Gjennom drøye tre måneder i Sør-Amerika opplevde jeg så mye at det har tatt flere måneder å fordøye. Her er åtte utvalgte favoritter.
Sør-Amerika er et enormt stort og spennende kontinent med et helt utrolig mangfold av natur, byer, mennesker og kulturer.
Skal man hit, er det nesten umulig å sette opp en reiserute som dekker over alt. Dessverre.
Likevel har jeg så vidt klart å plukke ut åtte favoritter, satt opp i tilfeldig rekkefølge.
Nydelige Barichara
Altså, det vakreste stedet jeg besøkte i løpet av mine drøye tre måneder i Sør-Amerika, er definitivt Barichara.
Dette stedet er det ikke så mange som har hørt om, og det er egentlig ikke så rart. Barichara er nemlig en bitteliten landsby omtrent midt i Colombia med godt under 10 000 innbyggere som ligger litt utenfor allfarvei.
Arkitekturen her er, for å bruke et godt norsk uttrykk, mindblowing. Her er kalksteinhvite hus med rustrøde takstein og fargerike vinduskarmer og dører, som gjør at hele byen ser ut som noe som er plukket rett ut av leketøyskatalogen.
Noen timer i Barichara holder, men hjælpes for en wow-følelse!
| Les også: Barichara – verdens vakreste landsby.
| Les også: Reiseguide til San Gil og Barichara.
Fottur i Patagonia
Patagonia er navnet på et enormt område helt sør i Sør-Amerika som strekker seg på tvers av Argentina og Chile helt ned mot Antarktis. Her er landskapet øde og sparsomt befolket, men landskapet og naturen står ikke tilbake for noe.
Ryggraden – bokstavelig talt – heter Andesfjellene, og her ligger det noen fantastiske fjellformasjoner som utgjør en sann glede for alle friluftsmennesker.
Jeg tok turen ned til El Calafate og El Chaltén i Argentina i april 2016 og fikk totalt tre dager med ekskursjoner i området. I ettertid skulle jeg ønske jeg hadde tre uker.
Heldigvis fikk jeg gjort det jeg hadde planlagt, nemlig spektakulære fotturer til fjellene Fitz Roy og Cerro Torre samt den fantastiske isbreen Perito Moreno.
Høsten var kommet, noe som betød fantastiske farger og kontraster, skarp luft med lave temperaturer og glassklart vær. Og selv om jeg slet med hjemlengsel, tok vakre Patagonia pusten fra meg.
Fottur i Patagonia er en opplevelse som setter spor hos hvem som helst. Jeg fikk «bare» tatt den argentinske siden, men har en stor drøm om å ta hele den såkalte W-ruten i Torres del Paine Nasjonalpark på den chilenske siden etter hvert.
Du kan rett og slett ikke dra til Sør-Amerika uten å ta turen nedom Patagonia.
| Les også: Reiseguide til den argentinske delen av Patagonia.
Mysteriet Påskeøya
Det jeg kanskje gledet meg mest til før jeg dro hjemmefra, var Påskeøya. Isolerte, mytiske, merkelige og legendariske Påskeøya.
Ingen vet hvordan de første menneskene kom hit, hvor de kom fra eller hvem de var. Ingen vet med sikkerhet hvorfor de berømte statuene ble bygget, hvorfor de plutselig ble veltet eller hvorfor innbyggertallet her ble redusert med over 90% i et tidsrom på rundt 100 år fra midten av 1700-tallet.
| Les også: Mysteriet Påskeøya.
I tillegg til den fascinerende historien, er øya vakker i seg selv. Her er spektakulære vulkaner, grønne sletter og svarte klippekanter som stuper ned i det mektige, tilsynelatende uendelige Stillehavet.
Det er en dyr liten utflukt fra fastlands-Chile, men så til de grader verdt det.
| Les også: Reiseguide til Påskeøya.
Unike Salento og Valle de Cocora
Naturen i Colombia er noe av det vakreste jeg har sett. Jeg gledet meg i utgangspunktet til å besøke kaffedistriktet, rundt seks timer unna hovedstaden Bogotá, men da jeg fant ut at Cocoradalen lå i umiddelbar nærhet, ble jeg nesten fra meg av glede.
Dette området består av tett regnskog og høye vulkaner og er grobunn for en helt unik samling av både dyr og planter.
Vi hadde kolibrier som svirret rundt hodene på oss da vi gikk en av de mange fotturene i området, og på turen tilbake til Salento, det vakre utgangspunktet vårt, gikk vi under de utrydningstruede vokspalmene, som kan bli opptil 60 meter høye.
Rett ved ligger Salento, en liten landsby oppe på et høydedrag omringet av et grønt teppe av vegetasjon der 90% er kaffeplanter.
