Omtrent midt i Sør-Amerika, uten kyst, men omkranset av Andesfjellene og Titicacasjøen i vest, verdens tørreste ørken, Atacama, i sør og Amazonas i øst og nordøst, finner vi Bolivia – muligens det rareste og mest fascinerende landet på hele kontinentet.
Her finner du natur helt utenom det vanlige, temperatursvigninger som får været i Norge til å fremstå som stabilt og kanskje de vennligste, mest fargerike og mest gjestfrie menneskene i hele Sør-Amerika.
En reise i Bolivia er en reise inn i fascinasjonens verden. En reise som fortjener mer enn en snau uke av din tid.
Vær tålmodig med Bolivia, gi det litt tid, og du vil etter all sannsynlighet lengte tilbake.
Fakta om Bolivia
Hovedstad: La Paz (administrativ) og Sucre (konstitusjonell)
Innbyggertall: Ca 11,5 millioner
Språk: Bolivia har 37 offisielle språk. Spansk, quechua, aymara og guarani er de mest utbredte
Styreform: Demokratisk republikk
Myntenhet: Bolivianske bolivianos (BOB)
Tidssone: UTC -4 (seks timer bak Norge)
Grenser til: Brasil, Paraguay, Argentina, Chile og Perú
MIN REISERUTE I BOLIVIA
Oslo – La Paz: Fly. Lufthansa via Frankfurt og Bogotá
La Paz – Uyuni: Nattbuss. Todo Turismo
Uyuni – Potosí: Buss. Diana Tours
Potosí – Sucre: Delt taxi
Sucre – La Paz: Fly. Boliviana de Aviación
La Paz – Copacabana: Buss. Bolivia Hop
Copacabana – Puno (Perú): Buss. Bolivia Hop/Peru Hop
STEDER Å BESØKE I BOLIVIA
VISUM TIL BOLIVIA
Nordmenn trenger ikke visum for å komme inn i Bolivia. Turistvisum på inntil 90 dager gis kostnadsfritt på alle internasjonale flyplasser og grenseoverganger.
NÅR REISE TIL BOLIVIA
Bolivia har til dels ganske enorme variasjoner når det kommer til vær og føreforhold, og når det er best å dra avhenger derfor litt av hvor du skal. Mesteparten av Bolivia ligger i høylandet, som har to ganske så definerte sesonger. I perioden mellom mai og oktober er det tørt, klart og solrikt, men ofte ganske kaldt – spesielt om nettene.
Likevel er nok denne perioden helt klart å anbefale. Det er også da det kommer flest turister.
Mellom oktober og mai er det såkalt regntid. Temperaturene er mer behagelige, men sjansen for nedbør er desto større. Guiden vår i Uyuni sa likevel at hans favorittmåned å besøke de berømte saltslettene på, er i januar. Det regner, ja, men vannet som legger seg oppå saltet lager et naturlig speil som visstnok er helt utenom det vanlige.
Amazonas-regionen øst og sørøst i landet har stabilt, fuktig vær året rundt og har derfor ikke de samme distinkte sesongene som høylandet.
HVORDAN REISE TIL BOLIVIA
De aller fleste som ankommer Bolivia kommer enten med fly til La Paz eller med buss via Atacama-ørkenen i sør eller via Titicacasjøen i nord.
Fly
Bolivias hovedflyplass (LPB) ligger i El Alto på drøye 4 000 meters høyde, rundt 30-60 minutters kjøring unna La Paz. Det er her de fleste internasjonale avgangene går til og fra, stort sett til andre land i Sør-Amerika. Det er også et par avganger til og fra USA.
Skal du reise til Bolivia med fly, er sjansen dermed meget stor for at du må starte eller avslutte her. Fra Europa har jeg til dags dato ikke klart å finne direktefly, noe som betyr at du sannsynligvis må innom byer som Lima eller Bogotá først for deretter å fly en av de kontinentale selskapene (Avianca, LATAM f.eks) videre til La Paz.
