vært på 1600- og begynnelsen av 1700-tallet. I følge Roggeveen – øyas oppdager – var det et rolig og avbalansert samfunn der innbyggerne levde i harmoni med hverandre.

Men på et tidspunkt etter Roggeveens ankomst skjedde det noe på Påskeøya.

Da legendariske James Cook kom hit i mars 1774 – 52 år etter Roggeveen – var flere av statuene veltet og befolkningen var færre enn det Roggeveen hadde beskrevet i sin loggbok.

De var også vesentlig mer aggressive.

Da det britiske skipet HMS Blossom ankom i 1825 – 103 år etter Roggeveens landgang – ble det rapportert om at alle moaiene var veltet og et samfunn i opprørsk stemning.

Det brøt også ut voldelige kamper mellom skipets besetning og øyas innbyggere.

Noe hadde skjedd med samfunnet som Jacob Roggeveen hadde beskrevet som reneste paradis.

Men hva?

Ofre for egen storhetstid?

Også her verserer det flere teorier.

Noen tror at Påskeøyas innbyggere ble ofre for sin egen storhetstid. Befolkningsveksten førte blant annet til nedhugging av øyas eneste skog, som igjen medførte problemer som erosjon og manko på sjødyktige farkoster. Det igjen førte til at man ikke fikk fisket så mye som man trengte for å fø befolkningen.

Dette resulterte i det som vanligvis blir resultatet når det er knapphet på mat og andre viktige ressurser:

Krig.

Stammene på øya begynte å slåss mot hverandre og veltet statuene som et hån mot hverandre og hverandres forfedre.

En annen teori er at europeerne bragte med seg rotter og sykdommer, blant annet tuberkulose, som rett og slett tok knekken på store deler av øyas befolkning.

Som om ikke det var nok, kom peruvianske slavehandlere til øya på 1860-tallet og tok med seg store deler av befolkningen tilbake til Peru. Blant de som forsvant var de som kunne lese, skrive og forstå øyas språk, rongorongo.

På et tidspunkt var Påskeøyas befolkning nede i 111 mennesker, og mesteparten av den kulturelle arven var også borte. Av den grunn vet forskerne lite om hva som har foregått på øya opp gjennom historien.

De skriftlige kildene mangler, og de få som finnes er vanskelige å oversette.

I dag bor det rundt 6 000 mennesker fast på Påskeøya, og rundt 60% av disse regnes som Rapa Nui, eller innbyggere med polynesisk opphav. Det hugges ikke lenger ut moaier fra Rano Raraku. I stedet prøver man å restaurere de flere hundre statuene som ligger veltet rundt omkring på den lille øya.

Noen er allerede restaurert, veldig mange gjenstår.

Og Påskeøya kommer til å forbli et mysterium.

| Les også: Reiseguide og mine beste reisetips til Påskeøya