Reiseguide og reisetips til Machu Picchu

Når du først setter dine bein i Machu Picchu er sjansen stor for at du mister enten munn og mæle, hvis ikke begge deler. Den ikoniske og legendariske byen klamrer seg fast til en 2 430 meter høy fjellrygg og er selve symbolet på inkakulturen og ingeniørkunsten de mestret.

Machu Picchu ble bygget på midten av 1400-tallet og var tenkt å være en sommerresidens for inkakongen Pachacuti og hans nærmeste. Snaue 100 år senere kom de spanske konkvistadorene til området, og byen ble forlatt.

Til tross for intens leting, fant aldri spanjolene Machu Picchu. Heldigvis. Det gjorde ingen andre heller, for så vidt.

Før i 1911.

Da kom den amerikanske utforskeren Hiram Bingham hit. Han fant en ruinby omtrent fullstendig dekket av vegetasjon. Da utgravingene startet, skjønte han sakte men sikkert hva han hadde funnet.

Machu Picchu ble aldri ferdig. Likevel står den der som et av verdens underverker, en by så spesiell og utenom det vanlige at den garantert vil ta pusten fra deg.

| Les også: Reiseguide og mine beste reisetips til Peru.

| Les også: Machu Picchu – ikke hva du tror det er.

FAKTA OM MACHU PICCHU

Grunnlagt: Ca 1450
Forlatt: 1572
Høyde over havet: 2 430 moh
På UNESCOs verdensarvliste: Ja, siden 1983
Navnet Machu Picchu betyr: Navnet stammer fra quechua og betyr Machu (gammel) pikchu (topp) og er egentlig navnet på fjelltoppen bak selve byen, den vi sjeldent ser på bildene fra stedet
Avstand fra Cusco: Ca 80 km
Avstand fra Lima: Ca 1 200 km

NÅR REISE TIL MACHU PICCHU

Machu Picchu og nærliggende områder ligger rundt 3 000 meter over havet, og kan klassifiseres innenfor subtropisk høyland.

Temperaturen er relativt jevn året rundt: Rundt 20 grader om dagen, men om nettene kan gradestokken krype ned mot null.

Den soleklart beste perioden å besøke Machu Picchu på rent værmessig er fra juni og ut august.

Da skinner solen stort sett fra klar, blå himmel og det er varmt og godt. Det er dessverre også i denne perioden området oversvømmes av turister.

Har du muligheten, prøv å reise hit i april, mai, september eller oktober. Da slipper du hordene med turister, og været er fortsatt relativt bra. Utenom disse månedene kan det regne ganske kraftig, og da vil jeg påstå at et besøk i Machu Picchu ikke er spesielt innbydende.

PS: Inkastien er stengt i februar hvert år for vedlikehold.

HVORDAN REISE TIL MACHU PICCHU

Det finnes mange måter å komme seg til Machu Picchu på. I 99 av 100 tilfeller bruker man Cusco som utgangspunkt og som base.

Kommer man nordfra i Peru, er det mest vanlig å fly inn til Cusco fra for eksempel Lima.

Kommer man sørfra, fra Bolivia og Puno, er det vanlig å ta den åtte timer lange bussturen inn til den gamle inkahovedstaden. Strekningen fra Puno kan også tilbakelegges med tog.

Skal du fly til Peru utelukkende for å besøke Machu Picchu, bør du derfor bestille en tur/retur-billett til Cusco.

Fra Oslo betyr det minimum to mellomlandinger, en total reisetid på drøyt 20 timer og en pris på rundt 10 000 norske kroner.

Jeg anbefaler at du bruker minimum to, kanskje tre, hele dager i Cusco før du beveger deg videre mot Machu Picchu – spesielt om du skal gå en av fotturene i Andesfjellene først. Akklimatisering i høyden er nemlig gull verdt for å unngå symptomer på høydesyke når du er i fysisk aktivitet.

| Les også: Reiseguide og mine beste reisetips til Cusco.