Bolivia er dermed ikke noe billig land å fly til eller fra, spesielt ikke når du kommer fra eller skal til Europa, og av den grunn blir Bolivia ofte et pit-stop for reisende som reiser gjennom Sør-Amerika.
Lufthansa og KLM er to selskaper jeg vet kan ta deg til og fra La Paz med én mellomlanding i Europa og én i Sør-Amerika. Jeg fløy selv førstnevnte via Frankfurt og Bogotá med overgang til Avianca da jeg fløy til La Paz fra Oslo i juni 2016.
Buss
Buss er et svært vanlig – og ikke minst behagelig – fremkomstmiddel i Sør-Amerika. Det skyldes at fly er dyrt og at tog er tilnærmet ikke-eksisterende (selv om det faktisk går tog fra Bolivia til Argentina).
De vanligste grenseovergangene i Bolivia er mot Perú ved Titicacasjøen i vest, mot Chile via Atacama-ørkenen i sørvest og mot Argentina ved Villazón i sør.
Fra/til Perú
Den vanligste grenseovergangen, spesielt for turister, er i Desaguadero, en liten grenseby på den peruviansk-bolivianske grensen ved Titicacasjøen, helt vest i Bolivia. Hit kommer man gjerne med buss fra Puno, byen på den peruvianske siden som er så kjent for sine flytende øyer.
Grensen ligger bare en halvtimes kjøring fra byen Copacabana. Ikke den berømte stranden i Rio de Janeiro, men den bolivianske badebyen ved Titicacasjøens bredder.
Selve grenseovergangen er ikke en spesielt komplisert affære. Skal du inn i Bolivia, må du innom grensekontoret på den peruvianske siden og få utreisestempel i passet før du kan traske over grensen få innreisestempel på den bolivianske siden.
Tips: Vi reiste med et busselskap som heter Perú Hop/Bolivia Hop, som blant annet hjelper passasjerene sine over grensen. Veldig enkelt, effektivt og behagelig. Anbefales!
Fra/til Chile
Skal du fra Chile til Bolivia, kommer du sannsynligvis til å reise via San Pedro de Atacama og Atacama-ørkenen inn mot den bolivianske siden av ørkenen og etterhvert opp mot Uyuni. Selv om det ikke er noen formell grenseovergang her, i hvert fall ikke hva jeg vet, er det vanlig at turoperatørene her nede organiserer en grenseovergang seg i mellom.
Da vi reiste rundt i Atacama-ørkenen, hadde vi et par i gruppa som krysset grensen akkurat her. De ble kjørt ned til den chilenske grensen av turoperatøren og plukket opp på den andre siden av en samarbeidspartner, som tok de videre til San Pedro de Atacama.
Rent praktisk sett, altså utstempling og innstempling fra de to landene, vet jeg ikke helt hvor og hvordan foregår.
Fra/til Argentina
En tredje vanlig grenseovergang som benyttes er den som knytter Argentina og Bolivia sammen helt i sør. Grensen går ved de to byene La Quiaca (Argentina) og Villazón (Bolivia), og det var min opprinnelige plan å krysse her og ta toget opp til Tupiza.
Det skal visstnok ikke være noe hokuspokus å krysse her – jeg snakket med flere som hadde gjort det – men vær bare klar over at grenseovergangen ikke er døgnåpen.
Fra/til Brasil
Bolivia og Brasil deler en forholdsvis lang grense i Amazonas- og Pantanal-området øst og sørøst i landet. De fleste som krysser inn i Bolivia fra Brasil, gjør det ved overgangen som ligger ved henholdsvis Corumbá (Brasil) og Puerto Suárez (Bolivia).
Jeg har ikke krysset her selv og heller ikke snakket med noen som har gjort det, så der har jeg dessverre ikke noe mer informasjon.
Fra/til Paraguay
Fra Paraguay til Bolivia er det, etter hva jeg klarer å lese meg til, én overgang – langs Trans-Chaco-veien (Ruta 9), som går fra Paraguays hovedstad Asunción til den paraguayansk-bolivianske grensen.
Noe mer informasjon enn det har jeg dessverre ikke.