Denne lille byen har en helt unik og fargerik arkitektur som rett og slett er balsam for sjelen, og som gjør at man lett kan tilbringe en ukes tid i og rundt dette fantastiske lille stedet.
Salento og Cocoradalen var en magisk opplevelse. Intet mindre.
| Les også: Salento – perlen i Colombias kaffedistrikt.
Merkelige La Paz
La Paz betyr Freden og er Bolivias tredje største by samt den administrative hovedstaden i landet. Tar vi med omkringliggende områder, er byen Bolivias mest befolkede.
La Paz ligger nedi en bolleformet dal 3 650 meter over havet og er uten sidestykke den merkeligste (stor)byen jeg besøkte i Sør-Amerika.
Her regjerer kvinnene, de såkalte cholitaene, altså de såkalte innfødte, kledd i sine fargerike klær. De wrestler for øvrig med hverandre på mandager (!).
I La Paz finnes ingen supermarkeder; alt må kjøpes på de åpne gatemarkedene som er åpne to ganger i uka. Klokka i kongressbygningen går baklengs, og i El Alto, drabantbyen ovenfor La Paz som plutselig ble en selvstendig millionby, kan man kjøpe alt fra brukte joggesko til flymotorer.
Dette er også stedet du kan kjøpe døde llamababyer på heksemarkedet, sånn hvis du skulle ha bruk for det.
| Les også: La Paz – Sør-Amerikas rareste storby.
La Paz er en merkelig, svært fascinerende og ikke minst kul by som må besøkes dersom man befinner seg i nærheten.
| Les også: Reiseguide og mine beste reisetips til La Paz.
På gruvebesøk i Potosí
En av de mektigste opplevelsene jeg sitter igjen med fra Sør-Amerika, er fra gruvene i Potosí i Bolivia.
En gang var dette verdens rikeste by grunnet sølvet som ble utvunnet i byens fjell, på folkemunne bare kalt Cerro Rico – Det Rike Fjellet – men i dag er byen en av landets fattigste.
Inne i disse gruvene jobber det mange mennesker under forhold som Arbeidstilsynet her i Norge ville kalt «forferdelige», «uholdbare» og «livsfarlige».
Disse menneskene har ikke noe valg. Her er det snakk om å overleve. Det gjør de dog ikke lenge; gjennomsnittsalderen for gruvearbeiderne ligger rundt 40 år.
Å besøke de trange gruvene i Potosí gir en viktig påminnelse om hvor godt vi egentlig har det.
Gamlebyen i Potosí er for øvrig svært så vakker og står på UNESCOs verdensarvliste.
| Les også: Cerro Rico – på innsiden av Dødens fjell.
| Les også: Reiseguide og mine beste reisetips til Potosí.
Mytiske Machu Picchu
Vi kommer selvsagt ikke utenom selve synonymet for Sør-Amerika, den legendariske inkabyen Machu Picchu. For til tross for at det er turistifiserte greier, er det noe helt spesielt å stå på høyden ovenfor byen og kikke ned på denne ingeniørbragden som mangler sidestykke i moderne tid.
Får man i tillegg med seg soloppgangen, garanterer jeg at både munn og mæle mistes – i hvert fall i noen sekunder, eller kanskje minutter.
De aller fleste kommer seg til Machu Picchu ved å gå en av de mange fotturene i de nærliggende Andesfjellene, noe jeg anbefaler på det varmeste.
Jeg gikk selv Lares Trek, en tur der vi blant annet fikk unike møter med lokale.
Machu Picchu er definitivt en opplevelse som er verdt å vente på.
| Les også: Machu Picchu – ikke hva du tror det er?
| Les også: Reiseguide og mine beste reisetips til Machu Picchu.
Vakre Cartagena
Et av de stedene jeg gledet meg mest til å besøke i Sør-Amerika, var Cartagena i Colombia, helt i nord ved den karibiske kyst.
Og selv om Cartagena var mye større enn jeg først trodde, skuffet den ikke. Gamlebyen, festningene, havnen og monumentene står alle på UNESCOs verdensarvliste, og det er ikke uten grunn.
Å traske rundt i de fargerike gamle bydelene ga meg wow-følelser på wow-følelser, selv om svetten silte i de drøye 30 varmegradene.
Høydepunktet var nok den enorme San Felipe de Barajas, festningen som våker over byen og som har stått i mot et titalls angrep fra engelskmenn, franskmenn, nederlendere og pirater.
Cartagena er et must i Colombia.
| Les også: Cartagena – byen med den mørke historien.
| Les også: Komplett reiseguide og mine beste reisetips til Cartagena.
Bonus: Majestetiske Iguazú Falls
Da jeg skrev denne lille guiden, glemte jeg helt at jeg var i Brasil i 2015, som jo så absolutt tilhører Sør-Amerika. I forbindelse med den turen besøkte jeg et av verdens mest spektakulære naturfenomener, nemlig de majestetiske fossefallene Iguazú Falls.