FOTTURER TIL MACHU PICCHU

Det finnes flere populære fotturer til Urubambadalen, hvor Machu Picchu ligger. Her kommer en rask gjennomgang av de mest populære alternativene.

Inkastien (Inca Trail)

Å gå Inkastien til Machu Picchu er uten tvil det mest berømte og populære alternativet.

Inkastien er egentlig tre forskjellige ruter som starter ved Urubamba-elven, rundt 3 000 meter over havet. Den klassiske ruten er den mest brukte og mest populære, og er i all hovedsak den originale ruten inkaene brukte for å komme seg til og fra byen for over 500 år siden.

Inkastien er den eneste av fotturene i området som ender i selve Machu Picchu.

Selve høydepunktet regnes for å være den siste dagen da man entrer den berømte Solporten og ser solen stå opp bak Machu Picchu nedenfor.

Turen er ca 43 kilometer lang og går gjennom svært variert landskap der det høyeste punktet er Warmi Wañusqa, mer kjent som Dead Woman’s Pass, 4 200 meter over havet. Her kan man få symptomer på mild høydesyke dersom man ikke har akklimatisert seg godt nok. Likevel er ikke høydesyketabletter nødvendig.

Underveis kan man også se flere imponerende inkaruiner, som en slags oppvarming til selve høydepunktet, Machu Picchu.

Grunnet dens popularitet har peruvianske myndigheter satt maks antall turister som kan gå her hver dag til 200.

I praksis betyr det at en tur langs Inkastien til Machu Picchu her må bestilles minimum et halvt år i forveien – spesielt dersom man skal hit i høysesongen, altså fra juni til august.

Jeg reiset selv til Machu Picchu i juli, og forsøkte å sjekke tilgjengelighet på Inkastien i mars samme år. Beskjeden var soleklar:

«Du er altfor sent ute.»

Vanskelighetsgrad

Medium.

Turens lengde

Den klassiske ruten er ca 43 kilometer lang.

Høyeste punkt

Ca 4 200 meter over havet.

Turens varighet

Varierer. Som regel fire dager/tre netter. Den fjerde dagen brukes i selve Machu Picchu.

NB! Inkastien er stengt for vedlikehold i februar.

Lares-ruten (Lares Trek)

Heldigvis finnes det flere gode alternativer til den berømte og til dels overbefolkede Inkastien.

Lares-ruten er en av de.

Lares er en bitteliten landsby som ligger i et område med samme navn nord for Cusco. Lares består, som resten av denne delen av Peru, av høye fjell, dype daler, frådende elver og fantastiske naturopplevelser.

Lares-ruten har ikke så mye med inkaene å gjøre, egentlig. Du vil blant annet ikke kunne se gamle inkaruiner langs veien, men det er likevel en usedvanlig fin og autentisk fjelltur på tre dager som tar deg over fjellet fra Laresdalen til Den hellige dalen lenger sør.

Dette er kanskje den minst kjente og derfor den minst populære turen av alle turene i området. Som et resultat av dette, har man naturen for seg selv. Da vi gikk her, var vi en gruppe på fem stykker, inkludert guiden, og vi møtte ingen andre turister før mot slutten av den siste dagen.

Man vil derimot møte lokale, for på veien går man innom flere små landsbyer som lever som de alltid har gjort, i det vi vil kalle svært så primitive og enkle kår.

Menneskene her snakker heller ikke mye spansk, kun quechua, og man vil få et unikt innblikk i den lokale kulturen og de lokale skikkene som eksisterer akkurat her.

Lares Trek er ikke én spesifikk rute, men består av flere forskjellige ruter avhengig av hvilken turoperatør man velger. Den ruten vi gikk var ca 33 kilometer lang, gikk over tre dager/to netter og hadde et høyeste punkt på 4 680 meter over havet.

Den fjerde dagen ble i sin helhet tilbragt i Machu Picchu.

| Les også: Lares Trek – «bakveien» til Machu Picchu.