REISE RUNDT I BOLIVIA
Bolivia er et land du må beregne god tid på å reise rundt i. Det er ikke så veldig stort, men infrastrukturen er ikke den beste, og den til dels krevende naturen gjør sitt til at både buss og bil går litt saktere enn andre steder.
Buss
Når det er sagt så er bussnettverket i Bolivia ganske godt utbygd – som i hele Sør-Amerika – og ofte er det flere selskaper som konkurrerer om de samme rutene. Det gir ganske så mange avganger til svært lave priser. Noen selskaper er vesentlig bedre enn andre, så gå etter et helhetsinntrykk.
Taxi/colectivo
Flere steder kan det rett og slett kan lønne seg å ta taxi, eller en colectivo. Disse kommer i flere former og fasonger; alt fra slitne og utdaterte sedaner til minivaner som tar flere passasjerer. Konseptet er at man fyller opp bilen og deler den totale kostnaden for turen.
Dette er spesielt vanlig i La Paz, og det er faktisk litt av et eventyr. Husk bare å gi beskjed til sjåføren når du vil av!
Selv tok jeg en colectivo mellom Potosí og Sucre da jeg var i Bolivia – en strekning på rundt 150 kilometer. I tillegg til å være vesentlig raskere enn buss (to timer i stedet for fire), kostet det bare rundt 100 norske kroner – og jeg ble sluppet av på hostellet.
Fly
Å fly innenlands i Bolivia kan lønne seg. Ikke er det dyrt – jeg betalte kun rundt 500 norske kroner mellom Sucre og La Paz – og ikke er det utrygt.
Mellom de store, mest populære destinasjonene går det flere avganger om dagen med forskjellige selskaper. Det statlige flyselskapet Boliviana de Aviacón er nok det beste og mest punktlige, mens Línea Aérea Amaszonas er utfordreren.
KOSTNADER
Bolivia er muligens det billigste landet i Sør-Amerika. Som en reisende jeg traff underveis så fint sa det: «Det er helt umulig å bruke penger her!»
De som virkelig reiser på budsjett, klarer seg ofte på under 100 norske kroner per dag – inkludert mat, overnatting og transport.
Man finner hosteller til ned mot 50-lappen per natt for en seng i en sovesal, og et helt OK dobbeltrom på hotell kan man få for rundt et par hundre kroner per natt.
En halvliter vann koster et par kroner, en øl ligger på rundt en tier og et godt måltid koster fra 20-30 norske kroner.
En 10 timer lang busstur koster rundt 250 kroner, litt avhengig av selskap og hvor man skal. Eksempelet jeg bruker her er nattbussen fra La Paz til Uyuni, men vi så lignende priser da vi sjekket buss fra Sucre til La Paz.
Du får alltid oppdatert valutakurs fra solide XE Currency.
Minibanker
Vær oppmerksom på at minibankene i Bolivia er et kapittel for seg selv for oss turister. Bli ikke overrasket dersom du må prøve både to og tre stykker før du kan få ut penger i det hele tatt. Hvorfor det er slik, fant jeg aldri noe svar på.
Flyplassen i La Paz, for eksempel, har muligens ni, ti minibanker i ankomsthallen, men vi fikk kun én til å fungere da vi landet der. Den ene slukte til og med kortet før den fant det for godt å spytte det ut igjen etter noen spennende minutter.
Noen minibanker tar et gebyr for å ta ut penger, andre ikke. Det er ikke noe logisk system bak det hele, så her må du nesten bare prøve deg frem.
MAT
Bolivia kan ikke akkurat sies å ha et verdensberømt kjøkken. Det er egentlig litt merkelig, all den tid det er så mye forskjellige folk med forskjellig bakgrunn i landet. Maten er dog veldig variert grunnet landets mange forskjellige regioner, og den er i høyeste grad inspirert av både det spanske og det peruvianske kjøkken.
Det er et par ting man bare må smake når man er i Bolivia.
Empanadas/salteñas
Deig brettet sammen til en calzone-aktig greie (mye mindre, dog) som inneholder kjøtt eller grønnsaker. Perfekt dersom man er litt småsulten, og de kan kjøpes overalt. De er ofte best på gata, faktisk.
