Mellom de mektige Andesfjellenes majestetiske fjelltopper og det store, røffe Atlanterhavet ligger Argentina – Sør-Amerikas nest største og verdens åttende største land.
Landet med solen i flagget strekker seg fra grensen mot Bolivia i nord helt ned mot verdens ende, mot Antarktis, og landets impulser fra England, Italia, Tyskland og ikke minst Spania gjør Argentina til en destinasjon litt utenom det vanlige.
Patagonias øde sletter og snødekte fjelltopper i sør strekker seg nesten opp mot den enorme hovedstaden Buenos Aires, som med sine 15 millioner innbyggere har mer å tilby enn et menneske klarer å fordøye.
Vestover finner vi Mendoza, som med sin beliggenhet langs foten av Andesfjellene, er landets vinhovedstad. I nord står igjen naturen i fokus, med fascinerende fjellformasjoner i alle regnbuens farger, frådende elver og golde, ørkenlignende landskap.
Og spør du en argentiner om hva hans eller hennes lidenskap er, vil du i 999 av 1 000 tilfeller få det samme svaret:
Fotball.
Velkommen til Argentina. Tangoens, vinens, fotballens og lidenskapens land.
Denne artikkelen innholder
Fakta om Argentina
Hovedstad: Buenos Aires
Innbyggertall: Ca 43 millioner
Språk: Spansk
Styreform: Demokratisk republikk
Myntenhet: Argentinske pesos (ARS)
Tidssone: UTC -3 (fire timer bak Norge)
BNP per innbygger: Ca 22 000 USD per år
Grenser til: Uruguay, Brasil, Paraguay, Bolivia og Chile
MIN REISERUTE I ARGENTINA
Colonia (Uruguay) – Buenos Aires: Båt – Buquebus
Buenos Aires – El Calafate (Patagonia): Fly – Aerolíneas Argentinas
El Calafate – El Chaltén t/r: Buss – Taqsa
El Calafate – Córdoba: Fly – Aerolíneas Argentinas
Córdoba – Mendoza: (Natt)buss – El Rapido
Mendoza – Santiago (Chile): Buss – Andesmar
UTFORSK
VISUM
Nordmenn trenger ikke visum til Argentina. Turistvisum på inntil 90 dager gis på alle internasjonale flyplasser og grenseoverganger.
NÅR REISE TIL ARGENTINA
Argentina er et enormt stort land, nesten 4 000 kilometer langt, og de klimatiske variasjonene er store. Det er derfor vanskelig å gi noe generelt svar på når det er best å dra, men i grove hovedtrekk kan man si følgende:
Patagonia og det sørlige Argentina
Den sørlige delen av Argentina har motsatte årstider av Norge. Jo lenger sør man kommer, jo større blir forskjellene.
Høysesongen i Patagonia regnes å være fra og med desember til og med februar. Da er temperaturene høyest, været er best og det er stort sett da det er mest behagelig å være ute i naturen – som jo er hele hensikten med å reise til Patagonia.
Merk likevel at Patagonia er noe utsatt for vind om sommeren.
I mars og april er vindene roligere, temperaturen lavere og fargene mer spektakulære. Jeg besøkte den argentinske delen av Patagonia i april, og kunne ikke fatte og begripe hvorfor dette ble kalt «lavsesong».
Har du sjansen, reis til Patagonia på høsten, altså i mars eller april. Da får du klare, rolige dager, ofte blå himmel og et landskap i farger du ikke finner maken til noe annet sted.
Dessuten er antall turister vesentlig færre enn i høysesongen.
| Les også: Perito Moreno – isbreen over alle isbreer.
| Les også: Fottur til Laguna Torre og Cerro Torre.
| Les også: Fottur til Laguna de los Tres og Fitzroy.
| Les også: Reiseguide og mine beste reisetips til Patagonia.
Innsjødistriktet
Midt mellom Patagonia og det som regnes som den sentrale delen av Argentina, ligger det som kalles «innsjødistriktet», med Bariloche som det mest kjente stedet.
Dette området har egentlig to høysesonger:
Sommeren. Selvsagt. Den argentinske sommeren, altså. Fra november til februar, når været er på sitt beste og temperaturene på sitt mest behagelige.