Vanskelighetsgrad

Medium (avhengig av fysisk form – personlig fant jeg den ganske lett).

Turens lengde

Lares Trek er ikke én spesifikk rute, men består av flere forskjellige ruter avhengig av hvilken turoperatør man velger. Den ruten vi gikk var ca 33 kilometer lang, gikk over tre dager/to netter.

Høyeste punkt

Ca 4 680 meter over havet.

Turens varighet

Varierer. Som regel tre dager og to netter.

Anbefalt turoperatør

Vi reiste med Alpaca Expeditions, en Cusco-basert turoperatør som vi var svært, svært fornøyde med – både i forkant, underveis og oppfølging i etterkant.

Turen inkluderte ikke bare fottur langs Lares-ruten, men også et besøk til saltgruvene ved Huaran, et stopp i Ollantaytambo, overnatting i Aguas Calientes og – selvfølgelig – en hel dag i Machu Picchu.

Mer informasjon om Lares Trek-ruten til Alpaca Expeditions finner du her (ekstern lenke).

Salkantay-ruten (Salkantay Trek)

En annen svært populær rute i området heter Salkantay, oppkalt etter det 6 271 meter høye fjellet med samme navn.

Denne ruten går vest for Cusco, den starter gjerne i Mollepata-dalen og går nordover, via Salkantay-passet, 4 650 meter over havet. Den ender i Aguas Calientes, tettstedet som ligger nærmest Machu Picchu.

Noen turoperatører ender Salkantay-turen i den lille landsbyen Santa Teresa hvorfra man tar toget videre til Aguas Calientes. Andre operatører lar deg gå i Den hellige dalen langs den originale ruten Hiram Bingham brukte da han oppdaget Machu Picchu i 1911.

Ønsker du å gå Salkantay-ruten, må du dermed gjøre litt research på hvilken turoperatør som tilbyr den ruten som passer deg best.

Salkantay-ruten blir mer og mer populær grunnet den til dels ekstreme naturen den går gjennom, og samtidig regnes den for å være den tøffeste av rutene i området.

Den er også lang, opp mot 60 kilometer. Det vanligste er derfor å bruke fem dager/fire netter på turen, men det er også mulig å gjøre det på fire dager og tre netter.

Vanskelighetsgrad

Medium/vanskelig.

Turens lengde

Varierer, men mellom 50 og 60 km.

Turens varighet

Varierer. Fem dager/fire netter er det vanligste, men den kan også gjøres på fire dager/tre netter.

HVORDAN REISE TIL MACHU PICCHU PÅ EGEN HÅND

Ja, det er faktisk mulig å reise til Machu Picchu på egen hånd – uten behov for verken guide eller å være en del av en større gruppe. Det betyr selvsagt at du ikke får gått en av de vakre fotturene i området.

Å reise alene opp til Machu Picchu krever også en god del planlegging.

Kjøp inngangsbilletten til Machu Picchu

Det første du må gjøre er å kjøpe inngangsbilletten til Machu Picchu.

Man slipper «kun» inn 2 500 mennesker her hver dag, så det er viktig å booke billettene så tidlig som mulig. Og ikke nok med at du må velge datoen du skal til Machu Picchu, men du må også velge klokkeslett. Det er nemlig et begrenset antall billetter per time.

Pris

Inngangsbilletten til Machu Picchu koster 152 PEN per person, rundt 400 norske kroner (april 2019).

Skal du klatre Huayna Picchu, det karakteristiske fjellet som ligger bak Machu Picchu, koster en kombinasjonsbillett 200 PEN per person – drøyt 500 norske kroner (april 2019).

Det koster også kombinasjonsbilletten som lar deg klatre opp til Machu Picchu – fjellet byen er oppkalt etter.

Du bestiller billetter til Machu Picchu og får mer informasjon på deres egen hjemmeside.

Book toget til Aguas Calientes

For å komme seg opp til Machu Picchu må man først komme seg til Aguas Calientes, den lille byen som fungerer som siste stoppested før den gamle inkabyen.