Pique a lo Macho
Skal du bli skikkelig mett, er dette retten for deg. Det er en slags gryte med kjøtt, grønnsaker og pommes frites, gjerne litt sterk, og med et stekt egg på toppen. Digg!
Quinoa
Store mengder av quinoaen vi får tak i her hjemme kommer faktisk fra Bolivia. Quinoa er et frø som kan minne litt om ris, men som er mye mindre, inneholder mye proteiner og ikke noe gluten. Man bruker gjerne quinoa i supper, salater og vegetarburgere – og det er veldig, veldig godt.
Llamastek
Hvis du skal ha deg en skikkelig middag med noe du sannsynligvis aldri har prøvd før, kan llamastek, eventuelt en llamaburger være å anbefale. Kjøttet er ikke spesielt mørt eller smaksrikt, men dersom det serveres med riktig saus, er det vel verdt et forsøk.
DRIKKE
Som sitt kjøkken er ikke Bolivia så veldig kjent for sine drikker av noe slag. De produserer noe vin, men de vinene jeg smakte var, for å være helt ærlig, ikke spesielt godt – selv ikke til det beste biffmåltid.
De har flere typer øl i Bolivia, noen vanlige pils og stouts, men også mer uvanlige – som f.eks quinoa- og koka-øl. Ingen av de to sistnevnte er spesielt godt, mens pilsen som lages er helt OK. Spesielt Huari ble en liten favoritt hos meg.
Ellers bruker man mye mais i forskjellige former og fasonger, og også frukt. Juicen i Bolivia var overraskende god, og en helt soleklar anbefaling fra min side. På gata får du kjøpt ferskpresset appelsinjuice, som smaker himmelsk – og som er helt uten tilsetningsstoffer.
Det drikkes også mye te, og spesielt i høylandet vil du oppleve å se koka-te på menyen uansett hvilken café eller restaurant du besøker. Det serveres ofte også i resepsjonen på hotellene. Koka-te baserer seg på kokablader, som stammer fra planten som brukes til kokainproduksjon. Selve bladene har en svært mild effekt, og er ganske effektiv mot symptomer på høyden.
Du trenger dog ikke å være redd for å bli tatt i en narkotikatest.
HELSE
Nordmenn som reiser til Bolivia møter svært sjeldent på helsemessige problemer, kanskje med unntak av symptomene som kommer ved å befinne seg i høyden, altså over 3 000 meter over havet.
Flyr du inn til La Paz fra lavlandet, vær oppmerksom på hodepine, svimmelhet, mangel på appetitt, søvnproblemer og høy puls – i hvert fall de første to, tre dagene. Ta det med ro, gå sakte, drikk masse vann og få i deg sukker. Eventuelt drikk koka-te eller tygg kokablader (det hjelper, jeg lover!). Det er ikke nødvendig med Diamox.
Utover det anbefales det å ta de vanligste vaksinene for å være på den sikre siden.
Anbefalte vaksiner er:
- Hepatitt A
- Difteri, stivkrampe, kikhoste og polio
- Gulfeber
- Rabies (det er mye løshunder i Bolivia, selv om de sjelden har rabies)
- Malariatabletter kan være greit å ha i Amazonas og i Pantanal
Ikke, under noen omstendigheter, drikk vann fra springen! Kjøp flaskevann.
I det siste har også zikaviruset meldt sin ankomst til Bolivia, men det er foreløpig svært sjeldne forekomster. Det er også meldt om tilfeller av Denguefeber, men dette er også svært sjeldent. Begge disse vil det i såfall ikke være noen risiko for å få utenfor Amazonas, Pantanal og andre områder med forekomst av mygg.
SIKKERHET
Bolivia er et svært fattig land, og med fattigdom kommer ofte kriminalitet. Jeg ble advart flere ganger om La Paz og hvor farlig det er der, men jeg opplevde aldri noe som lignet ubehageligheter, selv om jeg var der i en ukes tid.