Så har du vinteren, i juli og august, når snøen har lagt seg og det er mulig å hive seg utfor Andesfjellene på ski.
Det sentrale Argentina
Tar vi utgangspunkt i hovedstaden Buenos Aires, er klimaet i den sentrale delen av landet varierende, ja faktisk ikke fryktelig langt unna klimaet vi har her i Norge – kanskje med unntak av snøen.
I Buenos Aires har man typisk sommer og vinter, med varme somre, en regnfull og kjølig høst, kalde, forblåste vintre og en vårsesong der temperaturen stiger mot det behagelige igjen.
Mange porteños (kallenavnet på Buenos Aires’ innbyggere) anbefaler turister å reise hit før sommeren setter inn for alvor, altså fra september til litt uti desember. Da er været stabilt og temperaturene er ikke for høye. Likevel kan byen anbefales til godt uti mars, altså før høsten setter inn for alvor.
| Les også: Reiseguide og mine beste reisetips til Buenos Aires.
Mendoza, vinhovedstaden vest i Argentina, har noe av de samme variasjonene, men området ligger høyere over havet og kan derfor oppleve enda større temperaturmessige forskjeller. Hit anbefales det å reise fra desember til og med mars.
Da er været stabilt bra, temperaturene er behagelige og druene sitter fortsatt på vinbuskene.
Jeg var selv i Mendoza i begynnelsen av mai og møtte på regn, regn og atter regn. Det var heller ikke mulig – eller anbefalt – å reise opp mot Aconcagua, da været var for ustabilt med blant annet stor rasfare.
| Les også: Reiseguide og mine beste reisetips til Mendoza.
Det nordlige Argentina
Den nordlige delen av Argentina er svært forskjellig, avhengig av hvor man er. I vest, langs Andesfjellenes bratte sider, finner man både øde ørkener, men også subtropisk klima bestående av tette jungler og relativt fuktig klima, spesielt i sommermånedene.
Byene Salta og Jujuy, som ligger i dalene nedenfor Andesfjellene, kan derfor sies å være best å besøke om våren og på høsten, altså i oktober/november og mars/april.
Mer sentralt, opp mot Bolivia, er klimaet tørrere og kan derfor besøkes året rundt.
I øst, altså i området rundt Iguazú Falls, møter vi igjen på et subtropisk landskap uten de distinkte årstidene. Likevel faller det minst regn om vinteren, så det beste tidspunktet å besøke disse mektige vannfallene på, er juli og august.
| Les også: Mitt mektige møte med mektige Iguazú Falls.
| Les også: Reiseguide og mine beste reisetips til Iguazú Falls.
HVORDAN REISE TIL ARGENTINA
De aller fleste som ankommer Argentina, kommer enten med fly til Buenos Aires eller med buss via en av de mange grenseovergangene nord og vest i landet.
Fly
Buenos Aires har en stor internasjonal flyplass som heter Ministro Pistarini (EZE), som ligger drøye to mil utenfor sentrum. I tillegg ligger det en noe mindre lufthavn ute ved Rio de la Plata som stort sett håndterer innenriksflyvninger som heter Aeorparque Jorge Newbery (AEP).
Reiser du til Buenos Aires fra Europa, er sjansen stor for at du lander på førstnevnte.
Lufthansa, KLM og Air France er tre av selskapene som flyr deg til Buenos Aires med kun én mellomlanding. Du kan få billetter fra rundt 7 000 norske kroner og oppover, litt avhengig av når du reiser og den totale reisetiden du velger.
Flytiden over Atlanterhavet er snaut 14 timer fra byer som Paris, Frankfurt og Amsterdam.
Det er mulig å spare en tusenlapp eller to på en ekstra mellomlanding, gjerne i São Paulo eller i Rio de Janeiro. Da flyr du gjerne overnevnte selskaper fra Europa før du bytter over til en av de kontinentale selskapene, som Gol, LATAM eller Aerolinéas Argentinas.
Buss
Buss er et svært vanlig fremkomstmiddel i Sør-Amerika, mye fordi fly er dyrt og fordi tog er ikke-eksisterende. Argentina er et langt land, og det finnes hundrevis av grenseoverganger til nabolandene Chile, Bolivia, Paraguay, Brasil og Uruguay.