Hit går det ikke busser; man er nødt til å ta toget. Togene går fra Cusco og fra Ollantaytambo og Urubamba i Den hellige dalen.

Jeg anbefaler at du kommer deg fra Cusco til Ollantaytambo og tar toget til Aguas Calientes derfra.

Ollantaytambo er en spennende by å utforske i seg selv, og byr på en deilig oppvarming til selve Machu Picchu.

| Les også: Jeg har skrevet mer om Ollantaytambo i reiseguiden min om Cusco og omegn.

Fra Ollantaytambo til Aguas Calientes går det hele 23 daglige togavganger – 15 med Peru Rail og 8 med konkurrenten Inca Rail. Det første toget går klokken 05:05 og det siste går klokken 21:00.

Turen tar snaue to timer.

Reiser du tidlig fra Cusco, kan du dermed få en hel dag i Ollantaytambo før du setter deg på toget videre til Aguas Calientes. Der tar du en overnatting før du har hele neste dag i Machu Picchu.

Returbilletten med toget fra Aguas Calientes kan nemlig bestilles direkte til Cusco. Eller Poroy, da – 10 kilometer vest for Plaza de Armas – hvor togstasjonen ligger.

En slik togreise koster fra snaue 1 400 norske kroner, litt avhengig av hvilke avganger du velger.

Mer informasjon om avgangene og billettalternativene til PeruRail finner du her (ekstern lenke).

Mer informasjon om avgangene og billettalternativene til IncaRail finner du her (ekstern lenke).

Tog fra Cusco (Poroy) til Aguas Calientes

Velger du å reise tur/retur Cusco/Poroy, går det fire daglige tog med Peru Rail; klokken 06:40, 07:35, 08:25 og 09:05.

Det går også to daglige avganger med konkurrenten Inca Rail; klokken 05:55 og 09:28.

Det lønner seg å bestille en tur/retur-billett. Både fordi prisene som regel er lavere, men også for å unngå å bli stående igjen i Aguas Calientes grunnet fulle tog.

Reiser du på budsjett, bør du stå opp tidlig. 06:40-avgangen fra Poroy med retur fra Aguas Calientes klokken 15:20 er nemlig det billigste alternativet, med pris på rundt 1 200 norske kroner per person, tur/retur. Toget heter Expedition.

Liker du å reise luksuriøst – og å bruke penger – bør du hive deg å Hiram Bingham-toget. Det går fra Poroy klokken 09:05 og tilbake fra Aguas Calientes klokken 17:50.

Prisen? Rundt 8 000 kroner per person, tur/retur (!).

Turen til Aguas Calientes tar for øvrig ca tre og en halv time.

Mer informasjon om rutetidene og billettalternativene til Peru Rail finner du her (ekstern lenke).

Rutetider og billettalternativene til IncaRail finner du her (ekstern lenke).

Tog fra Urubamba til Aguas Calientes

Befinner du deg i nærheten av Urubamba, kan det være et alternativ å ta toget herfra. Fra Urubamba går det to daglige avganger med PeruRail; klokken 06:50 og klokken 10:30.

Turen til Aguas Calientes tar rundt to og en halv time.

Prisen er fra rundt 1 500 norske kroner per person, tur/retur.

Du finner billetter og mer informasjon på Peru Rail sine nettsider.

Bestill en natt på hotell/hostel i Aguas Calientes

Dersom du ønsker å få med deg at solen går opp over Machu Picchu, noe du selvsagt vil, er du nødt til å ha minst én overnatting i Aguas Calientes.

Dette skyldes at du må såpass tidlig opp for å få med deg soloppgangen at du vil ikke rekke det med det første toget fra Ollantaytambo.

Det finnes flere overnattingsmuligheter her, men det kan lønne seg å være tidlig ute med å bestille.