En liste over favoritter i Sør-Amerika er selvsagt ikke komplett uten å få den inn på lista. Topp åtte blir dermed topp ni, men det får gå.
Iguazú Falls består av nesten 300 forskjellige fossefall der det høyeste er drøye 80 meter høyt. Fallene kan besøkes fra både den argentinske og den brasilianske siden, og man kan se de til fots, få ordentlig nærkontakt med vannmassene i en gummibåt eller rett og slett fly helikopter over.
Iguazú Falls bør definitivt stå på reiseruta di dersom du skal til Sør-Amerika.
| Les også: Klissvåt i Iguazú Falls.
| Les også: Reiseguide og mine beste reisetips til Iguazú Falls.
8 comments
Jeg har vært to turer i Sør-Amerika, i til sammen fem land, og har ikke besøkt et eneste av stedene du skriver om her! Haha, det betyr jo bare at jeg må tilbake til den delen av verden. Men det visste jeg jo egentlig fra før :-p
Hvafforno? Er det sant? Jeg kom på i går, etter jeg publiserte, at jeg helt hadde glemt Brasil. Iguazú Falls skal soleklart inn på denne lista, og det bør egentlig Rio de Janeiro også. Jeg må også tilbake til Sør-Amerika. Har Ecuador til gode. Og jeg må tilbake til Colombia 🙂
Tusen takk for disse fantastiske tipsene! Når det blir min tur til å loffe rundt i Sør Amerika, skal jeg definitivt besøkt alle disse. Machu Picchu har jeg jo forsåvidt besøkt da, men da har ikke samboeren – så jeg tar gjerne turen tilbake! Bildene dine sier i grunn alt!
Baaaare hyggelig! Enjoy, Sør-Amerika er fantastisk – som du jo vet fra før 🙂
Jeg har lagt min begeistring for Sør-Amerika. Da jeg fikk opplevd 3 uker i Peru i august 2015 var det en drøm som gikk i oppfyllelse. For et land, og for et mangfold. Machu Picchu er nok selvskreven på en hver liste, men Peru kan også vise til andeskondorer i Colca Canyon, marineliv ved Ballesta-øyene, Manu Nasjonalpark i Amazonas og fantastiske byer som Paracas, Arequipa og Cusco. Et magisk land! Har satt av Ecuador, Bolivia og Chile for neste tur til Sør-Amerika, og Potosí, La Paz og Patagonia som du nevner er satt av. En reise til disse disse landene bør også inkludere Galapagosøyene og Amazonas i Ecuador, Salar de Uyuni, Death Road og Amazonas i Bolivia, og Atacama-ørkenen og Torres del Paine i Chile.
Du har helt rett, Sør-Amerika er magisk. Fikk dessverre ikke fullt så god tid i Peru nå i sommer, og valgte å prioritere vekk Arequipa, Nasca, Ica etc til fordel for mer tid i Colombia. Det angrer jeg ikke på, for det er det beste landet jeg har besøkt hittil.
De er alle fantastisk flotte byer, og nå har du ingen grunn til å ikke utforske mer av Peru. Hvis du har mer flaks enn meg får du kanskje oppleve Nasca-linjene. Da jeg var der ble byen rammet av en sandstorm, og dette hadde ikke skjedd på 10 år. Men jeg fikk sett to figurer fra et utkikstårn rett før man ankommer byen.
Sør-Amerika virker som kontinentet som har absolutt alt, ikke rart det er så fasinerende. Colombia står nok for tur en gang senere, men det er jo så ufattelig mye å velge på et kontinent! Ønsker meg veldig Mount Fitz Roy, Los Glaciares og Valdes-halvøya (Argentina), Pantanal, Iguazú Falls, Rio de Janeiro og Manaus (Brasil).
Hadde egentlig tenkt Venezuela som førstestopp, men har blitt frarådet om da dra dit da det er svært utstabilt og høy kriminalitet. Det er ufattelig synd, for Venezuela har Andels Falls, Mount Roraima og Los Llanos. Får ha Venezuela som en bonus en gang!
Sør-Amerika har absolutt alt, så det er litt synd at flere nordmenn ikke reiser hit, egentlig. Jeg var der nå for fjerde gang i vår/sommer, og skal definitivt tilbake – om ikke med det aller første. Må oppleve litt annet også.
Jeg traff ei fransk dame på Påskeøya som hadde en sønn som bor i Venezuela. Der er det helt fullstendig kokos for tiden. Synd, for det skal visst være et usedvanlig vakkert land – litt likt Colombia sånn naturmessig.
Utover det har jeg vært alle stedene du nevner over med unntak av Manaus og Península Valdés. Patagonia er magisk. Høyst anbefalt.