Fra/til Chile
Den vanligste grenseovergangen, spesielt for turister, er nok fra Santiago til Mendoza, en overgang som heter Paso Los Libertadores.
Selve grensen ligger langt oppe i Andesfjellene, på rundt 3 500 meters høyde, og turen i seg selv er svært spektakulær. Det går flere busser om dagen, og de koster gjerne ikke mer enn 300 norske kroner fra Mendoza. Da får du svært behagelige seter – mye mer behagelige enn på et fly – og mat ombord.
Merk at grensen stenger både titt og ofte grunnet dårlig vær. Skal du krysse her, bør du beregne litt ekstra tid. Da jeg krysset her i begynnelsen av mai 2016, hadde grensen stengt og åpnet med relativt ujevne mellomrom i ukene og dagene før.
På det verste var den stengt i fire dager på rad grunnet et ras som skyldtes mye regn.
Det finnes også grenseoverganger fra Chile til Argentina i nærheten av de populære stedene El Calafate og Perito Moreno i Patagonia i sør. Overgangen fra Osorno til Bariloche i innsjødistriktet er også populær.
Det samme er overgangen fra San Pedro de Atacama til Jujuy i nord.
Fra/til Bolivia
Det er flere grenseoverganger til og fra Bolivia, men den mest anbefalte er den som ligger ved La Quiaca (Argentina) og Villazón (Bolivia).
Det var denne grensen jeg hadde planer om å krysse da jeg backpacket rundt i Sør-Amerika i 2016, men jeg endret planene mine og reiste en snartur hjemom Norge før jeg reiste tilbake til La Paz med fly.
Men research, det gjorde jeg. «Alle» jeg snakket med sa at man bør krysse denne grenseovergangen i dagslys.
Grunnen er enkel: Det kan ta tid. Lang tid.
En annen grunn er at det ikke går busser fra Bolivia og inn i Argentina. Bussen stopper på grensen, du må krysse til fots og deretter hive deg på en ny buss på den argentinske (eller den bolivianske) siden.
| Les også: Reiseguide og mine beste reisetips til Bolivia.
Fra/til Paraguay
Her har jeg absolutt ingen erfaringer selv, men jeg vet at det er fullt mulig å krysse fra Paraguay inn i Argentina (og motsatt) med buss ved Iguazú Falls – altså fra eller til den paraguayanske grensebyen Ciudad del Este og til/fra Puerto Iguazú.
En annen mulighet jeg har lest mye om, er fra den paraguayanske hovedstaden Asunción til Clorinda. Her får man visstnok en ganske artig grenseovergang med en liten båt over elven Paraguay.
Fra/til Brasil
Det finnes en del grenseoverganger mellom Argentina og Brasil, men den vanligste for turister er nok den som ligger ved mektige Iguazú Falls, helt oppe i det nordøstlige hjørnet av Argentina.
Byen på den brasilianske siden heter Foz do Iguacu mens byen på den argentinske siden heter Puerto Iguazú. Det går jevnlig busser mellom disse to byene. Grensen går akkurat over elven Rio Iguacu, og er en mye brukt og ganske effektiv grenseovergang.
| Les også: Reiseguide og min beste reisetips til Iguazú Falls.
| Les også: Reiseguide og mine beste reisetips til Brasil.
Fra/til Uruguay
Det vanligste alternativet å komme seg fra Uruguay til Argentina på, er med båt fra Montevideo eller Colonia til Buenos Aires.
Likevel finnes det flere grenseoverganger til og fra det lille landet i øst. De største finner du mellom Paysandú og Colón og mellom Salto og Concordia. Her går det direktebusser mellom de to byene på hver side av grensen, og det er aldri noe problem å krysse grensen fra Uruguay til Argentina og omvendt.
Det finnes en ganske stor grenseovergang til, ved Gualeguaychú, men denne har vært ofte stengt de siste årene grunnet uenigheter de to landene i mellom angående en papirfabrikk som Uruguay ønsket å bygge på deres side av elven Río Uruguay.
| Les også: Reiseguide og mine beste reisetips til Uruguay.
Båt
En svært vanlig måte å komme inn i Argentina på, er faktisk med båt. Det går nemlig hurtigbåter fra Colonia og Montevideo i Uruguay til Buenos Aires flere ganger om dagen.