Fra Aguas Calientes til Macchu Picchu

Alternativ 1: Ta bussen

For å komme seg fra Aguas Calientes til Machu Picchu, må man opp en bratt fjellside som teller drøye 400 høydemetre. Det er mulig å gå opp, men de aller fleste velger å ta bussen.

Det finnes bare et fåtall offisielle busser som har lov til å kjøre den svingete Hiram Bingham-veien opp til inngangen til Machu Picchu, og disse går fra 05:30 til 16:00 hver dag med 5-10 minutters intervaller.

Selve turen tar rundt 20 minutter.

Bussholdeplassen ligger fem minutters gange unna togstasjonen, rett på nordsiden av elva som renner gjennom byen.

Skal du ha med deg soloppgangen lønner det seg å være tidlig ute, for her er det først til mølla som gjelder.

Det er ikke mulig å forhåndskjøpe billetter til én spesiell avgang, men billetter kan forhåndskjøpes på det lille billettkontoret på bussholdeplassen slik at du slipper det den dagen du skal opp til Machu Picchu.

Bussbillettene til Machu Picchu koster 18,50 USD per person tur/retur eller 9,50 USD per person én vei (i tilfelle du vil gå ned igjen).

I høysesongen kan det være smart å stelle seg i kø allerede rundt klokken 04:00 (!) slik at du rekker en av de aller første avgangene rundt klokken 05:30.

Alternativ 2: Gå opp

De aller sprekeste kan benytte seg av muligheten til å gå opp til Machu Picchu. Det er en bratt og strabasiøs ferd, og du bør nok være i relativt god form for å gi deg i kast med dette alternativet, spesielt hvis du skal rekke soloppgangen.

Turen er en snau mil lang, og du må gå langs veien et lite stykke før du må krysse brua over Urubamba-elven. Der vil du bli møtt av en kontrollpost som skal sjekke at billettene til Machu Picchu er i orden. Denne åpner klokken 05:00, så det er meningsløst å starte fra Aguas Calientes noe særlig før klokken 04:40.

Deretter går stien opp langs fjellsiden, og folk jeg snakket med hadde brukt alt fra halvannen til to timer helt opp til den store belønningen, nemlig Machu Picchu.

TIPS NÅR DU SKAL INN I MACHU PICCHU

Det er et par ting som kan være greit å huske på når du skal inn i Machu Picchu.

Ha med en liten dagssekk

Ha med en sekk med en regnjakke, vann og gjerne også en matbit. Været her oppe kan endre seg på et øyeblikk. Selv om himmelen ser klar og fin ut om morgenen, trenger det ikke å ta lang tid fra skyene dukker opp i horisonten til det øsregner.

Husk også solkrem!

| Les også: Test av Osprey Hikelite 26L dagssekk.

Ta med passet

Rett ved inngangen befinner det seg en liten luke der man kan få passet sitt stemplet. Turistifisert? Ja visst. Kult? Definitivt.

Ikke ha med drone, paraply eller vandrestaver

Ingen av de overnevnte artiklene er lov å ha med seg inn i Machu Picchu. Er du avhengig av staver, sørg for at de har beskyttende gummi på tuppen (hvis det er lov å si).

Når på dagen bør man besøke Machu Picchu

Noen mener morgenen er best, andre mener ettermiddagen. Morgenen er magisk grunnet soloppgangen, men det er også da og frem mot rundt klokken 13:00 at det er flest turister her.

Vi møtte flere som hadde vært der oppe om ettermiddagen, helt til stengetid klokken 17:00, og de mente det nesten var fritt for andre mennesker.

Har du muligheten, kan jo begge alternativer være verdt å sjekke ut.

PAKKELISTE DERSOM DU SKAL GÅ TIL MACHU PICCHU

Skal du gå Inkastien, Lares Trek eller Salkantay-ruten, må du forberede deg på tildels ekstreme høyde- og temperaturforskjeller – gjerne fra 2 500 meter til nesten 5 000 meter over havet. Temperaturene om dagen kan ligge på 20 varmegrader mens kvikksølvet om natten kan krype godt under null.