Det betyr likevel ikke at man ikke må se seg for. Jeg har nemlig aldri sett meg like ofte over skulderen som jeg gjorde da jeg var der.
Som i alle andre storbyer, ta nødvendige forholdsregler når du ferdes rundt. Hør med lokale, gjerne de på hotellet, hva de anbefaler. Er det strøk du bør unngå, gjør det. Bør du være inne til en viss tid, vær det. Bør du ikke praie en taxi fra gata, ikke gjør det.
Demonstrasjoner
Det verserer også historier om busser som har blitt stoppet av demonstrasjoner og som må stå der i flere dager før de slipper forbi. Disse historiene stemmer. Jeg opplevde det aldri selv, men snakket med et par stykker i Argentina som hadde vært med på det. De følte seg aldri truet, og bussen slapp forbi relativt kjapt, men det var likevel en ubehagelig og kjedelig opplevelse.
Demonstrasjoner kan også forekomme i byene. Da jeg var i Potosí, en av Bolivias fattigste byer, oppsto det en demonstrasjon mens vi satt og spiste lunsj. I tillegg til høye «kamprop» ble det fyrt av kinaputter, og situasjonen kunne oppfattes som truende for utenforstående. Innehaveren av restauranten stengte også dørene og slukket lyset, og vi måtte rett og slett vente inne i restauranten til demonstrasjonen var ferdig før vi fikk lov til å gå.
Vær oppmerksom på folkemengder som stimler sammen, spesielt dersom lydnivået utarter. Gå heller unna.
Trafikken
Merk deg også at trafikken i Bolivia, spesielt i La Paz, kan være regelrett farlig. Pass på før du krysser gata, da bolivianere ikke nødvendigvis bryr seg om trafikklyset viser rødt, gult eller grønt.
Flere bolivianere kjører også fort og uforsvarlig på dårlige veier, så prøv å gjøre litt research før du eventuelt setter deg på en buss eller booker en guidet tur med en 4×4. Spesielt i Uyuni er antall ulykker med sistnevnte kjøretøy stigende grunnet dårlige sjåfører – ofte beruset – og dårlige kjøretøy.
Falsk politi
I La Paz spesielt kan det være lurt å ha begge øynene åpne når du ferdes rundt. Kriminaliteten er så absolutt tilstede, og selv om jeg ikke opplevde noe ubehagelig selv, snakket jeg med flere rundt omkring i Sør-Amerika som hadde opplevd ubehagelige situasjoner.
Det er spesielt én person som går rundt på gatene i La Paz iført en politiuniform og som ber turister om å få se passene deres. All den tid de færreste turister har med seg pass ut på gatene i La Paz, ber han turistene om å bli med inn i en taxi til hotellet slik at man kan vise frem passet der.
Det uvitende turister ikke vet, er at taxisjåføren er med på «leken», at dørene låses og at man blir tvunget til å gi fra seg alle eiendeler for så å bli sluppet av på ukjent sted.
Politiet i byen vet om personen og hva som skjer, men de virker ikke å bry seg nevneverdig om at det foregår.
Kommer det bort noen som ber om pass eller annen dokumentasjon, insistér på å gjøre det på nærmeste politistasjon. Sørg eventuelt for å prate med personen inne på en restaurant, en kafé eller andre offentlige steder.
Vær også oppmerksom på falsk turistpoliti og det som kan betegnes som overhjelpsomme lokale. Vær naturlig skeptisk, selv om de aller, aller fleste bolivianere er snille som dagen er lang.
Scam
Sjansen er tilstede for at du kan bli utsatt for en såkalt «scam». Det innebærer gjerne at noen prikker deg på skulderen, spytter på deg eller søler illeluktende væske på deg for å få din opperksomhet. En medhjelper prøver så å tømme lommene dine eller stjele sekken din.
Dette skjedde meg i Buenos Aires.
Blir du utsatt for dette, bare gå. Gå til et annet sted og sørg for at disse menneskene ikke følger etter deg. Sjansen for dette er liten, og det haster tross alt ikke å få tørket av jakka eller buksa.
BILDEGALLERI