Reisetiden fra Montevideo er rundt tre timer, mens den er rundt en time fra Colonia.
| Les også: Reiseguide og mine beste reisetips til Colonia.
| Les også: Reiseguide og mine beste reisetips til Montevideo.
REISE RUNDT I ARGENTINA
Argentina er et enormt stort land. For å komme seg rundt, må man nesten vurdere hvor mye tid og penger man har til rådighet.
Bussnettverket er svært godt utbygd, og det går busser fra og til nesten alle kriker og kroker i landet.
Prisene er overkommelige. En 24 timers busstur (ja, du leste riktig) koster rundt 500 norske kroner én vei, og da er det som å sitte på Business Class på et langdistansefly.
Nattbusser er et veldig populært alternativ, både blant turister og blant lokale. Jeg tok selv nattbuss fra Córdoba til Mendoza da jeg besøkte Argentina, og det var et svært godt og behagelig alternativ. Billig var det også – jeg betalte rundt 200 norske kroner for den åtte timer lange turen.
Det nasjonale flyselskapet Aerolinéas Argentinas knytter hovedstaden Buenos Aires sammen med de andre destinasjonene i landet – både i sør og i nord, men grunnet mangel på konkurranse er det fort dyrt.
For eksempel betalte jeg rundt 3 500 kroner for å reise tur/retur Buenos Aires – El Calafate (i Patagonia) med nevnte flyselskap i april 2016, og det var utenom høysesong.
Skal du reise rundt i Argentina, må du nesten sjekke litt på egen hånd. Det er lurt å sjekke hvor nærmeste (større) flyplass er og hvilke destinasjoner man flyr til herfra. Ofte må man innom Buenos Aires.
Da kan buss være et vel så godt alternativ, ventetid og pris tatt i betraktning.
KOSTNADER
I Argentina bruker man pesos, forkortet ARS. Kursen har variert voldsomt de siste årene grunnet vekslende inflasjon, men er per januar 2019 drøyt en femtedel av den norske krona.
Altså er 100 argentinske pesos drøyt 20 norske kroner.
Argentina er et relativt billig land å reise rundt i, men vil nok likevel ikke oppleves som «wow, her var det sjukt billig».
Prisnivået i Argentina har steget voldsomt de siste årene grunnet noe som kan ligne en galopperende inflasjon, og derfor vil du ofte se lange køer foran minibankene. Dette skyldes at argentinerne ønsker å ta ut lønna si i dollar, som er en mer stabil valuta enn den argentinske pesoen.
Av samme grunn går ikke en argentiner av veien for å motta dollar istedenfor pesos når regningen skal gjøres opp. Vær oppmerksom på dette når du reiser rundt i landet. Ofte er det vesentlig mer lønnsomt å betale i lokal valuta.
Reiser man på budsjett, er det fullt mulig å klare seg på under 500 norske kroner om dagen, inkludert overnatting. Hostel koster stort sett godt under 200 norske kroner for en natt i sovesal. Vann, enkel mat, kaffe, øl og (spesielt) vin er stort sett billig.
Det samme er busstransport. Bestiller man billetter noen dager på forhånd, koster en 8-12 timers busstur rundt 200-300 norske kroner én vei, litt avhengig av selskap.
Minibanker
Vær oppmerksom på at minibankene i Argentina er et kapittel for seg selv for oss turister. Bli ikke overrasket dersom du må prøve både to og tre stykker før du kan få ut penger i det hele tatt.
Hvorfor det er slik, fant jeg aldri noe svar på, men av denne grunn er du enkelte steder fullstendig avhengig av kontanter, blant annet i populære El Chaltén i Patagonia. Her var det to minibanker, men ingen av de fungerte for turister.
I El Calafate – også det i Patagonia – måtte jeg innom tre minibanker før jeg fant en som ville gi meg penger.
Noen minibanker har et gebyr for å ta ut penger, andre ikke. Det er ikke noe logisk system bak det hele, så her må du nesten bare prøve deg frem.
MAT OG DRIKKE
Mat
For veldig mange gir ordene «mat» og «Argentina» én assosiasjon.
Biff.
For Argentina er verdenskjente for sitt kjøtt. Landet består av tusenvis av kvadratkilometer med pampas, som byr på ideelle forhold for både kyr og okser.