Det er derfor viktig å være godt forberedt.

Her er mitt forslag til en pakkeliste. Merk deg at denne mer eller mindre er tilpasset menn, siden det er det jeg tross alt er, men dersom du er kvinne håper jeg du får nytte av den likevel.

| Husk også: Du får 10% rabatt på alt av utstyr hos Chillout dersom du bruker koden Eventurer.

Undertøy

Gode bomullsboxershorts: Gjerne med lange ben for å unngå gnagsår mellom lårene (spesielt for oss menn, kanskje?). Jeg bruker utelukkende Comfyballs, men her er smaken som baken – bokstavelig talt.

Ullboxershorts: Det kan bli kaldt i fjellet. Har du mulighet, ta med deg en ullboxer av typen Devold eller lignende. Du vil ikke angre.

Sokker

Ullsokker: Ta med deg to par med gode ullsokker av varierende tykkelse. Ull holder deg varm, transporterer fukt (altså fotsvette) og kan brukes i dagevis før de begynner å lukte.

Liners: Liners er tynne ullsokker som enten kan brukes for seg selv eller under en tykkere sokk. Fint å bruke på varme dager, men også fint å ha innerst på foten når det er iskaldt.

Bomullssokker: Rett og slett en fin avveksling på kveldstid

Superundertøy

Over- og underdel: Jeg hadde med ett par litt tynnere superundertøy og ett par litt tykkere – begge i ull, selvsagt. Sånn sett kunne jeg alltid kle meg etter gjeldende forhold pluss at jeg hadde muligheten til å ta på meg to lag dersom det ble ekstra kaldt.

I tillegg er det godt å ha et «favorittskift» på kvelds- og nattestid

Genser

Fleece eller lignende: Fleece er digg å bruke på kvelden, men er også bra å ha på seg på dagtid. Det finnes også andre alternativer til fleece – blant annet har Norrøna en del fine plagg i Falketind-kolleksjonen som kan være verdt å ta en kikk på.

Jeg brukte gjerne en om dagen og en annen om ettermiddagen da dagens etappe var unnagjort.

Tykk ullgenser: Min favorittgenser er av typen Berg fra Ulvang og passer godt når man går, i tillegg til på kveldstid dersom det er litt kaldt.

Bukse

Turbukse: Jeg har en favoritt-turbukse, nemlig en Fjällräven Keb Trousers – et svært slitesterkt, fleksibelt og behagelig alternativ.

Denne kan i tillegg tas av til shorts slik at du sånn sett får to-i-en og kan bruke den uansett om det er varmt eller kaldt.

GoreTex overtrekksbukse: Dersom du blir utsatt for regn eller snø, er det greit å ha med seg en vanntett overtrekksbukse som enkelt kan trekkes over turbuksa og som holder deg tørr.

Disse finnes i mange varianter og i mange prisklasser. Jeg kjøpte en fra North Face til rundt 500 kroner. Husk at det kan være greit å investere i noe som puster.

Joggebukse, fleecebukse e.l.: Når dagens etappe er ferdig, er det ganske ålreit å dra på seg en «kosebukse» av et eller annet slag.

Jakke

Skalljakke: Jeg gikk ofte kun med fleece på dagtid, men dersom det kom litt vind eller ble litt kaldere, passet jeg alltid på å ta på meg skalljakka.

Denne er ikke foret, men er både vind- og vannavstøtende og veldig fin til all slags vær – spesielt når du er i aktivitet. Husk bare å ha riktige lag med ull under.

Sko

Tursko: Skal du gå Inkastien eller tilsvarende, er det viktig med gode og stabile tursko med en solid såle. På en slik type tur vil jeg vanligvis anbefale en høy sko med solid ankelstøtte for bæring av sekk på rundt 10 kilo, kanskje enda mer, men oppe i fjellene i Peru har man egne bærere som gjør den verste jobben for deg.

I tillegg er man ikke borte så mange dagene, noe som gjør at kravet til sko er noe lavere enn en tur opp til Everest Base Camp for eksempel.

Jeg har et par Crispi Skarven fjellstøvler, men disse er store og veier litt i overkant av hva jeg ville dra med meg rundt i Sør-Amerika. Derfor gikk jeg til innkjøp av et par lettere fjellsko rett før jeg dro, og var svært fornøyd med akkurat dét valget.

Joggesko: Ta med deg et par lette joggesko for bruk på ettermiddags- og kveldstid.

Hode/ansikt

Lue: På nesten 5 000 meters høyde kan været være ugjestmildt. En god lue i sekken er et absolutt must. Jeg brukte også lue om natten, da gradestokken krøp under null grader og temperaturen i teltet var tilsvarende.

Cap: De dagene det er varmt og du trenger litt skygge fra solen, er det greit med en tynn cap – gjerne med skygge for nakken også.

Bøff: Ta med deg en bøff. Disse kan både brukes på hodet, i halsen eller til å dekke til store deler av ansiktet grunnet f.eks solbrenthet eller lignende.

Solbriller: Ta med deg et par gode solbriller som dekker så mye av øynene dine som overhodet mulig, gjerne med polariserte glass.

Hender

Hansker/votter: Ta med deg et par romslige hansker eller votter. Helst bør de tåle vind og gjerne også litt vann. Ikke vær redd for å investere litt i akkurat dette. Å fryse på hendene er noe av det verste som finnes.

Vanter/liners: Jeg hadde med meg et par tynne fleecehansker. Digg når store votter ikke trengs – eller på kveldstid.

Sovepose

Du trenger naturlig nok en sovepose når du skal sove i telt. Skal du ha med deg din egen, anbefaler jeg en pose som tåler temperaturer ned mot 10-15 minusgrader.

De aller fleste turoperatørene har mulighet for utleie av soveposer, så sjekk gjerne med disse dersom du synes det er slitsomt å drasse med en sovepose hele veien fra Norge.

Dagssekk

Du kommer ikke langt uten sekk. En dagssekk på 30-40 L er mer enn nok. Husk at du skal ha denne på deg i flere timer om dagen i opptil fem dager i strekk, så vær nøye med å teste den på forhånd.

Jeg hadde med meg en Osprey Stratos 36L, og er veldig fornøyd med den. God å bære, romslig og praktiske løsninger.

| Les også: Test av Osprey 26L Hikelite dagstursekk.

PS: Du vil etter all sannsynlighet få utdelt en egen bag som du pakker resten av sakene dine i. Denne bagen blir i bærernes forvaring fra dere går ut om morgenen til dere ankommer teltplassen om ettermiddagen.

Drikkesystem

Folk har forskjellige oppfatninger rundt om drikkesystemer er tingen eller ikke. Jeg hadde en Camelbak 3L i sekken hver dag, og var superfornøyd med den.

Det at du til enhver tid har et «sugerør» hengende ved siden av ansiktet ditt, gjør at du husker å drikke og dermed unngår dehydrering og symptomer på høydesyke.

Solkrem

For all del, ta med solkrem. Jo høyere du kommer, jo sterkere er solen, selv om temperaturene ligger og slurer rundt null grader. Jeg anbefaler solkrem med en faktor på rundt 50.

Hodelykt

Disse områdene er relativt isolerte og det finnes nesten ikke strøm. Ha dermed med deg en solid hodelykt som tåler litt av hvert, og som har god batterilevetid.

Hygieneartikler

Tannbørste og tannkrem: Sier seg selv?

Toalettpapir: Et must. Naturen kaller når den kaller.

Antibac: Nok et must! Det er sannsynligvis ikke innlagt vann overalt dit du skal, og derfor ingen mulighet for å vaske hendene etter toalettbesøk osv.

Deodorant: Ta på litt deo annenhver dag eller noe. Litt for din egen skyld, men mest for andres.

MIN FULLSTENDIGE REISEGUIDE TIL PERU