Har du mulighet, ta turen innom en såkalt parrilla, som kort og godt er en grillrestaurant. Her kan du som regel velge mellom kjøtt i alle mulige former og formater og virkelig få et godt innblikk i det argentinske kjøkken.
I Patagonia er lam og geit mer populært enn biff. Ofte blir dette grillet på åpen ild, og gir en helt unik, deilig smak som absolutt må prøves dersom man er i området, særlig hvis det kombineres med en god rødvin.
En annen svært populær «rett» (selv om det egentlig bare er en forrett), er empanadas. Det kan minne om den italienske storebroren calzone, og kan fås i alle mulige varianter og med alt mulig rart av fyll. En perfekt liten mellomrett dersom småsulten skulle melde seg.
Til dessert må man selvsagt prøve dulce de leche. Det er en dessert, brun i fargen og karamellaktig i konsistensen, laget av kokt melk, som smaker som vårt eget HaPå, men mye, mye bedre.
En dessert uten dulce de leche er ingen dessert!
Drikke
Jeg er litt usikker på om Argentina er mest kjent for sin biff eller for sin vin, eller om de to er likestilt. Det er i hvert fall ingen tvil om at de to hører godt sammen, og herregud, for noen deilige mat- og drikkeopplevelser man kan få av bare disse to ingrediensene.
Den store vinhovedstaden befinner seg vest i landet, ved Mendoza, der to tredjedeler av Argentinas samlede vinproduksjon befinner seg.
Har du muligheten, reis hit i tidsrommet februar/mars, da innhøstingen foregår. Da er det nemlig full fest og vinen flyter omtrent i gatene.
| Les også: Reiseguide og mine beste reisetips til Mendoza.
Men du trenger ikke reise helt til Mendoza for å nyte god vin. Veldig mange av vingårdene selger kun nasjonalt, noe som betyr at tilgangen på god og billig vin er stor i hele Argentina.
HELSE
Nordmenn som reiser til Argentina møter svært sjeldent på helsemessige problemer. Ta gjerne de vanligste vaksinene for å være på den sikre siden.
Anbefalte vaksiner er:
- Hepatitt A
- Difteri, stivkrampe, kikhoste og polio
- Gulfeber
- (Rabies)
Vann fra springen regnes som regel som OK å drikke, men personlig syntes jeg det smakte rart, så jeg foretrakk heller å kjøpe flaskevann til godt under 10 kroner literen.
SIKKERHET
Argentina regnes som et ganske trygt land å reise rundt i, men vi skal huske på at landet er i en fase der de opplever økonomisk nedgang, og som en konsekvens av dette er kriminaliteten stigende.
Merk deg også at trafikken i Argentina, spesielt i Buenos Aires, kan være regelrett farlig. Man kjører på gult og stopper bare såvidt på rødt.
Lommetyveri/ran
I Buenos Aires spesielt kan det være lurt å ha begge øynene åpne når du ferdes rundt. Kriminaliteten er stigende, og det gjelder ikke kun i de tradisjonelt «skumle» områdene som Boca.
Lommetyveri er svært vanlig – spesielt på buss- og t-banestasjoner. Hold et godt øye med personlige eiendeler når du ferdes i områder med mye mennesker. Bærer du ryggsekk, ta den på magen i disse områdene.
Sjansen er tilstede for at du kan bli utsatt for en såkalt «scam». Det innebærer gjerne at noen prikker deg på skulderen, spytter på deg eller søler illeluktende væske på deg for å få din opperksomhet. En medhjelper prøver så å tømme lommene dine eller stjele sekken din.
| Les også: Da jeg ble forsøkt ranet i Buenos Aires.
Blir du utsatt for dette, bare gå. Gå til et annet sted og sørg for at disse menneskene ikke følger etter deg. Sjansen for dette er liten, og det haster tross alt ikke å få tørket av jakka eller buksa.
Jeg har også hørt historier om taxisjåfører som svindler turister ved å lynkjapt bytte seddelen de mottar med en falsk en for så å hevde at du har gitt de falske penger. De krever så en ny seddel, eller så truer de i verste fall med å ringe politiet og få deg anmeldt med mindre du gir de så-så mye pesos ekstra.
Dette er likevel ikke en vanlig form for det man kan kalle ran/utpressing.